Gull i munn og hånd

Hver gang jeg leser eller hører ordet «gullkamp», får jeg en dårlig smak i munnen, skriver BAs Olav Sundvor.

DEL

På den andre siden: Gullkamp og «gullet skal hem». Det har vært mye gullprat i avisene, i de tusen bergenske hjem og rundt mange lunsjbord denne uken. Alt skyldes søndagens kamp på Stadion når Brann møter Rosenborg.

Selv med seier til våre håpefulle i rødt, blir gullet ikke delt ut riktig ennå. Det gjenstår enda noen gullkamper og kanskje får vi ikke svaret på hvor gullet havner før i siste serieomgang om noen uker.

Hver gang jeg leser eller hører ordet «gullkamp», får jeg en dårlig smak i munnen. Ja, ikke akkurat gull i munn, selv om det ordtaket for øvrig ikke har noe med munn å gjøre, men det stammer fra norrønske «mund» – som betyr hånd. Gull i hånden eller i munnen, la gå. Varslede gullkamper har en tendens til å ende i et gråsteinsaktig antiklimaks i stedet for noe som minner om glitrende og edelt metall.

I 1990 var det også «gullkamp» - og min første og foreløpig eneste opptreden på Lerkendal - som ung radioreporter.

Det var før internettet og direktesendte seriekamper i radio og TV. Puddefjord Radio, som jeg jobbet for, hadde heller ikke rettigheter til å sende kampen live, men kampen skulle overføres til utestedet Bull’s Eye på Hotel Norge. I 90 minutter ble hvert eneste spark på ballen skildret med stor innlevelse. Øltørste og gullhungrige Brann-tilhengere skulle iallfall få en gullsending midt i blinken – rett i oksens øye.

Etter å ha kommentert uavbrutt i to omganger var jeg helt tom. Og enda tommere ble jeg da jeg fikk beskjed om at telefonhybriden/omformeren på puben ikke fungerte. Det kom ikke et pip ut i høyttalerne til gjestene. Bartenderen var min eneste lytter.

Kanskje like greit, det endte dessverre med Brann-tap, 2-0, og bronsemedaljene røk også på overtid. Der og da bestemte jeg meg for å satse på noe annet enn sportsjournalistikk.

Nå er det bare den nærmeste familien som må tåle å høre utbrudd og primalskrik når gulljagende Brann kommer på besøk hjemme i TV-stuen. Men det er tross alt en tredobling av lyttertallene jeg hadde i Trondheim for 28 år siden.

Artikkeltags