Vinnis forvandling fra partyfyr til sjelegransker er forhåpentlig kun et steg på veien. For som bekjennelsessanger blir han litt i overkant insisterende. Alt i alt er det første albumet etter oppvåkningen både fengende og velprodusert, man må bare overvinne følelsen av Vinni-overdose etter «Hver gang vi møtes», før man gir platen en sjanse. «Nå har jeg hele evigheten til å lære meg om skam», synger han på «Hvis jeg dør i natt». Ærlig talt, det hadde vært mye bedre for Vinni å komme seg ut av skammekroken nå snart.

Heldigvis blir platen en del lysere etter hvert. Den sydlandske stemningen når han hyller livet sammen med sin lille sønn i «Løvenes konge» er boblende humørfylt og umulig å sitte stille til. Vinni når ikke Jokke til knærne som bekjennelsessanger. Men han har like fullt levert et mye mer helstøpt album enn han gjorde med Vagabonds-platen, så han er stadig en artist å regne med.

Låter: «Mens dere sover», «Hvis jeg dør i natt», «Løvenes Konge».