Gå til sidens hovedinnhold

Om man skal holde Norge ansvarlig, bør man se på nåtiden og ikke fortiden

Det er ikke et diffust historisk ansvar for det danske slaveriet, som bør stå i sentrum i for et oppgjør med Norge som «godhetsnasjon».

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra et halvt-islandsk perspektiv har det alltid sett litt jålete ut når nordmenn prøver å påberope seg ansvaret for det såkalte dobbeltmonarkiet Danmark-Norges forbrytelser. Det er litt sånn: Vi var også med på slavehandelen, vi var også en del av stormaktene i Europa!

Som Marianne Solberg skriver i dagens Klassekampen:

«Danmark-Norge er en konstruksjon, ingen stat. Danmark var et enevelde, hvor Norge var en koloni, i Holbergs retorikk. Argumentasjonen om norsk deltagelse baserer seg i stor grad på Norge som en selvstendig part, som del av et dobbeltmonarki. Dette er temmelig misforstått. ‘Tvillingriket’ er et begrep brukt av eneveldets konge, altså av overmakten, som del av en undertrykkende omtale. Å bruke begrepet for å ansvarliggjøre forholdet i slavehandelen er misvisende.»

For å ta forholdet jeg kjenner best, nemlig danskenes framferd på Island. Den hadde brutale konsekvenser. På 1700-tallet planla de danske herrene å tvangsflytte alle arbeidsføre som var igjen på øya til Finnmark eller Jylland, og la resten være igjen for å dø. Da var landet i så dårlig forfatning at islendingene holdt på å dø ut. Det danske Islandscompagniet, som på et tidspunkt var blitt så rikt at kongen måtte låne penger av dem for å gjenreise København etter en brann, monopoliserte all handel fra øya. Tenk over det neste gang du er på Islands brygge! Så seint som i 1905 ble islendinger stilt ut i tivoli i København som del av en menneskedyrehage.

Les også

Ja, Thormøhlen var en skurk. Hva så?

Men det gir vel ingen mening å holde Norge ansvarlig for denne lidelseshistorien. Norge var, som Island, en koloni under Danmark, selv om nordmenn ble mye bedre behandlet enn islendingene.

Slik er det jo også med slavehandelen. Den ble styrt fra København. De som deltok fra «norsk» side var enten kongens menn i Norge eller rett og slett ikke norske i det hele tatt. Jørgen Thormøhlen, som det er mye snakk om nå, var for eksempel dansk-tysk. Han tjente seg rik i Bergen, men neppe som tjuagutt, snarere som en representant for den danske kolonimakten.

Hva er vitsen med å mase om dette? I alle fall ikke å undervurdere verken norsk rasisme eller Norges deltakelse i moderne imperialisme. Poenget er heller å vise at i den grad man skal holde Norge ansvarlig for forbrytelser rundt i verden, så bør man se på nåtiden og ikke fortiden. Bombingen av Afghanistan og Libya, norske statsselskapers korrupsjonsdrevne framferd i fattige land, den norske uviljen mot å slippe inn mennesker på flukt.

Les også

Behold navnene og sørg heller for å informere

Det er dette, og ikke et diffust historisk ansvar for det danske slaveriet, som bør stå i sentrum i for et oppgjør med Norge som «godhetsnasjon».

Kommentarer til denne saken