Vi liker å si at ungdommen er fremtiden. Men det stemmer ikke helt.

I 2030 er det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) flere eldre (65+) enn unge mennesker i Norge, og det er en historisk endring, det har alltid vært flest unge. Vi liker også å si at Norge står overfor en eldrebølge. Men det stemmer heller ikke. Det er ingen bølge som går over. Tvert imot snakker vi om en varig endring.

Det siste året har 1,5 millioner pensjonister gått tilbake til arbeidslivet i USA, det viser tall fra det amerikanske arbeidsdepartementet. Noe av dette skyldes en unaturlig høy andel som ble pensjonister under pandemien, noe skyldes økte levekostnader og noe skyldes en endring som vi ser i stadig flere land. Mange vil ikke sitte hjemme når de har evne og mulighet til å bidra.

Levealder opp – pensjonsalder ned

Pensjonsalderen er ifølge flere forskere i ferd med å bli utdatert.

Ruth Finkelstein ved University of Columbia uttalte i forrige uke til Washington Post at «Vi må tenke helt nytt om hvordan vi forstår arbeid, og sørge for at konseptet pensjonsalder er utdatert».

Pensjonsordninger har en 200 år gammel historie i Norge, men det var først i 1959 at alle nordmenn fikk rett til alderspensjon fra fylte 70 år. Den gang var forventet levealder nettopp cirka 70 år, mens vi i dag har en forventet levealder som er 84,9 år for kvinner mot 81,5 år hos menn (tall fra 2020). Likevel har pensjonsalderen gått ned. Ifølge NAV var gjennomsnittlig alder ved første uttak av alderspensjon, 65,5 år i 2021.

Disse endringene har mye godt ved seg, men de får konsekvenser for arbeidsmarkedet, boligbyggingen, offentlige budsjetter og hvordan vi organiserer byene.

Arbeidslivet oppleves veldig forskjellig for ulike mennesker. Vi har ulik helse, ulike jobber og ulike omstendigheter. For noen vil det være viktig å kunne gå ut av arbeidslivet tidlig. Noen yrker har mye slitasje, både fysisk og mentalt. Men er det virkelig riktig at alle skal ut av arbeidslivet, 20–40 år før de forlater oss? Hvorfor skal vi ha felles pensjonsalder?

Og hva slags liv skal tilrettelegges for når vi bygger byer, boliger og tjenester for de som i 2060 vil være hver femte nordmann: 70 +?

Rekrutterer eldre

I USA kjøres det nå egne rekrutteringskampanjer mot pensjonister for å få deres verdifulle kompetanse tilbake til arbeidslivet, gjerne i en fleksibel deltidsstilling. For poenget er jo at vi snakker om en helt enorm ressurs som samfunnet trenger.

Så må vi for all del ta med at dette er enda viktigere for oss, altså vi som enten er eldre eller en gang blir det. Det er allment kjent, men likevel ikke tilstrekkelig tatt på alvor: vi trenger alle å oppleve at vi er til nytte for andre. Det er ikke slik at det plutselig forsvinner ved fylte 67 år.

Noen vil riktig påpeke at det kan skje utenfor arbeidslivet. Selvsagt. Barnebarn, frivillig arbeid og fellesskap med andre kan være supre ingredienser i en rik pensjonstid. Men trolig vil stadig flere over 67 ønske å bidra i arbeidslivet, noe som er svært gode nyheter for landet vårt.

I Folkehelsemeldingen fra 2019 kunne vi lese at cirka 7 prosent av de under 67 år opplever «manglende støtte, sosial og emosjonelt» – altså ensomhet. Dette tallet dobler seg hos de over 67. Videre viser talene et det er flest ensomme i aldersgruppen over 80 år.

Arbeidsfellesskap

Mange lever alene, og uten arbeidsfellesskap kan det bli få kontaktpunkter mot andre mennesker. I tillegg bor mange av oss spredt, uten noen som helst fysisk tilrettelegging for fellesskap. Ikke bare er ensomhet kjedelig å leve med, det er farlig for helsen.

En interessant trend nå er hvordan antallet investorer innenfor teknologi som kan hjelpe eldre, boliger for eldre og ulike tjenester for eldre, øker hele tiden. I dag har stadig flere boligaktører i Norge, egne prosjekter med plussboliger og lignende for 60 +. Om noen år kommer alle til å ha det. Poenget med de fleste av disse prosjektene er å legge til rette for fellesskap og aktiviteter. Ved å bo i gode tilrettelagte boliger, slipper man å flytte for tidlig inn i heldøgnstilbud fra kommunen, noe som både er gunstig for den det gjelder og det kommunale budsjettet.

Vi har lenge hørt bekymrede kommunedirektører snakke om «eldrebølgen», stort sett handler det om hvor krevende det blir for det kommunale budsjettet. Men det nytter ikke å bekymre seg, ikke er det en bølge og ikke er det et problem.

Først og fremst er det gode nyheter at vi lever lange liv. Utfordringen blir å endre strukturer og ordninger i samfunnet slik at vi kan leve gode liv, livet ut.