– Vi glemmer dere aldri

MARKERING: Det var en verdig og fin markering da Birger Rådal, leder for Minneforeningen, åpnet en ny minnelund for de omkomne etter bombingen av Holen skole.

MARKERING: Det var en verdig og fin markering da Birger Rådal, leder for Minneforeningen, åpnet en ny minnelund for de omkomne etter bombingen av Holen skole. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Bombingen av Laksevåg: Åpnet minnelund og avduket bronseskulptur. Se historisk bildeserie!

DEL

Endelig fikk Holen-barna en verdig minnelund. – Dette betyr ufattelig mye, sier Annbjørg de Lange fra Minneforeningen.

Tirsdag var det 67 år siden allierte styrker bombet Laksevåg sønder og sammen. Verst gikk det utover Holen skole hvor 61 skolebarn mistet livet.

Flere hundre fremmøtte

I lenger tid har Minneforening av 4. oktober 1944 jobbet for å få en verdig plass å minnes sine falne skole- og klassekamerater.

Derfor var gårsdagen en helt spesiell dag for de hundretalls fremmøtte.

– Denne dagen betyr mye for oss. Mange av gravsteinene til de som mistet livet i bombene har blitt svært slitt og flere av gravene har blitt fjernet. Familie har jo begynt å falle fra, forklarer Annbjørg de Lange og Gunnar Lian fra Minneforeningen.

Nettopp derfor er de svært glad for at de fikk dette på plass nå.

– Det har vært en lang prosess. Egentlig står det i kirkeloven at det ikke er lov å anlegge minnesmerker inne på kirkegården. Men i den samme loven står det også at biskopen er den eneste som kan gi tillatelse til det, sier de Lange.

Ble begravd levende

Dermed vendte de seg mot biskop Halvor Nordhaug og ble bønnhørt.

De Lange og Lian, som var henholdsvis 13 og ni år den skjebnesvangre dagen, befant seg begge på Holen skole.

Annbjørg de Lange søkte tilflukt i naturfagshallen.

– Jeg ble begravd levende. Først fikk jeg utstoppede dyr og bøker over meg. Det var et voldsomt leven. Og så ble det helt stille. Døde barn griner ikke, sier de Lange sørgmodig.

De sier at det er mange som sliter med senskader etter tragedien den dag i dag. Mange sliter med skyldfølelse. Hvorfor overlevde de, og ikke sønnen til naboen?

Terrorangrepene 22. juli vekker til live gamle og vonde følelser.

– Den gangen ble alt tiet i hjel. Slik var det på den tiden. Vi skulle være glad vi var i live. Heldigvis er det annerledes nå. Utøya blir hyppig diskutert. Det er godt vi har lært, sier Lian.

– Gjorde at jeg kom veldig nære historien

Skulptør Arne Mæland fikk æren av å lage en bronseskulptur til minnelunden. – Den viser et barn som minnes sine døde kamerater, sier han.

– Det var en stor ære å bli spurt, sier Mæland.

Siden i sommer har han jobbet med å utforme skulpturen.

– Jeg fikk en veldig konkret henvendelse fra Minneforeningen på hvordan de så den for seg, forklarer han.

Men arbeidet med skulpturen gikk ikke upåaktet hen.

– Arbeidet gjorde at jeg kom veldig nære historien. Jeg fikk høre om barn som kom forseint til skolen – og dermed overlevde – på grunn av at de ikke hadde fått tak i sko i tide. Det var jo kamp om skoene den gangen, sier Mæland.

Tilstede under seremonien i går var også byrådsleder Monica Mæland, biskop Halvor Nordhaug og representanter fra Sivilforsvaret.

– Dette var en aldeles nydelig og verdig stund. Jeg synes at alle som har jobbet med minnelunden har gjort en fantastisk jobb, sier Arne Mæland.

Artikkeltags