Prisen på råvarer, frakt, lønn og produksjon øker for matprodusentene. Det fører til at prisen på matvarene i butikkhyllene presses oppover, og at du som forbruker får svekket kjøpekraft.
1. februar er det varslet at gjennomsnittsprisen på dagligvarer vil gjøre et nytt byks oppover.
– Mat er en nødvendighet, og det er vanskelig for forbrukerne å vri seg unna prisøkningen. Det er vel bare to strategier: Å konsumere mindre, eller å kjøpe billigere varer, sier Alexander Schjøll, forskningsleder ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
Schjøll forventer at folk flest må kutte ned på andre utgifter som fritidsaktiviteter og feriereiser, og han har en bønn til bransjen:
– Til dere som skal sette opp prisene. Prøv å skjerme de mest nødvendige varene som melk og brød. Dere kan heller spre prisøkningen utover på andre varer, sier han.
Les også
Prishopp på flere populære dagligvarer: – Vi har ikke noe annet alternativ
Prishopp på flere populære dagligvarer: – Vi har ikke noe annet alternativ
– Lite transparent
Andreas Ørpetveit jobber på NHH sitt Institutt for foretaksøkonomi.
– Dagligvarenæringen er lite transparent, så man vet ikke helt sikkert hvor økningen i prisene kommer fra. Man vet ikke om hvert ledd i produksjonskjeden legger på litt ekstra for å tjene penger. Næringen skulle vært mer transparent, mener han.
Ørpetveit spår at matvarene som vil øke mest, er dem som er mest energikrevende å produsere.
– Jeg kan tenke meg at det nå vil selges mer av de billigste produktene. At kundene vil se mot de billige produktene, i stedet for å redusere konsumet sitt.
Går på helsen løs
I oktober publiserte Nordea en undersøkelse gjort av YouGov. Ifølge den svarer nær fire av ti nordmenn at de har fått svekket livskvalitet som følge av kostnadsøkninger.
– Slik blir ditt liv i 2023
Av disse har 66 prosent opplevd stress på grunn av de økte kostnadene, mens 40 prosent oppgir at de har fått søvnproblemer. I denne gruppen svarer også 59 prosent at de har fått begrenset sitt sosiale liv, og 25 prosent får en følelse av skam.
– Jeg blir litt bekymret
– Jeg tror vi bare må bite tennene sammen i noen måneder til, sier forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, til BA.
Hun forventer at bedre tider vil komme når inflasjonen forhåpentligvis stabiliserer seg, og den forventede lønnsveksten slår inn.
– Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt bekymret med tanke på prisøkningen som kommer. Mange husholdninger er allerede svekket, og nå skal prisene enda høyere.
Incedursun sier at hun er særlig bekymret for lavinntektsfamilier.
– Jeg frykter at man kan få en økning i fattigdomsproblematikken som vi nå har i Norge. Det vil komme en tøff periode fremover, men det kommer til å bli bedre, sier hun.
– Skaff deg oversikt
Onsdag skrev BA at enkelte kjøttleverandører spår prisene opp hele 20 prosent.
– Det er galskap. Folk har ikke råd til dette lenger, sa Solveig Palm Eliassen til BA utenfor en dagligvarebutikk i Fyllingsdalen.
Raser mot pris-galoppen: – Galskap. Folk har ikke råd til dette lenger.
Forbrukerøkonom Incedursun har en klar anbefaling til folk flest.
– Gå gjennom nettbanken din. Sett av en time, og se over hva du har brukt penger på de siste månedene. Da får du skikkelig oversikt over forbruket ditt, sier hun.
– Da ser du kanskje at, «oi» her har jeg gått innom Kiwi og Narvesen ti ganger på en uke. Og så kan du regne ut hvor mye penger du bruker på unødvendige ting. Å bli mer bevisst på hva du bruker penger på, hjelper for å få ned forbruket.
Se hvor mye de tjener på maten du handler
– 1200 kroner i måneden
Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank, har også regnet på den forventede prisveksten.
– Dagligvarekjedene varsler en økning for dagligvarer på rundt ti prosent. For en familie med to voksne og to barn på mellom seks og ni år, vil det tilsi en økning på rundt 1200 kroner i måneden, sier hun.
Utregningen er da basert på tall fra SIFOs referansebudsjett med et forbruk for denne husholdningen på 12.130 kroner i måneden.
Tror rentene vil ramme hardest
Selv om matvareprisene skyter i været, er det noe annet som Olsen mener vil utgjøre en større belastning for husholdningene.
– Jeg tror uansett at det er renteøkningene som vil ramme mest av alt. Norges Bank varsler at renten skal økes igjen i mars, og det er først nå vi skal leve et helt år med dette rentenivået, altså at vi får full effekt av alle renteøkningene. For husholdninger med boliglån kan det bli tøft, spår hun.
Kraftig prishopp på smør – økte over dobbelt så mye i butikkene som i innkjøp
– Forventet gjennomsnittlig lønnsvekst er ifølge Norges Bank på 4,7 prosent, mens forventet gjennomsnittlig prisvekst er på 4,8 prosent for 2023. Ergo vil reallønnsveksten ligge på minus 0,1 prosent. Kostnadene blir altså spist litt opp av forventet lønnsøkning, sier forbrukerøkonomen til BA.