Gå til sidens hovedinnhold

Vil droppe deler av «Barnas byrom»

Artikkelen er over 6 år gammel

Kommunen dropper å ruste opp lekeplasser i Fyllingsdalen, Ytrebygda, Fana og Åsane. Prosjektene blir kanskje gjenopptatt i neste budsjettrunde i 2016.

I 2012 lanserte daværende sosialbyråd Lisbeth Iversen «Handlingsplan for barnas byrom».

Planen inneholder en liste over 87 lekeanlegg i innbyggernes nærmiljø som skulle rustes opp eller rehabiliteres.

I perioden 2012 til 2014 ble det avsatt 90 millioner kroner til prosjektet.

Arbeidet med alle lekeplassene skulle startet innen 2015.

Hittil er kun fire av ti ferdig.

Byrådet har i sitt forslag til investeringsbudsjett for 2015-2018 valgt å prioritere bydeler med levekårsutfordringer.

Dersom dette budsjettet blir vedtatt i desember betyr det at prosjekter som ennå ikke er påbegynt i Åsane, Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda blir lagt på is.

– Det er dessverre slik at kommunens økonomiske situasjon har gjort det nødvendig å redusere noe på investeringsbudsjettet til dette formålet, sier sosialbyråd Eiler Macody Lund (Frp).

FULLFØRES IKKE

Planen er nå at alle prosjekter i handlingsplanen i Arna, Bergenhus, Årstad og Laksevåg skal fullføres i løpet av 2015 eller 2016.

– I øvrige bydeler er det slik at prosjektet foreløpig ikke vil fullføres. Det vil bli gjort en ny vurdering i neste budsjettrunde på hvorvidt man da kan finne rom for å gjenoppta prosjektet også i Fana, Fyllingsdalen, Åsane og Ytrebygda, sier Lund.

I økonomiplanen for 2015-2018 er det oppført 12,05 millioner kroner til «Barnas byrom» i 2015 og to millioner kroner i 2016.

Er dette et prosjekt som byråden ønsker å prioritere videre?

– Barnas byrom gir et etterlengtet og viktig løft for å sikre et godt leke- og aktivitetstilbud for barn og unge i Bergen. De gjennomførte tiltak er ferdigstilt med god kvalitet og levetid, og er i daglig bruk av fornøyde og aktive barn, sier byråden.

SKRIKENDE BEHOV

En rapport lagt frem i 2011 viste, med bakgrunn i krav til sikkerhet, et skrikende behov for utskiftninger og oppgraderinger av Bergen kommunes lekeplasser.

Hva tenker byråden om dette, dersom prosjektet ikke blir fullført i alle bydelene?

– Som nevnt tidligere er jeg innstilt på å løfte frem behovet for videre satsing i de berørte bydeler allerede i arbeidet med neste års budsjett. Det er ikke mulig å si noe om dette vil la seg gjøre. Det vil utviklingen i kommunens økonomiske situasjon påvirke i det kommende året.

– Men det er viktig å understreke at barn og unges lekeapparater bør ha en utforming med god kvalitet, god sikkerhet og med spennende og utviklende arealer, samt apparater, sier Eiler Macody Lund.

VOLDSOMT TRYKK

Så langt har 34 av 87 prosjekter på den originale planen i tilknytning til innbyggernes nærmiljø blitt ferdigstilt. I tillegg til har også kommunen fullført arbeidet med en lekeplass i Dragesmauet.

Planen inneholder også seks andre prosjekter som ikke ligger i direkte tilknytning til et nabolag. To av seks er ferdige.

– Progresjonen som var ønsket ved oppstart av prosjektet har vist seg å være noe ambisiøs og noe for stram, sier byråd Eiler Lund.

Rune Hesjedal, seksjonsleder ved park og byrom, forteller at det har tatt lenger tid enn ønskelig fordi det var et voldsomt trykk på prosjektet ved oppstarten.

– Å planlegge gode lekeplasser med godt innhold har tatt lang tid. Dersom vi skal følge lov om offentlige anskaffelser kan vi ikke bare plukke ut hvilket som helst lekeapparat i katalogen. Dette må ut på anbud, noe som fører til at det tar tid før man treffer en endelig beslutning, sier Rune Hesjedal.

Styreleder for Sydnes og Nøstet vel uttalte til Bergensavisen at kommunen hadde byttet ut noen lekeapparater som beboerne ikke var fornøyde med.

– Det hender at vi mottar innspill fra nærmiljøet, og at de likevel ikke blir fornøyde med de lekeapparatene som er anskaffet. Vi må ta hensyn til ulike sikkerhetskrav, og av og til innfrir ikke lekeapparatene som ønskes disse. Derfor må vi noen ganger sette på plass noen andre, sier seksjonslederen.

FORNØYD

Sjef for Grønn etat, Sissel Lerum, forteller at de har prioritert kvalitet høyt ved de ferdigstilte prosjektene.

– Dersom man ser på lekeplasser fra 1950 eller 1960-tallet, og faktisk helt til ut på 1990-tallet, er de veldig likeformet og ensartet. En firkantet sandkasse, en disse, og et lite apparat.

– Det vi har gjort i de ferdigstilte prosjektene er å gå mye lenger. Vi tar utgangspunkt i selve plassen, tenker funksjon og estetikk og har hatt tett dialog med nærmiljøene. Nyskaping av nye lekeområder er et seriøst og viktig arbeid, sier Sissel Lerum.

– Har dere vært for ambisiøse?

– Nei, jeg synes ikke vi har vært for ambisiøse i forhold til hva vi har gjort på de ferdigstilte lekeplassene. Vi har ingen planer om å vike for kvalitetskravene, sier etatsjefen.

Sissel Lerum er veldig fornøyd med den jobben som har blitt gjort frem til nå.

– Det er noe jeg er stolt av, sier Sissel Lerum.

Kommentarer til denne saken