– Viktig å fremme skaperkraften

– Veksten i norsk økonomi vil komme ifra små og mellomstore bedrifter, sier Tor Aase Johannessen ved NHH. Han er faglig ansvarlig for det svært populære forkurset ved Gründerskolen på NHH.FOTO: KAREN BRU

– Veksten i norsk økonomi vil komme ifra små og mellomstore bedrifter, sier Tor Aase Johannessen ved NHH. Han er faglig ansvarlig for det svært populære forkurset ved Gründerskolen på NHH.FOTO: KAREN BRU

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– Det er gründere og innovatører som vil skape veksten i norsk økonomi fremover, men da må det legges til rette for det.

DEL

Det sier Tor Aase Johannessen, førsteamanuensis ved NHH, som til daglig er faglig ansvarlig for forkurset til Gründerskolen i Bergen. Et kurs han mener er spesielt viktig i dagens økonomiske situasjon.

For faktum er: Oljeprisene er på et dramatisk lavt nivå, det er nedbemanning overalt og i de fleste bransjer. Boligprisene er i ferd med å kjølne, og ekspertene er stort sett skjønt enige om at vi må stramme livreimen fremover.

– Det som er kritisk, er alle de menneskene som mister jobben sin på grunn av nedgangen i oljenæringen, sier Johannessen og sier at heldigvis er det veldig mange av dem som har en bakgrunn og utdanning som gjør at de kan få jobb i andre næringer.

– Det er positivt. Men nedgangen i oljeprisen har vært dramatisk, og det er vel tvilsomt om prisen kommer opp igjen på kort sikt.

Muligheter for vekst

Samtidig: I disse usikre tidene ligger det også enorme muligheter for vekst, mener Johannessen.

– Vi har satset veldig på oljeindustrien, men det folk ofte ikke tenker over er at vi har en maritim- og marin industri, som heter oppdrettsnæring, sier han og viser frem bilde hvor det står at en oppdrettslaks er mer verdt enn et fat med olje.

– Det gir faktisk et veldig godt bilde på hva det er vi er inne i.

Johannessen påpeker at selvsagt har oppdrettsnæringen vært igjennom kriser, men ikke på den samme måte som oljeindustrien nå er.

Dessuten har Norge klart å skaffe seg et veldig stort fortrinn når det gjelder fiskeoppdrett i forhold til andre land.

– I det hele tatt er norsk oppdrettsnæring, etter min oppfatning, kanskje den mest innovative i øyeblikket. Oljeindustrien er mindre innovativ, sier Johannessen og påpeker at det sistnevnte gjør er å bore etter olje, og finner de den så lager de anlegg for å laste den opp.

– Og det er noe som har vært i mange år. Mens oppdrettsnæringen er ganske ny.

Etterspør gründere

Johannessen er opptatt av å ikke fokusere altfor mye på alle fallgruver en kan oppleve på veien mot eget firma for sine studenter.

– Mange studenter og andre unge mennesker vil gjerne vite mer om innovasjon og entreprenørskap. Noen kanskje for å etablere sin egen bedrift, eller være forberedt på å jobbe i en gründerbedrift, sier Johannessen.

Han trekker gjerne frem et sitat fra Idar Vollvik, som en gang sa: «Da jeg ble gründer var jeg glad for at jeg ikke hadde noen utdanning, men etter at jeg ble gründer, var jeg lei meg for at jeg ikke hadde det.»

– Det er godt sagt, for en av farene for studentene er at vi lærer dem altfor mye om hva som kan gå galt. Vi sier «det og det må du ikke gjøre og har du underskudd der, så er det ditt og datt», sier Johannessen.

Han forteller at for mange sånne tanker gjør at studentene blir så redde for å etablere sin egen bedrift, at de ikke gjør det.

– Jeg spør studentene på gründerskolen hvert eneste år om de har tenkt på å etablere sin egen bedrift. Da svarer mange «ja», men når jeg spør som de faktisk kommer til å gjøre det, svarer de «nei».

Grunnen til det er såre enkelt, påpeker Johannessen. Når en starter egen bedrift vil de første årene være beintøffe. Det harmonerer dårlig med at når studentene er ferdige med studiene, så skal Statens Lånekasse ha tilbake sine penger.

Johannessen har tatt dette opp med både Arbeiderpartiet og Høyre. Han har lansert et forslag der det kan la seg gjøre å forlenge tilbakebetalingstiden, eller gjøre større deler av lånet om til stipender.

Dette har partiene tatt opp med sine respektive programkomiteer, men svaret er «nei, det blir for dyrt».

– Og så står man der og roper på at man må få flere gründere, men når studentene ikke får noen lettelser er, det jo klart at mange velger dette bort, påpeker en engasjert Johannessen.

Populær gründerskole

Johannessen forteller om svært stor interesse for Forkurset til Gründerskole. Gründerskolen er et samarbeid mellom Senter for Entreprenørskap ved Universitetet i Oslo og mange av landets universiteter og høyskoler.

Forrige helg var første av fire samlinger på forkurset som strekker seg over tre måneder. Her fikk studentene treffe ulike gründerbedrifter som de skal jobbe med i tiden fremover.

– Vi hadde faktisk 106 søkere til 30 studieplasser, så at dette er populært er det liten tvil om.

To måneder etter at studentene er ferdige med forkurset drar de til utlandet for ti til tolv uker for andre del av programmet.

– Da kan studentene velge mellom San Francisco, Boston eller Singapore, sier Johannessen.

Her får studentene, i tillegg til undervisning, jobbe i gründerbedrifter som er utvalgt av Innovasjon Norge.

Vekt på innovasjon

Tidligere har deltakerne på gründerskolen vært svært NHH-dominert, til tross for at kurset er åpent for studenter ved andre utdanningsinstitusjoner.

Gründerskolen sentralt har et prinsipp om at en gruppe studenter ikke skal bli uforholdsmessig stor i forhold til studenter fra andre skoler.

– Det har nå ført til at det er mange fra NHH og økonomisk/administrativ utdanning som blir satt litt på sidelinjen i forhold til deltakelse.

Derfor satte Johannessen for tre år siden i gang med planlegging av et nytt kurs for NHH-studenter, som skal arrangeres ved University of California i Berkeley.

– For at programmet ikke skal oppfattes som et plagiat, legger vi vekt på innovasjon. Hvordan skaper man innovasjon, hvordan bruker man den og ikke minst: Hvordan skal man kommersialisere innovasjon.

En rekke faglig høyt kompetente personer, samt en del representanter fra næringslivet i Silicon Valley har sagt seg villig til å forelese for de norske studentene.

Kurset vil gi samme antall vekttall som det gründerskolen gir, og har plass til 40 studenter.

– I forrige uke fikk vi godkjennelse på betalingsmodellen vi ønsket å bruke på kurset, så vi satser på å få programmet på luften allerede i år.

For, det er ikke å underslå at USA har blitt forferdelig dyrt for utenlandsstudenter.

– Fra mars i fjor til januar i år har dollarkursen gått opp med en krone og 25 øre. For et program som dette er det klart at det gir store utslag.

Studenter ved gründerskolen bruker fort 60 000 kroner av egne midler for å kunne gjennomføre oppholdet.

– Men de er veldig motiverte, og vi er veldig glade for at de gjør dette, for de har virkelig igjen for det, både praktisk og faglig.

Hvilke råd har Johannessen til de, som til tross for usikre tider, gjerne vil teste ut en forretningsidé, og kanskje skape sin egen gründerdrøm?

– Test det ut på familie og venner, det er en viktig informasjonskilde.

Johannessen påpeker at mange kanskje er redde for å bli ledd ut, og da kan det være en myk start å snakke med dem som er nærmest.

– Hvis familien sier at dette er helt på trynet, kan det fremdeles være mulig å gjøre noe med ideen, men de er en fin førsteskanse. Det er jo også sånn at de rareste ideene kan bli de mest lukrative, sier han.

– Det er også lurt å henvende seg til dem som er potensielle kunder med en prototyp av det du vil tilby. Hvis ikke dette er interessant for dem, har du fått svaret ditt allerede.

Johannessen forklarer at det er dette som kalles «lean startup» og kan være svært fornuftig å gjøre før en gaper over for mye.

– Du kan også kontakte Connect Norge, de har noe som kalles «Springbrett», der du kan teste ut ideen din for et panel.

Johannessen smiler, forteller at selv har han sittet i slike panel en rekke ganger.

– Jeg har litt dårlig samvittighet, for det var en som ville lage en elektrisk motorsykkel, begynner Johannessen før han skyver brillene ned på nesetippen og titter over med glimt i øyet.

– Da sa jeg «hvorfor tror du unge menn kjøper motorsykkel. Det er ikke for å være lydløse», ler han.

Våg å satse

Neste steg blir å kontakte Innovasjon Norge, som har solide støtteordninger. Hvis de tenner på ideen kan du få god hjelp videre.

– Der kan du få et beløp som gjør at du kan gå videre med ideen. For en viktig del av denne prosessen er, om mulig, å få ideen patentert.

– For å patentere ideen må en ha en prototyp, dette er selvsagt vanskelig hvis det er snakk om en tjeneste, da denne ikke kan tas og føle på.

Johannessen sier at tradisjonelt vil ingen finansinstitusjoner gi deg fem øre hvis det ikke er mulig å patentere ideen. Han understreker at samtidig som det er lurt å gjøre et godt forarbeid før en satser på gründertilværelsen, bør en også satse hvis troen på produktet er sterkt nok.

– En må våge, og satse hvis troen er der. Ellers blir det med drømmen, sier Johannessen og forteller om den tyske filosofen som gikk rundt og lurte på om han skulle fri til sin venninne.

– Da han etter tre og et halvt år endelig hadde bestemt seg, hadde hun vært gift med en annen i tre år og hadde to barn ...

Artikkeltags