Her er så mye overskudd og varme at det bare er å la seg sjarmere. Noen artister er det lett å bli lei av, siden de stadig gjentar seg selv. Magnet, alias Even Johansen, gjør ikke den feilen, selv om hans sjarmerende, småhese stemme og hang til vemod binder «The Simple Life» sammen.

For her er fengende leirbål-sanger med banjo, blås og strykere, såvel som reggae med strenger – side om side med mer storslåtte Hollywood-ballader.

«The Simple Life» har mer særpreg enn «The Torniquet», og er akkurat som tittelen lover, jordnær og akustisk. Sammen med produsent Jørgen Træen, har popartisten fra Askøy funnet magien i de nære ting.

Til tross for at han bruker strykere fra Bergen Filharmoniske Orkester og flere blåsere, låter det ikke overlesset – bare vakkert.

KLAPPING
«The Gospel Song» er både åpningslåten og platens høydepunkt. Vi klimpres, klappes og kores inn i Magnets filosofering over hvordan det går når du har hjertet i fremtiden og hodet i fortiden. En helt uimotståelig låt med et overraskende arrangement.

Det svinger av hamrende «Lonely No More», noe i nærheten av en kjærlighetssang fra melankolikeren.

Og det er ren og skjær moro å høre en plystrende, munter og akustisk versjon av Bob Marleys «She's Gone». At Magnet er glad i dub og reggae, skinner gjennom på flere av sporene, som «You Got Me».

«The Simple Life» er denne platens Hollywood-ballade, der følsomme strykere døyver følelsen av mislykkethet.

«Slice Of Heaven» er en annen av mine favoritter – en ballade litt i Keanes gate, som løfter lytteren selv i vissheten om at dette dreier seg om et siste farvel.

Magnets fjerde album flommer over av utsøkte detaljer, som det dramatiske strykerarrangementet på «Navigator».

Spellemannprisvinneren har klart å fornye seg, og byr enda litt mer på seg selv.

«The Simple Life» slippes 26. mars.