I 2018 dro Oda Sofie Magnussen til Thailand for å bli utdannet tatovør, før hun vendte hjem og aspirerte hos Leading Light Bergen.

Derimot kriblet reiselysten. Nå har 27-åringen åpnet eget tatoveringsstudio på Bali.

Selv om det er hardt å starte opp en selvstendig bedrift, gir det meg en helt ny frihet. Jeg har alltid vært en som mener en burde jobbe for å leve, og ikke leve for å jobbe, sier bergenseren.

Fra smertehelvete til paradisøy

Drømmen om å åpne sitt eget studio, har Magnussen båret på en stund. Det er det hun har spart til.

Men en skal ikke lenger tilbake enn til tidlig 2021 at det virket helt urealistisk.

– Jeg har hatt kroniske smerter, spesielt i ryggen, i flere år. Til slutt sa kroppen stopp, og jeg ble sykemeldt i en periode fra jobben hos Leading Light.

27-åringen omtaler seg som svært ansvarsbevisst, og synes det var vanskelig å være sykemeldt.

– Jeg har alltid presset meg, og vært opptatt av å oppnå de ambisjonene jeg har for meg selv. Men til slutt måtte jeg innse at det ikke gikk. Det var dager jeg fysisk ikke klarte å stå opp av sengen, forteller hun.

– Jeg mottok ikke støtte fra Nav, og måtte da også se på at sparepengene ble tappet av bare det å eksistere. Til strøm, husleie, mat, og så videre, tilføyer hun.

Noe av det vanskeligste med kroniske smerter, mener hun er at de ikke er synlige:

I mitt tilfelle heller ikke forstått. Smertene har gjort meg mer interessert i hvordan vi fungerer mentalt, fysisk og spirituelt – og hvordan det hele henger sammen.

Da jeg backpacket i 2018, utforsket jeg flere former for alternativ behandling. Jeg tok blant annet yogalærerutdannelse i India og utforsket flere former for plantemedisin, hvilket jeg synes har har hjulpet mer enn tradisjonell behandling, tilføyer hun.

Et nytt syn på livet

Hun forteller at en kombinasjon av tradisjonell og alternativ behandling samt tankesett, har gjort at hun evner å forstå smertene bedre:

– Jeg ble mer bevisst på hva som har skapt stresset som har gjort meg anspent, og som forplantet seg i fysiske smerter.

Denne forståelsen har endret hennes innstilling og tanker om livet generelt, hvilket hun deler i sine kanaler på sosiale medier.

– Med tiden har jeg lært å forstå hvor mye psykisk og fysisk smerte samt stress påvirker hverandre. Det er noe jeg gjerne videreformidler på sosiale medier. Det har gjort meg mer bevisst på egne tanker og handlinger, sier hun og konstaterer:

– Jeg har endret hvordan jeg lever. Jeg vil ikke kunne trives best, eller prestere best i et rotterace. Slik passer atmosfæren på Bali meg mye bedre. Her er det ikke om å gjøre mest, men å se verdien i det en gjør.

Livet på Bali

Det var med denne bevisstheten Oda Sofie Magnussen gjorde drastiske valg, samtidig som hun jobber med å holde i sjakk det hun betegner som et smertehelvete. Hun sa opp jobben i Bergen, bestilte enveisbillett til Bali og satset sparepengene på eget tatoveringsstudio

– Hvordan føles det?

– Fantastisk, men noe skremmende. Mens jeg i Bergen hadde ventelister med personer som ønsket tatovering fra meg, må jeg jobbe mer for det her. Jeg bruker sosiale medier og jungeltelegrafen til å markedsføre. Jeg åpnet 1. desember, og tror ikke det er lenge til jeg går i pluss. Samtidig kan jeg strukturere min egen hverdag med trening og det å nyte Bali slik jeg ønsker.

– Hvordan reagerer folk når du forteller at du er tatovør?

Noen reagerer på at jeg har få tatoveringer, men så ser de at jeg har hele ryggen tatovert. For meg handler det personlig ikke om hvor tildekket man er med tatoveringer, som gir en kredibilitet som tatovør. Jeg liker å ta meg tid til å tenke gjennom hva jeg dekorerer kroppen min med.

«Tenk når du blir eldre»

Flere av spesielt eldre generasjoner har hatt en viss holdning til hvorfor så mange velger å tatovere seg, mener hun

– Tatoveringer er som kunst en ypperlig måte å uttrykke seg på. Som tatovør er det nettopp det jeg prøver å få frem. Heldigvis er tiden med kommentarer som «tenk når du blir gammel, eller får barn» mer eller mindre forbi.

På spørsmål om hun noen gang vil flytte hjem til Bergen, nøler hun med å svare.

– Familie og venner håper selvsagt det. Men jeg foretrekker livsstilen i Asia og er ikke lenger hun som alltid skal ha kontroll, planlegge og presse seg til det ytterste, og har det derfor mye bedre nå. Målet for 2022 er å få studioet til å gå med profitt, og fokusere videre på helsen.

– Om jeg flytter og ikke forlenger arbeidsvisumet på to år, er det i første omgang ikke nordover, konstaterer hun.

Bildeserie

Odas verk