Én uke til «Skal vi danse»-premiere: – Jeg kan ikke danse i det hele tatt

Aleksander Sæterstøl er nervøs før møtet med parketten. Han har aldri vært noe dansetalent, og er spent på hvordan han vil reagere når han plutselig skal danse foran en halv million seere.

Aleksander Sæterstøl er nervøs før møtet med parketten. Han har aldri vært noe dansetalent, og er spent på hvordan han vil reagere når han plutselig skal danse foran en halv million seere. Foto:

Aleksander Sæterstøl har blandede følelser før «Skal vi danse»-premieren neste helg.

DEL

Den tidligere «Paradise Hotel»-deltakeren Aleksander Sæterstøl visste ikke helt hva han skulle si da han ble spurt om å være med på «Skal vi danse».

– Jeg tenkte egentlig: Fy faen, jeg kan ikke være med på noe sånt. Men, etter litt betenkningstid kom jeg frem til at denne muligheten ikke kommer hver dag, forteller Sæterstøl til BA.

Han legger til at han har en kusine som har veldig lyst til å være med på programmet.

– Jeg får bare ta den drømmen fra henne, ler han.

Kjæresteduell

Kjæresten til Sæterstøl, Martine Lunde, vil også være å se på parketten.

– Er det noe konkurranse mellom dere?

– Ja, ja. Det er det så klart. Vi vil jo hverandres beste, men det hadde jo vært konge å komme lenger enn henne.

Tequila før scenen?

Reality-deltakeren fra Bergen forteller at han både gruer og gleder seg.

– Jeg vet ikke helt hvordan jeg reagerer når jeg er live og en halv million mennesker ser på. Det er nesten så jeg lurer på om jeg må ta en shot med tequila for å roe nervene før jeg går på parketten, ler en spent Sæterstøl.

Han er spent på hvordan nervene før sending vil være.

– Jeg vet jo ingenting om hvordan det er å danse med full belysning og kameraer som følger etter deg.

Treningen går bra

Den unge TV-profilen har fått Lillian Aasebø som partner, noe han er storfornøyd med.

– Jeg er superfornøyd. Hun har jo blitt som en søster for meg. Hun tør å kjefte på meg, og jeg tør å svare. Det hele går så klart for seg på en profesjonell måte, legger han til.

Treningen går også bedre og bedre.

– Det har gått bedre enn jeg trodde, for jeg kan ikke danse i det hele tatt. Det er så klart oppturer og nedturer, men når ting først sitter, så får jeg en god mestringsfølelse. Jeg har funnet ut at dans er akkurat som oss mennesker. Det blir aldri perfekt, så jeg får bare gjøre det beste ut av det, forteller Sæterstøl, og legger til:

– Jeg håper jeg kan gjøre alle hjemme i Bergen stolt, og forhåpentligvis røre mamma og pappa sine hjerter.

Artikkeltags