Gå til sidens hovedinnhold

Ønsker vi å straffe barn?

En av vårens viktigste debatter handler om Norge skal avkriminalisere bruk av narkotika.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For en del år siden var vi på toppen i Europa over overdoser og narkotikarelaterte dødsfall. Kriser gir ofte nye muligheter, Norge søkte kunnskap for å meisle ut en ny rusmiddelpolitikk, blant annet med å se til Portugal. For 20 år siden befant landet seg i en overdosekrise og innførte radikale rusmiddelpolitiske endringer.

Den portugisiske situasjonen var imidlertid forskjellig fra den norske: diktaturets fall i 1974 åpnet Portugal mot et Europa hvor eksperimentering med narkotika var en del av ungdomskulturen. Portugisiske soldater vendte hjem fra koloniene med et uttalt narkotikaproblem. Portugal utviklet et stort problem med injisering av heroin. Avhengighet, hivsmitte og overdosedødsfall rammet langt inn i middelklassen og regjeringsapparatet.

Politikernes løsning var radikal og omfattende; lovendring og et skifte fra straff til hjelp ble kombinert med oppbyggingen av rusbehandling, skadereduserende arbeid og forebyggende strategier som fokuserte på ungdom i risiko.

Selv om høye overdosetall var en av begrunnelsene bak en rusreform i begge land, så skiller situasjonen i Norge i dag seg vesentlig fra slik det var i Portugal. Derfor er det viktig at en norsk rusreform tuftes på en norsk kontekst. Vi har et godt utbygd helse- og velferdsapparat sammen med tilbud om informasjon og veiledning bygget på kunnskap og evidens.

Rusreformen medfører at bruk av narkotika fortsatt er ulovlig, men virkemidlene skal overføres fra justis- til helsesektoren. Hjelp skal erstatte straff, i tråd med det som kjennetegner humanitær tenkning i norsk politikk og som man også finner bred støtte for i kunnskapen vi har om hva som virker. Men – og det er et stort MEN. Mens det ser ut til å være bred enighet om å gå fra straff til hjelp overfor rusmiddelavhengige, er det uenighet om hva som er den beste måten å nærme seg unge.

Mange ser ut til å mene at straff og kontroll er gode virkemidler overfor sårbare ungdommer i det forebyggende arbeidet. Med det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag er det ikke noe som tilsier at straff har suksess som virkemiddel for å forebygge narkotikabruk. Heller motsatt; straff bidrar til stigmatisering, hemmelighold og utenforskap.

Les også

Bry deg om barnet sin kvardag på nett

Når det kommer til debatten om bruk av rusmidler kan det se ut til at vi mister perspektivene og glemmer den potensielle styrken i norsk politikk. Internasjonalt er vi kjent for ivaretakelsen av barns rettigheter ved å gjøre bruk av fysisk avstraffelse ulovlig mange år før de fleste andre land.

La oss utforme en positiv norsk rusreform, bygget på humanitet, likhet for loven og enkeltmenneskets rettigheter. En modell med veiledning, råd og hjelp basert på dialog og respekt. Det er byggesteiner for å møte barn og unge, enten det gjelder utfordringer med spiseforstyrrelser, psykiske vansker eller rus.

Da Portugal endret sin lovgivning, styrket de tjenestene og økte ressursene til ungdom i risiko. Det må også Norge gjøre. Det er i denne konteksten at rusreformen ønskes velkommen!

Les også

Åtte rushistorier er inspirasjonen bak dette AFK-verket: André sin er en av dem

Kommentarer til denne saken