Gå til sidens hovedinnhold

På høy tid å gjøre noe med bergenstrafikken

Verdifull tid går tapt ved å stampe i kø. Nå må både myndigheter, arbeidsgivere og enkeltpersoner bidra.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hver morgen og ettermiddag snegler endeløse køer seg frem, ut og inn av Bergen. Av og til står den stille. Er dette en livslov? Må det være slik, eller er det mulig å redusere køene og få flyt i trafikken? Noen vil ha vekk bilen, andre vil kjøre når og hvor de vil. Man ser ofte lite fruktbare diskusjoner, der disse motsetningene slår hverandre i hodet med argumenter. Kan begge parter og de som er midt imellom enes om en ting: Å sette i verk tiltak som gjør at trafikken flyter, slik at ikke verdifull tid går tapt for selskap og den enkelte?

Flyt i trafikken til alle døgnets tider ville ført til økonomiske besparelser og miljømessig gevinst. Jeg utfordrer kloke hoder til å komme med gode løsninger.

Da fellesferien slo inn i en av Kinas mellomstore byer for fire år siden, sto trafikken bom stille i over to døgn. 12 filer med biler i begge retninger med titusener av mennesker gjorde ikke annet i feriens to første dager enn å sitte i bilen. Vi har en hjerne som kan planlegge oss vekk fra en slik situasjon. Dersom hjernen får virke.

Les også

De massive køene er tilbake: – Enhver person ville blitt irritert

Dersom dette hadde skjedd et engelsktalende sted, kunne alle med samme bokstav i etternavnet starte utfarten samme time. Det er 24 timer i døgnet og 26 bokstaver i det engelske alfabetet. Navn med de to siste bokstavene kan starte når de ville. Ok, noen måtte ha startet midt på natten, men trafikken hadde fått flyt. Forresten et tips til dem som skal hjem fra påskeferie: Ikke start på samme tidspunkt som alle andre til neste år. Hvil deg tre timer på kvelden og start slik at du er hjemme kl. 0200. Da flyter trafikken. Eller start tre timer tidligere. Vær hjemme kl. 16 og ikke 19, slik du pleier. Skjønner? Fordelingens lov skaper flyt.

Siden mange tenker likt og er bundet av vanens makt, må en del ha hjelp og veiledning for å slippe å tilbringe deler av livet i kø. Sitter du en halv time i kø morgen og ettermiddag hver eneste arbeidsdag, har du i løpet av 35 år tilbragt 1,5 år av din våkne tid i langsom bilkjøring. Slikt gjør livet innholdsrikt, ikke sant? Gjør 10.000 det samme, går 410 menneskeår «tapt». Hvert år. Eller skal vi heller si blir «kastet bort»? Det er fem hele liv, med varighet på 82 år. Dersom ansvarlige myndigheter ble gjort oppmerksom på at en aktivitet, eller mangel på sådan, tok vekk fem liv årlig, ville tiltak umiddelbart blitt satt i verk. Er det på tide å gjøre noe med bergenstrafikken?

Det trengs et felles løft. Er det mulig å få en fellesskapsfølelse i folk som gjør at naboer tar i bruk samkjøring istedenfor å sitte hver i sin bil? I dag kjører om lag 70 prosent alene i rushtrafikken. Dessverre tenker ikke folk flest lenger enn sin egen nesetipp. Jeg er redd byrådet må trå til med hardere lut.

Datokjøring, at odde- og partall får kjøre på egne dager, vil være effektivt og redusere trafikken raskt med en fjerdedel. Kjøring til barnehage og varetransport, samt kollektivtrafikk, må være unntatt. Et slikt tiltak vil tvinge folk til tenke og praktisere annerledes. Røykeloven var heller ikke populær da den kom. Innført med tvang, men den har ført til en fordel for alle og bedre helse for mange.

Løsningene for fremtiden blir samkjøring, kollektive løsninger, sykkel og beina. Myndighetene kan stimulere til bruk av sykkel til jobb ved hjelp av ulike premieringer. Arbeidsgiverne kan gi km-godtgjøring. Arbeidsplasser bør innføre mer fleksitid. Hjemmekontor hjelper. Det går faktisk an for kontorarbeidsplasser å starte arbeidet kl. 0600 og avslutte kl. 1400, istedenfor fra kl. 0800 til 1600. Myndigheter og næringsliv kan samarbeide om en fleksiplan. Går det an å få overført mye av varetransporten til tider på døgnet der det er minst trafikk og derfor mer effektivt enn å bevege seg ut i køtrafikken? Mottoet bør være: «Rushtrafikken skal ned!»

Les også

Uheldige ringvirkninger av rushtrafikken fra nord

Trenger du egentlig bil? Problemet i Kina er at trenden er slik at bil er statussymbol. Gjerne finere enn naboen. Samt flere biler enn andre. Dette er en trend som er nedadgående her til lands. Bildeleringen og Nabobil er gode tendenser i tiden. Selv har jeg hatt bil i 40 år. Men den beste «bilen» jeg har hatt er den jeg har nå. Det er ingen bil.

Jeg lar meg frakte av privatsjåfør med buss, drosje, til vanns og i luften. Rent kongelig. Mens jeg nyter utsikten, leser, spiser, sover eller snakker med medpassasjerer. Til en rimelig penge. Jeg har allerede i dag det man snakker om at fremtidens kjøretøy vil utrette.

Dersom all økonomien som i dag investeres i privatbilisme gikk over på kollektive løsninger, kunne selv mindre sentrale plasser hatt bane og godt utbygde kollektivtilbud. Dette ville vært en effektiv måte å transportere folk og en bedre løsning i et miljøperspektiv. Man trenger ikke være spåmann for å se at kollektive løsninger tvinger seg frem.

Oppfordring til ansvarlige myndigheter, arbeidsgivere og enkeltpersoner: Gi ditt bidrag til å løse problemet med køene i rushtrafikken. Her holder det ikke med fagre ord, handling må til. La oss vise at Bergen er en foregangskommune som klarer å løse trafikale logistikkproblem. Her må det mobiliseres stolthet og løsningsorientering fra gamle og nye bergensere.

Kommentarer til denne saken