På mange måter høres Bruce Springsteen mye friskere ut på dette oppsamlingsalbumet med uutgitt materiale samt studioinnspillinger av låter som har gjort på konserter.

The E Street Band er fremdeles platens puls, men det at en av rockens mer innovative gitarister, Tom Morello (Rage Against The Machine, Audioslave), har fått en så sentral plass her, gir låtene et annet trøkk.

Noe godt musikalsk er altså kommet ut av at The Boss' livslange venn, Steve Van Zandt, har vært så opptatt med en norsk TV-serie i det siste.

Den nye versjonen av en av Springsteens mest skattede låter, «The Ghost of Tom Joad», som ble en livefavoritt under turnéperioden i Australia i 2013 med Morellos tunge atmosfæregitar, er kanskje å banne i pietistkirken, men i mitt hode fungerer denne utgaven i studioversjon.

Springsteen er ikke ukjent med å gi ut «arkivmateriale», men gangen gjør han det som en offisiell studioutgivelse.

Og tittelkuttet er en gammel kjenning fra kultbandet The Havalinas. en låt Springsteen ga ut på EP i 1996 da gjenforeningen med The E Street Band var et faktum. Jeg liker den mer sparsommelige originalen best. Det blir litt overlesset i ny tapning, men dette kan absolutt bli en ny livefavoritt.

Av de to andre coverlåtene her, The Saints' «Just Like Fire Would» og Suicides «Dream baby Dream», liker jeg førstnevnte best – med hele bandet i klassisk «rock på lokalet»-modus, tett på originalen. Sucides enkle syntppopionerlåt fra 1980 blir for pompøst nedtonet i nyutgaven. Og nettopp det store lydbildet er, som vanlig, litt påtrengende når Bruce går i studio.

Det som fungerer foran 23 000 på Koengen, er ikke alltid like velkomment på stereoen i stuen. Blant annet «Frankie Fell in Love» er noe han kunne ha spydd ut under morgenpisset. Småtøft, ja, men akk så tradisjonelt. Og trenger verden egentlig en studioversjon av livefavoritten «American Skin (41 Shots)», selv om den like aktuell i dag som for 15 år siden?

Låter: «Harry's Place» og «The Wall».