Plasthvalen rørte en hel verden

Historien om gåsenebbhvalen med magen full av plast gikk verden rundt da den strandet på Sotra for ett år siden. ARKIVFOTO: MAGNE TURØY

Historien om gåsenebbhvalen med magen full av plast gikk verden rundt da den strandet på Sotra for ett år siden. ARKIVFOTO: MAGNE TURØY

Av

Neste helg er det ett år siden hvalen med magen full av plast døde. Hva er arven etter plasthvalen?

DEL

29. januar 2017 strander en gåsenebbhval på Vindenes på Sotra.

Gode hjelpere får hvalen ut igjen til sjøs, men den kommer tilbake gang på gang. Hvalen var åpenbart syk og til slutt var det ingen annen utvei enn å avlive den. Forskere på Universitetsmuseet ble kontaktet: Ville de se nærmere på hvalen?

– Da vi fikk greie på at det var en gåsenebbhval, var vi interessert i å ta vare på skjelettet til museets unike hvalsamling, sier Siri Skretting Jansen, som er prosjektleder for utstillingen «Plasthvalen» på Historisk Museum, som åpnet i mai i fjor.

Da hvalen ble slaktet, insisterte en av forskerne på at også magesekken skulle åpnes. Overraskelsen var stor da det ble funnet store mengder plast som hadde tilstoppet hvalens fordøyelsessystem. Historien om hvalen gikk verden rundt og dyret ble et svært synlig symbol på plastforurensingen av våre verdenshav.

(Saken fortsetter under bildet)


Forskere fant 30 plastposer i magen på gåsenebbhvalen som måtte avlives på Vindenes på Sotra i Hordaland.

Forskere fant 30 plastposer i magen på gåsenebbhvalen som måtte avlives på Vindenes på Sotra i Hordaland. Foto:

Samfunnsrelevant

Det er en nesten en sakral stemning inne i det mørkegrønne rommet der utstillingen på Historisk Museum befinner seg.

På et opplyst podie midt inne i utstillingen er alle de 30 plastposene det stakkars dyret hadde i magen da det døde. Et sterkt og rørende bilde, og en synlig påminning på hva det er vi mennesker har påført naturen.

– Da historien om hvalen ble kjent, fikk vi en rekke henvendelser fra museer og institusjoner som ville låne plasten og stille den ut. Da fant vi ut at vi heller skulle lage utstilling selv, sier Skretting Jansen.

– Det ble plutselig så veldig samfunnsrelevant. Det traff midt i hjertene på folk, sier Kari K. Årrestad, som er avdelingsleder ved Fomidlingsavdelingen som står bak utstillingen.

– Utstillingen har blitt en slags forankring for folks behov for å ha en holdning til dette. Samtidig er det kjempevanskelig tema, for vi har alle skyld i det. Vi kjenner på skyld, sier hun.

– Det er et enormt problem vi står overfor. Folk flest skjønte det og verden skjønte det: Slik kan vi ikke ha det. Dermed var det viktig for oss å løfte frem problematikken rundt plast, sier museumspedagog Margareth Hosøy, som har bygget opp utstillingen blant annet sammen med Skretting Jansen. Hosøy peker på en stor kube med plast som står på gulvet.

– Visste du at 15 tonn plast havner hvert eneste minutt ut i havet på verdensbasis? Det tilsvarer 21 slike plastkuber.

(Saken fortsetter under bildet)

Bevisstgjøring

Utstillingen har blitt en stor suksess for museet og trioen sier det har vært kjekt å jobbe med temaet. Blant annet har de fått gode tilbakemeldinger på måten de har stilt ut plasten på.

– Det er så forferdelig, samtidig er det nesten som en kunstinstallasjon når du ser det sånn. Vi skal ikke rette en pekefinger. Når folk kommer her synker det inn at dette må vi gjøre noe med, sier Skretting Jansen.

Utstillingen vil bli stående på Historisk Museum frem til 2019 når Naturhistorsk Museum åpner igjen.

Da vil skjelettet til gåsenebbhvalen bli stilt ut i museets hvalsal. Fremover våren har museet flere planer for å holde fokuset på plastproblemer i naturen oppe.

(Saken fortsetter under bildet)

Plasten hvalen hadde i magen er utstilt på Historiske Samlinger. På Bildet ser du Siri Skretting Jansen, Margareth Hosøy og Kari K. Årrestad. FOTO: MAGNE TURØY

Plasten hvalen hadde i magen er utstilt på Historiske Samlinger. På Bildet ser du Siri Skretting Jansen, Margareth Hosøy og Kari K. Årrestad. FOTO: MAGNE TURØY

– I april skal vi både ha et foredrag og et familiearrangement på museet. Disse arrangementene kommer i forkant av Den store strandryddedagen som er første søndagen i mai, sier Margareth Hosøy.

Hosøy og Skretting Jansen sier at engasjementet på grasrotnivå fremdeles er svært stort blant folk, selv om medietrykket ikke er like massivt nå som det var til å begynne med.

– Vi vil være med å skape engasjement og bevisstgjøre folk, ellers sklir problematikken bakover i bevisstheten. Det må løftes frem innimellom, sier Hosøy.

(Saken fortsetter under bildet)

Forskere forbereder frakten av gåsenebbhvalen.

Forskere forbereder frakten av gåsenebbhvalen.

Markering

Neste helg er det altså ett år siden plasthvalen ble avlivet.

– Dette vil bli markert på Vindenes på Sotra, med fakkeltog og avduking av minneplakett for hvalen, forteller Skretting Jansen, som tror at engasjementet blant folk vil være med å løse problemet.

– Problemet er så tydelig og det jobbes med i så mange kanaler at dette klarer vi forhåpentligvis å løse, sier Margareth Hosøy og Siri Skretting Jansen.

– Plasthvalen er den største helten i hele 2017, som ble et symbol og katalysator i arbeidet mot marin forsøpling, sier Kenneth Bruvik fra paraplyorganisasjonen «Arven etter Plasthvalen», som består av 20 ulike organisasjoner om på hver sin måte jobber for å bekjempe plastforsøplingen.

(Saken fortsetter under bildet)

Ildsjelen Kenneth Bruvik er glad for engasjementet plasthvalen har utløst.

Ildsjelen Kenneth Bruvik er glad for engasjementet plasthvalen har utløst.

Bruvik forteller at det var en sjokkerende opplevelse når innholdet i magesekken ble avdekket. Samtidig er han glad for engasjementet hvalen har skapt.

– Året som har gått har vært vanvittig inspirerende. Den vanvittige dugnaden det norske folk har satt i gang savner sidestykke. Det har dukket opp ryddegeneraler overalt.

Fremover blir det viktig å strukturere folks engasjement og ryddeglede, påpeker Bruvik.

– Det ligger plast rundt omkring som er 50 til 60 år gammel. Vi skal ha kysten fri for plast og da må vi koordinere gode ryddeaksjoner. Her vil Friluftsrådet bli svært viktig, mener han og legger til:

– Jeg er opptatt av at vi skal vise takknemlighet for dyret som måtte ofre livet for at vi skulle forstå hvor stort dette problemet er. Dette må vi rett og slett løse for de kommende slekters skyld, sier Bruvik, som er glad for at folk og myndigheter nå er på ballen.

– Jeg har tro på fremtiden.

Plasthvalen

Gåsenebbhval som strandet på Vindenes på Sotra i januar 2017.

Det ble gjort forsøk på å redde den, men den returnerte til land flere ganger og til slutt ble det bestemt at den måtte avlives.

Da hvalen ble slaktet ble det avdekket store mengder plast i magesekken som gjorde hvalen utsultet.

Plasten hvalen hadde i magen er utstilt på utstillingen «Plasthvalen» på Historisk Museum på Universitetet i Bergen.

28. januar vil det bli arrangert minneseremoni og fakkeltog for plasthvalen på Vindenes på Sotra.

Tid: Fra klokken 1530–1645.

Artikkeltags