Etter gjenåpningen må kommende festivalhelg være den definitivt mest hektiske på denne siden av pandemien. Hør bare her; Bergen Internasjonale Musikkfestival går av stabelen fredag og lørdag i Kong Oscars Gate. Ekkofestivalen dras i gang på fredag.

BIFF åpner allerede onsdag kveld med premieren på katastrofefilmen «Nordsjøen», som varer frem til 28. oktober. Torsdag denne uken starter også BIT Teatergarasjens egen festival, Meteor, den drar seg helt frem til 31. oktober. Lørdag starter nyvinningen Laxevaag Ølfestival inne på området til gamle Laksevåg verft.

  • Har du tips eller innspill til noe vi bør skrive om? Ta kontakt med oss på pulsen@ba.no!

Døde for 200 år siden

Og innimellom der sniker til og med en miniversjon av Littfest Bergen, kalt Litt Littfest, på Litteraturhuset seg inn.

Der skal Susanna Wallumrød fremføre materiale fra sitt «Baudelaire og piano»-prosjekt, som ble gitt ut i fjor, der den kritikerroste norske artisten tonesatte ti av diktene fra franskmannen Charles Baudelaires mest kjente verk, diktsamlingen «Det vondes blomar». I år er det forresten 200 år siden dikteren, essayisten, poeten og kunstkritikeren døde. Vi sjekket med Susanna om når hun oppdaget Baudelaire første gang.

– Det er en stund siden jeg snublet borti Baudelaire første gang, og det var lenge kun med små drypp av dikt og titler som fascinerte meg. Men i 2016 kom Anthony Mortimer sin engelske oversettelse av «Les Fleurs du mal», og den ble raskt en favoritt. Baudelaire skriver om til dels mørke eksistensielle temaer, med bruk av makabre og dramatiske bilder. Jeg liker godt motsetningene i diktningen hans; det vakre, skjønne i kombinasjon med det heslige. Også bruker han naturen på en fantastisk måte.

– Du har tonesatt Gunvor Hofmo tidligere - er det noen berøringspunkt mellom de to prosjektene - om måten å gå inn i diktene på?

– Ja, det vil jeg absolutt si - diktene til både Hofmo og Baudelaire har truffet meg på lignende måter, jeg opplevde en forbindelse, og hørte musikk til deres ord. Jeg fikk lyst til å synge diktene, og sangene har blitt til ved pianoet. Ellers har jeg ikke gått veldig systematisk til verks, jeg synes det er viktig å bruke den musikalske intuisjonen min, som jeg også bruker når jeg lager egen tekst og musikk. Det må være flyt og en påkoblet tilstand… det er litt vanskelig å forklare konkret, men arbeidet med Hofmo og Baudelaire er definitivt sammenlignbart. Så har de begge skrevet veldig fint om natten, mørke og stjernene, om ensomhet, desperasjon og kjærlighet.

– Prosjektet her er nedstrippet med piano, vokal og plystring. Var det dette formatet som var utgangsideen din da du startet?

Det er slik disse Baudelaire-sangene har blitt til, men jeg hadde ikke planer om å basere prosjektet på et nedstrippet format. Jeg testet ut materialet med andre besetninger, og da fant jeg ut at det er et stort potensiale i prosjektet. Det var først da idéen om å introdusere musikken og diktene til publikum slik det er laget, oppsto.

Tilbake til Hofmo igjen

Du har fått fremført dette materialet noen ganger, blant annet på Henie Onstad i fjor. Hva er med videre fra det konseptet til det vi får se i Bergen i helgen?

Det jeg har tatt med meg videre er blant annet den helhetlig tankegangen rundt materialet. Jeg fremfører det som regel sammenhengende i lengre deler. Så kan publikum og jeg være på en liten reise sammen, i Baudelaires og mitt univers.

Du har allerede rukket å gi ut et album til etter Baudelaire-utgivelsen - sammen med din fetter David Wallumrød. Hva ligger nærmest i løypen din nå?

Ja, siden 2020 ble et annet år enn planlagt gjør jeg både «Baudelaire og piano»-konserten fremover, og i januar skal David og jeg på turné. Men før det skal jeg faktisk spille litt Hofmo-konserter igjen, og det gleder jeg meg veldig til. Jeg holder på å øve inn materialet for tiden, og det er virkelig kjærkomment å gå inn i Gunvor Hofmo sine dikt igjen. Jeg arbeider også med neste Baudelaire-kapittel.