Terningkast 6: Crysis

En paradisøy blir omgjort til en kamp om Jordens fremtid. "Crysis" er en maktdemonstrasjon.

En paradisøy blir omgjort til en kamp om Jordens fremtid. "Crysis" er en maktdemonstrasjon. Foto:

Artikkelen er over 13 år gammel

Historiens kraftigste PC-spill er endelig i butikkene. «Crysis» blir spillet «alle» skytespill må sammenlignes med det neste året.

DEL

«Crysis» er bygget med tysk grundighet og presisjon, og resultatet er at skytespillet krever så mye maskinkraft at ingen skjermkort i dag kan kjøre spillet på maks innstillinger med høyeste skjermoppløsning.

Trolig vil det gå et halvt års tid før svinedyre skjermkort vil klare å temme dette tyske beistet.

NANODRAKT: Du spiller som Delta Force-soldaten Jack Dunne, som blir sendt til en øy i Stillehavet som Nord-Korea har tatt over og lukket. Året er 2019 og du er utstyrt med en spesiell nanodrakt som gir deg et fortrinn. I kortere perioder kan du bli sterkere eller raskere eller faktisk bli usynlig.

Dine koreanske fiender tar i bruk kløkt for å ta rotta på deg, og spillet har fire vanskelighetsgrader. På tøffeste nivå snakker de koreansk, noe som gir deg mye hodebry ettersom de på lettere nivå snakker engelsk og roper hele tiden hvor de skal og hva de planlegger.

«Crytek» skapte klassikeren «Far Cry » og igjen er du på en enorm tropisk øy hvor du står fritt til å løse oppdragene slik du ønsker.

Dette minner om forgjengeren, og er nok en gang glimrende utført.

Spillet er nokså klart inndelt i tre faser, hvor den første og lengste, er den beste. Del to er kort og litt slitsom, mens den tredje er svært scripted, så man føler at man blir holdt i hånden til tider.

Spillet slutter også brått, men «Crysis» er planlagt som en trilogi, så vi må vente noen år på å se hvor dette ender.

TUNGT: Handlingen er på ingen måte noe banebrytende, «Crysis» er et utstillingsvindu på teknologi og grafikk som Playstation 3 og Xbox 360 bare kan drømme om.

Men det kan de fleste PC-eiere også, om du vil oppleve dette i full blomst må du regne med å oppgradere PC-en din voldsomt. Vi snakker tusenlapper.

Likevel det ser råbra ut også på lavere oppløsning og best av alt, det går som en klokke.

Flerspillerdelen er spennende, blant annet med en modus kalt «power struggle» hvor du skal ødelegge det andre lagets base.

Det tar tid, man må bygge våpen og jobbe seg systematisk fremover, samtidig som det gjelder å passe sitt eget skinn.

Jeg synes ikke «Crysis» som spillopplevelse går så langt utenpå «Far Cry », men det er minst like bra, og da er jo sekseren selvskrevet.

Artikkeltags