Gå til sidens hovedinnhold

Pandemien gir mer pengespillproblemer

Vi vet at flere sliter, men andelen som søker hjelp øker ikke. Vi må sikre at vi har et godt tilbud å gi.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Flere opplevde tilbakefall til pengespillproblemer da koronapandemien traff Norge for snart ett år siden. Konsekvensene er store og få søker hjelp. Forverringen er altså ekstra bekymringsfull.

Frivillighetsorganisasjonen Spillavhengighet Norge rapporterer om en økning på 74 prosent fra 2019 til 2020 i antallet henvendelser fra personer som har hatt tilbakefall til problemfylt spilling. En svensk undersøkelse viser det samme, at det var nettopp de med pengespillproblemer som økte sin pengespilling under de første månedene av pandemien.

Før pandemien var pengespillproblemer voksende i Norge. Andelen med problemfylt forhold til det har økt fra 34.000 i 2015 til 55.000 i 2019, viser tall fra nasjonalt kompetansesenter for spillforskning. De som rapporterer moderate nivåer av spillproblemer har økt fra 88.000 til 122.000. Mange opplever konsekvenser som stor gjeld, konflikter med venner og familie, jobbproblemer, og psykisk lidelse. I ytterste konsekvens kan pengespillproblemer føre til selvmord. I gjennomsnitt opplever seks andre personer belastning for hver person som har problem med pengespill.

Les også

Ammesorg er reelt – det må vi snakke om

Til tross for en registrert økning i antall henvendelser til Spillavhengighet Norge, merkes ikke en tilsvarende økning i antall henvisninger til behandling. Dessverre er det bare rundt en av ti som søker hjelp for pengespillproblemer. De kan bli sett ned på. Dette stigmaet kan medføre skam, som gjør terskelen for å søke hjelp høyere. På behandlingsstedene ser man at mange lar problemet vokse til å bli altomfattende før det søkes hjelp. Det kan være vanskelig å vite både hvor man kan søke hjelp og hva slags hjelp som tilbys.

Hjelp er tilgjengelig uansett hvor stort eller lite problemet er. Dersom man er nysgjerrig på sitt eget forhold til pengespill, kan man teste seg på hjelpelinjen.no eller snakke med en som har god kjennskap til spill på Hjelpelinjens telefon 800 800 40.

Grensesetting, på tiden eller pengene brukt på spill, er nyttig uansett om man har et problem eller ikke. Dette kan være avtaler man har med seg selv, men seriøse spillaktører tilbyr også tekniske løsninger for slikt. Når problemet har vokst seg så stort at man taper mer enn man har råd til, opplever at det går utover humør, forhold til personer rundt seg, så er det nødvendig for noen å stenge av tilgangen. Spillaktører skal tilby utestengelse i bestemt periode eller livstid.

Les også

Vis at du bryr deg

Det er imidlertid et problem at personer som forsøker å begrense spillingen opplever sterk påvirkning utenfra. Store mengder spillreklame på TV, i butikk, på nett og direkte kontaktforsøk via e-post eller telefon. Personer med spillproblem er mer sårbare for spillreklame og kan oppleve å motta mer av det. Da er mulig å benytte programvare som blokkerer deler av dette og som man kan få gratis ved å ta kontakt med Norsk Tipping eller frivillighetsorganisasjonen Spillavhengighet Norge.

For noen vil disse metodene og verktøyene være nok. Andre vil ha behov for behandling og da kan man få henvisning via fastlege eller saksbehandler i Nav. Det finnes behandling for pengespillproblemer som har vist seg å være effektive. Med kognitiv adferdsterapi kan man få kontroll over situasjonene der man står i fare for overdreven spilling. Man får has på de forlokkende tankene og får kjennskap til følelsene man forsøker å skape eller fjerne med spillingen så man kan finne alternativer.

Helse Bergen, avdeling for rusmedisin tilbyr slik behandling både en-til-en og i gruppe. I tillegg tilbys samtaler til pårørende av dem som har spillproblemer. Dette kan man få med henvisning fra fastlege, uavhengig av om den med problemet selv går i behandling.

Det fins fjernbasert behandling av Sykehuset Innlandet for de spilleavhengige. Spillavhengighet Norge tilbyr selvhjelpsgrupper i mange av landets byer, der kan man finne andre som deler de samme utfordringene.

Hjelpetilbud eksisterer, men det er fortsatt en vei å gå for at det skal tilbys god behandling for spillproblemer over hele landet. Dersom vi skal øke andelen som søker hjelp, må vi sikre at vi har et godt tilbud å gi. Helseforetak bør støttes med midler til å kunne øke sin kompetanse på spillproblematikk dersom de opplever at de mangler slik kompetanse. Med økende spillproblemer i Norge blir det desto viktigere å prioritere.

Kommentarer til denne saken