Gå til sidens hovedinnhold

Ord betyr mye

Men er det en som er uenig, er det mannen som onsdag forlot Det hvite hus.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ruth Bader Ginsburg sa det. Jonas Gahr Støre sa det i en kronikk angående stormingen av kongressen. Men er det en som er uenig, er det mannen som onsdag forlot Det hvite hus.

Trumps kommunikasjonskanal har ført til kaos og motsetninger. Pulsen har i løpet av de siste årene blitt høyere for hver tweet publisert, og grøften gravd dypere mellom det amerikanske folk. Det er i hvert fall tydelig at ingen fortalte ham at lyving er stygt i oppveksten.

Hva skjer egentlig når ord og sannhet ikke lenger holder hender, men tvinges fra hverandre? Jo lenger fra hverandre de går, desto mer spillerom får løgnen.

I dag er det ikke lenger sant, det vi vokste opp med. Man blir ikke straffet av å lyve, man får derimot formidlet budskapet sitt, sant eller ei, til et stort publikum. Og slik har Trump suksessfullt spredd ordet, sant eller ei.

Etter stormingen av kongressen viste NRK klipp fra intervju med norske Trump-supportere. Jeg husker at én av dem nevnte at man burde se bort ifra alt Trump sa, men se på de «faktiske» resultatene til den daværende presidenten. Jo da, det finnes små seire her og der. Men det jeg bet merke i, var argumentet om at ordene kunne neglisjeres med god samvittighet. Retorikken til Trump hadde ingen betydning i hans øyne. Hvorfor?

For noen år tilbake holdt Faktisk.no som driver med uavhengig faktabasert journalisme et foredrag på den videregående skolen jeg gikk på. De viste oss et bilde av en falsk lottomillionær, som angivelig hadde vunnet en stor sum penger ved å støtte en bestemt butikk. Et lett googlesøk kom til å løse saken, tenkte vi. Det stemte ikke, og moralen var at løgner ikke alltid er like lette å gjennomskue som vi tror.

Etter stormingen publiserte Faktisk.no artikkelen «Konspirasjonsteorier førte til dødelige opptøyer». I artikkelen trekkes det blant annet frem at Trumps aggressive retorikk har inspirert konspiratorikere og fanatikere i USA. Det skal forresten poengteres at ekstreme grupper (les: med fokus på uttalelser) eksisterer i Norge også, for å nevne Sian blant de mest omtalte.

Trumps måte å kommunisere på, en utradisjonell tilnærming beskrevet med hans ord, kan i mine øyne sies å ha like stor slagkraft som antall privateide håndvåpen i USA. Uten dem ville ingen ha stormet Kongressen. Eller ha drukket Antibac.

Les også

Vi skulle surfe internett, ikke drukne i det

Igjen lurer jeg på hvorfor ord får lov til å neglisjeres, adskilt fra handlinger. Har ordene vi sier så liten påvirkning?

Ord i det daglige betyr noe fordi ord er håp, kjærlighet og trøst. De er motiverende ord fra håndballtreneren når man ligger under i pausen. De er kjeft fra foreldre når man ikke har vært der for vennene sine.

Men de kan og være vanskelig å forholde seg til. Ord kan svelges lettere for noen, og spyttes ut like fort for andre.

Arv og miljø, oppvekst og bydel påvirker selvsagt hvordan vi forholder oss til språk. Men glemmer vi at vi i bunn og grunn er ganske like? At problemene mine også er problemene dine, at jeg påvirker deg og du påvirker meg. Vi er tross alt ikke så unike som vi skal ha det til.

Poenget mitt er at man både kan over- og undervurdere sin egen betydning i samfunnet, eller faktisk i verden.

Les også

Et revolusjonsforsøk fisler ut

Hvilken rolle spiller det hvis du, ja du som leser dette, kaller alle meksikanere for doplangere, sier at kvinner som tar abort bør bli straffet, eller nekter å gi slipp på begrepene «ingen hadde et problem med» at ble brukt før?

Og hvilken rolle spiller ordene du bruker hvis du får en høyere stilling, blir forelder, eller hva om. – nei, det er jo ikke hvem som helst som ender opp der ... du blir statsminister?

Biden sa onsdag at demokratiet er verdifullt og sårbart. Og hva er selve bærebjelken i et demokrati?

Det er ytringsfrihet.

Vernet av det frie ord.

Ord betyr noe.

Kommentarer til denne saken