Etter at Per Gessle sommeren for ti år siden gav ut den varme overskuddsplaten «Mazarin» har han stablet Roxette på beina igjen én gang og nå Gyllene Tider for andre gang (sist gang i 2004). I tillegg har 54-åringen sluppet plater både under eget navn og som Son of a plumber.

Det første frøet til det som har materialisert seg i enda GT-plate fant sted 14. august 2010 i Halmstad da bandet dukket opp på scenen på ekstranumrene på en Roxette-konsert. Gyllene Tider fikk atter en gang smaken på livet som det mest folkekjære orkesteret de blågule har og gikk igang med å lage «Dags att tänka på refrängen».

Så hvordan høres det ut denne gangen? Som det egentlig alltid har gjort med Gyllene Tider. En god slump fest, litt melankolsk kjærlighetssorg og svale sommerminner pakket inn i en stram poplettfattelighet. Det er ingen ny «Når vi två blir en», «Kung av sand» eller «Flickan i en Cole Porter-sång» her. Det er like lite nytt i «Dags att...» som i en gammel papiravis, men Gessle koker som alltid opp noen elementer som gjør at man bør låne øret til han. Det har med Halmstad-karens teft, yrkesstolthet og ryggmargsrefleks i forhold til hits å gjøre.

Den tilbakeskuende pianoballaden «Lyckopiller» er alibiet her, som igjen lener seg på den fineste han har virvlet opp de ti siste, «Tycker om när du tar på mej». I tillegg er den melodiøse intensiteten i «Det blir aldri som man tänkt sej» og førstesingelen «Man blir yr» et tegn på at pop og alderdom fint kan henge sammen. For enkelte.

Låter: «Lyckopiller», «Man blir yr» og «Dags att tänka på refrängen».