Ungguttene fra Minde er hypet opp i skyene. Talent har de, men låtene på debutalbumet er på langt nær grensesprengende. Vi anmeldere har en tendens til å bli historieløse i begeistringsrusen når nye band treffer en energiåre. Hvitmalt Gjerde spiller klassisk 60-tallspop, ikledd surfeklær, psykedelia og småpen garasjerock. Har du hørt «Nuggets»-boksen fra 1971 (kurert av Lenny Kaye), oppdager du band som har rendyrket denne formen – farligere og mer potente.

Hvitmalt Gjerde er tradisjonsflinke, skriver til dels fengende låter og har en smittende spilleglede, men hvorfor all klangen? Det blir overkill gjennom ti låter. Og vokalen er produsert bak og ned i lydbildet. Synger Johannes Fjeldstad virkelig gjennom en trakt? Det høres slik ut. Tekstene er knapt hørbare. Platens antiproduksjon er dens største fiende! Duper studio neste?

Låter: «Vil du holde min hånd», «Skriker til meg».