Samtidig henger skoler og utdanningsinstitusjoner etter. De styres fortsatt etter det gamle karaktersystemet. 

Tiden er moden for endring. Karakterer forteller ikke noe som helst om hvordan du fungerer i den virkelige verden.

– Det er mye viktigere hvem du er enn hva du kan. Alt kan læres, men Erik har de personlige forutsetningene for å lykkes. Han er en veldig fin fyr, sa Brann-trener Eirik Horneland til BT da han ansatte Erik Huseklepp som assistenttrener i Brann på nyåret.

«En veldig fin fyr.» Tenk om den norske skole kunne tenkt litt mer som Horneland. At personlige egenskaper kan vektlegges på linje med - og noen ganger høyere enn - faglig kompetanse og ferdigheter. Her har skoleverket noe å lære.

Nylig leste jeg i Bergensavisen at sjefen i Fabtech, Gert Chr. Strindberg hyllet sin unge kollega Joachim Eliassen på 20 år. Skolen stemplet Joachim som glemsk og tiltaksløs. Men som fagarbeider brenner han for sveisefaget og gjør en glimrende jobb.

– Det er vanskelig å finne dyktige fagarbeidere med lidenskap for faget. Spesielt vanskelig blir det når papirene ikke gjenspeiler personligheten, iveren og motivasjonen til eleven, sier Strindberg til BA.

Joachim slet på skolen med det teoretiske, men i det praktiske leverer han som bare det.

Enda et bevis på at dagens karaktersystem ikke fungerer. For hvor står det noe om hvordan du er som person? Om du er lærevillig? Engasjert? Motivert? Ikke på noe vitnemål fra skole og videreutdanning.

Vi går på skole i mange år og utdanner oss til en fremtidig jobb. Vi får karakterer underveis. Noen får gode karakterer. Andre mindre gode. Alle har ikke de samme forutsetningene for å få gode tallkarakterer. Selv om de kjemper på. Selv om de har en meget god personlig karakter.

Det forundrer meg at den norske skole fortsatt fokuserer så mye på teoretisk kompetanse og ikke mer på praktisk kompetanse. Hele skoleløpet er lagt opp til et jag etter best mulig tallkarakterer. Fra ungdomsskolen begynner elevene å diskutere karakterer seg imellom. - Hva fikk du på norskprøven, historieprøven eller matematikken?

For enkelte elever er dette et mareritt. Av ulike grunner får de dårlige karakterer, det kan for eksempel skyldes dysleksi eller dyskalkuli. Det er tilstander som fort kan gi dårlig selvbilde og dermed føre dem inn i en negativ spiral fordi de føler seg mindre gode enn de andre. Hvis de da ikke er så heldige at de har en lærer som ser dem og løfter dem frem, til tross for utfordringer med eksempelvis lesing og skriving.

Fakta er at selv om man sliter med det teoretiske så trenger ikke det bety at man sliter med det praktiske! Utfordringen er bare at den norske skole stort sett kun er lagt opp teoretisk. Selv i fagene som skal være praktiske kommer det inn fagprøver som gjør at de som er dårlige teoretisk likevel ikke klarer å hevde seg.

Dette kan ikke fortsette. Næringslivet snur nå opp ned på egne businessmodeller for å bli mer bærekraftige. Det er fantastisk at sosiale forhold løftes, selv om det også er en vei å gå her.

Jeg utfordrer den norske skolen til å gjøre som næringslivet. Det er på tide at mer enn det teoretiske vektlegges. Jeg har lenge hørt at ny læreplan skal gjøre enkelte fag mer praktiske. Men hvor lenge skal vi vente på det? Akkurat nå går vi glipp av mye god kompetanse fordi unge faller utenfor skolesystemet. Unge som har massevis av gode egenskaper. Unge som ønsker å være med og gjøre en forskjell. Unge som fortjener at vi gir dem en sjanse. Men som mister motet, gløden og skolegleden på grunn av et rigid karaktersystem. Det er rett og slett ikke bærekraftig.

La Hornelands metode bli en metode også i skolesystemet. Takk til dere næringslivsledere, fotballtrenere og andre som går foran som gode eksempler. Personlige egenskaper må få en viktigere betydning også i utdanningsløpet. Vi trenger alle typer mennesker i næringslivet.