Forfang lå på delt 2.-plass, sammen med polske Kamil Stoch, etter den første omgangen da han hoppet 106 meter. Mens Stoch hoppet seg ut av pallen, hoppet Forfang 109,5 meter og sørget for at han beholdt plassen etter at finaleomgangen var unnagjort.

Men det skulle bli to norske OL-medaljer i hoppbakken denne kvelden. Robert Johansson smelte til med et kjempehopp på 113,5 meter i finaleomgangen. Han utnyttet oppdriften nedover unnarennet og satte et passe godt nedslag. Dermed hoppet han seg opp til bronse fra 10.-plassen han hadde etter den første omgangen.

Tyske Andreas Wellinger vant etter å ha ligget på 5.-plass etter første omgang. Tyskeren landet på 113,5 meter og ble belønnet med 259,3 poeng sammenlagt.

Forfang og Johannson endte på henholdsvis 250,9 og 249,7 poeng.

Den polske duoen Stefan Hula og Kamil Stoch, som hoppet sist i finaleomgangen, måtte nøye seg med 5.- og 4.-plass.

Surt og kaldt

Det var både surt og kaldt i bakken da hopperne skulle gjøre opp om medaljene lørdag. I tillegg blåste det fra alle kanter, noe som førte til at konkurransen drøyde ut i tid, ettersom flere hoppere ble tatt av bommen mens man ventet på bedre forhold.

Daniel-André Tande hoppet seg opp fra 13.- til 6.-plass med et hopp på 111 meter i finaleomgangen.

Andreas Stjernen endte på 15.-plass etter hopp på 104 og 103,5 meter. Han var mer fornøyd med Forfang og Johansson enn han var med egen innsats.

– Det var helt fantastisk, det er skikkelig stort, sa Stjernen om sine lagkameraters prestasjon.

– OK, men ikke bra nok

Stjernen hadde nesten regnet med at Forfang skulle klare pallplass etter 2.-plassen etter første omgang, men to var i overkant av hva han turte å håpe på.

– Det var over all forventning, sa Stjernen.

Sine egne hopp var han derimot ikke like godt fornøyd med.

– Det er OK, men ikke bra nok. For det var ikke langt nok til å henge med, sa Stjernen og la til at han må forsøke å nullstille seg før konkurransen i stor bakke.

– Tidenes renn i normalbakke

Hoppsjef Clas Brede Bråthen kan ikke huske å ha sett et bedre renn i normalbakke.

– Det føles uvirkelig, men heldigvis er det virkelig. Jeg er stum av beundring for den gjengen med hoppere vi har med her. Og mange av de andre viste også fantastisk skihopping, sa Bråthen til pressen etter rennet.

– Dette var tidenes renn i normalbakke, det mener jeg er viktig å få fram. Det har aldri blitt levert mer spektakulær skihopping enn dette. Lengdene her i dag slår lengdene i OLs storbakke i 1984, kanskje til og med i 1988. Det sier vel det meste. Guttene hopper helt utpå flat mark og setter nedslag, legger han til.

Han mener prestasjonene er spesielt sterke på grunn av det kalde været.

– Jeg har aldri vært med på noe kaldere enn dette. Jeg har vært på Finnmarksvidda på påskeferie i minus 30 grader, men det var for rene badstua å regne sammenlignet med dette, sier Bråthen.

Han ser lyst på fortsettelsen i vinterlekene.

– Vi liker jo å tenke at vi er best i de store bakkene. Så kommer vi hit til liten bakke og er så til de grader med å dominere. Vi har tre mann blant de seks beste. Og så må vi ikke glemme at vi stiller et lag med bare OL-debutanter. Det er helt rått, sier hoppsjefen.