Varg "Greven" Vikernes

Artikkelen er over 15 år gammel

De fleste husker ham i forbindelse med kirkebranner og drap på 90-tallet. Men internasjonalt er Varg "Greven" Vikernes minst like kjent som en pionéer innenfor black metal-musikken.

DEL

Av Eirik Langeland Fjeld

  • Født: Februar 1973
  • Het opprinnelig Kristian, men endret senere navn til Varg.
  • Brukte en tid artistnavnet "Count Grishnackh" og ble dermed kalt "Greven" i pressen. "Mine venner kaller og kalte meg ”Varg”, mine fiender kaller og kalte meg for ”Greven”, skriver han i et brev til bladet Mann i oktober 2002.
  • Var frontfigur i black metal-bandet Burzum, som regnes som pionérer innen sjangeren. Burzum har gitt ut fem plater: "Aske", " Det som engang var", "Hvis lyset tar oss", " Filosofem", "Daudi baldrs" og "Hlidskjalf".
  • Sto frem som satanist og tok avstand fra kristendom. Senere har han beveget seg i retning nazisme og rasisme. Via internett og et omfattende platesalg er "Grevens" nazistisk inspirerte tekster spredd til hele verden. Han har hele tiden vært svært opptatt av norrøn mytologi.
  • 10. august 1993 ble Øystein Aarseth, alias Euronymous i bandet Mayhem, drept med kniv i leiligheten sin i Oslo.
  • 16. mai 1994 ble Vikernes dømt for overlagt drap på Aarseth. Aarseth var en kjenning av Vikernes fra black metal-miljøet og var innehaver av platebutikken Helvete i Schweigaardsgate i Oslo.
  • Det er uklart hva som var motivet for drapet, men trolig dreide det seg om rivalisering mellom Vikernes og Aarseth om makt og innflytelse i black metal-miljøet.
  • Vikernes ble samtidig dømt for tre kirkebranner (Åsane kirke, Skjold kirke i Vindafjord og Holmenkollen kapell). Han ble dømt til 21 års fengsel for drapet og kirkebrannene.
  • En medskyldig forklarte til politiet at Vikernes tente på Åsane kirke fordi han var forbannet på Toppen Bech. Hun hadde ønsket alle en god jul på TV.
  • Tilsammen ble "Greven" dømt til å betale rundt 23 millioner kroner etter kirkebrannene.
  • Vikernes ble frifunnet for å ha tent på Fantoft stavkirke, som brant ned til grunnen natt til 6. juni 1992.
  • Siden 1993 har han sonet i Ila landsfengsel, Trondheim kretsfengsel, Bergen fengsel, Ullersmo fengsel og Borg fengsel.
  • I april 1997 ble ni personer siktet for å ha prøvd å hjelpe "Greven" med å rømme. Alle sakene ble henlagt.
  • Vikernes' mor, Inger Helene Bore, ble samtidig (april 1997) pågrepet og siktet for å hjulpet en gruppe nynazister. Hun skulle ha skaffet feltbekledning, hjelmer og skuddsikre vester til nynazistene. Hun overleverte også 100 000 kroner i kontanter til gruppen. Overvåkningspolitiet hadde avdekket at de samme nynazistene hadde planer om væpnede anslag mot flere samfunnsinstitusjoner, blant annet regjeringsbygningen.
  • Bore forklarte til politiet at hun hadde gitt nynazistene penger og materiell for at de skulle hjelpe sønnen å rømme fra fengselet.
  • Saken var kommet så langt i systemet at den var berammet for Bergen byrett i januar 1999. Men to uker før saken skulle starte, trakk påtalemyndigheten tiltalen tilbake og henla saken etter bevisets stilling.
  • Bore ble i november 2001 tilkjent 150 000 kroner i oppreisning, fordi hun var blitt uriktig siktet. Retten beskrev henne som en mor som ville hjelpe sin sønn, som hun følte led under soning av en langvarig straff han var uberettiget idømt.
  • De 18 millionene som vikernes ble dømt til å betale i 1996 har mer enn doblet seg i mars 2003.. Selv om han er blakk og fortsatt sitter inne til soning, påløper 12 prosent morarente årlig. I 2003 tilsvarer det 4,7 millioner kroner. Gjelden er nå på omlag 40 millioner kroner. - Jeg er ikke interessert i å betale et rødt øre. Jeg er uskyldig, sier Greven i et intervju med bladet Vi Menn.
  • Etter en dagspermisjon lørdag 25. oktober 2003 unnlot Vikernes å returnere til Borg fengsel i Tønsberg til avtalt tid, midnatt. Han ble av politiet etterlyst i Europa gjennom Schengen-samarbeidet. Det var da bare noen uker siden han var blitt overført til den åpne soningsanstalten.
  • Ett drøyt døgn senere ble han i en væpnet politiaksjon pågrepet i en bil på E6 utenfor Oslo. Bilens eier hevder at "Greven" truet til seg bilen med en pistol.
  • I tiden Vikernes var på rømmen, vurderte han å verve seg til Fremmedlegionen: - Han hadde ingen klar plan, annet enn at han ville vekk fra Norge, til et sted der han kunne leve uten å bli behandlet som spedalsk, på grunn av sin fortid. Derfor tenkte han på Fremmedlegionen, uttalte John Christian Elden i Aftenposten 31. oktober 2003.
  • I Kongsberg tingrett 16. april 2004 ble Vikernes dømt til fengsel i ett år og to måneder for å ha kapret en bil fra en 16-åring, besittelse av en AG3 og ammunisjon, hytteinnbrudd og for å ha unndratt seg fengselsstraff. Vikernes fikk mildere straff en aktors påstand om to års fengsel, fordi han ble trodd på at han ikke brukte våpen da han kapret bilen, men en lommelykt.
  • Vikernes har lenge publisert tekster på internett, gjennom medhjelpere på utsiden av murene. 13. februar 2006 skriver Aftenposten om en teskt som er datert 2004, men trolig lagt ut på internett i 2005. Her skryter "Greven" av drapet på Øystein "Euronymous" Aarseth i Oslo i 1993 og hvordan han angivelig drepte rivalen med ett, avgjørende hugg - ansikt til ansikt. Statsadvokat Bjørn K. Soknes var aktor i drapssaken i 1994. - Dette er jo langt, langt mer detaljert enn hva han fortalte i retten. Og delvis usant. Aarseth ble jo ikke drept forfra, sier han.

Kilde: BAs arkiv

Artikkeltags