Ny BA-podkast: – Hva om det fantes en vaksine mot ufølsomhet?

I Danmark har de funnet en måte å gi foreldre som er gravide med et barn med Downs, et kvalifisert valg. Hør fjerde og foreløpig siste episode av BA-podkasten; Livet med Downs.

DEL

(Du finner link til podkasten i midten av saken). For ett år siden laget vi en reportasjeserie om mennesker med Downs. Nå er serien blitt til en podkast i fire deler.

I fjerde og foreløpig siste episode drar vi til Danmark for å snakke med August Hiort-Lorentzen, som er med å gi danske foreldre, gravide med et foster med Downs, et kvalifisert valg.

I tillegg har vi snakket med statsviter, Aksel Braanen Sterri, som stiller de filosofiske spørsmålene rundt det å få barn med Downs. Dersom det hadde eksistert en vaksine mot Downs, hadde folk tatt den? Den danske nestlederen i Landsforeningen Downs syndrom, Grete Fält, svarer kontant: – Om det hadde eksistert en vaksine mot ufølsomhet, så hadde vel folk tatt den også?


I tredje episode drar BA til Fysak på Sletten for å møte en liten gruppe foreldre, som har tatt med seg barna sine.

De fleste av smårollingene som løper rundt inne i gymsalen har Downs. Vi har snakket med både dem og foreldrene.

I tillegg kan vi høre hva professor og overlege Torvid Kiserud sier om barn med Downs.

Max Hiort-Lorentzen, Line Natascha Larsen, Bertram og August Hiort-Lorentzen koser seg hjemme. Av og til får de besøk av foreldre til barn av Downs, eller gravide med foster som har Downs, som lurer på hvordan det er å oppdra et barn med ett kromosom ekstra.

Max Hiort-Lorentzen, Line Natascha Larsen, Bertram og August Hiort-Lorentzen koser seg hjemme. Av og til får de besøk av foreldre til barn av Downs, eller gravide med foster som har Downs, som lurer på hvordan det er å oppdra et barn med ett kromosom ekstra. Foto:

– Mennesker med Downs gjør ikke en flue fortred. Det kan man ikke alltid si om andre mennesker.

Liv Bente Rokne Vivelid og datteren var også på Madelene på Fysak. Liv Bente forteller blant annet om da de fikk svar på blodprøvene som bekreftet at den nyfødte datteren hadde Downs.

– Akkurat der og da var det litt krise, sier hun.

Liv Bente Rokne Vivelid og datteren Madelene på Fysak.

Liv Bente Rokne Vivelid og datteren Madelene på Fysak. Foto:

I podkastens andre del forteller vi historien om Tore Andre og Linn Christin som ikke visste at barnet de bar i magen hadde et kromosom ekstra. Nå kjemper de mot det offentlige for å få den hjelpen de har rett på.

Hjemme hos Emil er det tid for avslapning etter middag. Linn-Christin Eik de Lange og Tore André Lunde visste ikke at det skulle komme ut en spesiell gutt da de skulle ha første barn.

Hjemme hos Emil er det tid for avslapning etter middag. Linn-Christin Eik de Lange og Tore André Lunde visste ikke at det skulle komme ut en spesiell gutt da de skulle ha første barn. Foto:

Emil får nemlig ikke hjelp fra kommunen fordi bestemoren ønsker å hjelpe til med barnebarnet. Slikt gjør pappa Tore André Lunde forbannet.

I første episode fortalte Vigdis Haugland (74) at hun knapt visste hva Downs var da hun fødte datteren Torill i 1964.

– Jeg fikk vite at hun ikke var verd noe, sier Haugland.

Du finner episode en nederst i denne saken.

I podkast-serien, «Livet med Downs», får du et lite innblikk i hvordan det er å få et barn med ett kromosom ekstra, og hvordan det er å oppdra et barn med Downs.

Stella sammen med foreldrene Nils Olaf Solberg, søster Emily og mamma Lene Lindquist.

Stella sammen med foreldrene Nils Olaf Solberg, søster Emily og mamma Lene Lindquist. Foto:

Nils Olaf Solberg og Lene Lindquist visste at fosteret hun bar på hadde Downs. De hadde aldri valgt bort Stella på grunn av et ekstra kromosom. Men tiden som gravide var en følelsesmessig berg- og dalbane

Fire episoder

Over fire episoder tar BA deg med på en reise inn i en verden fylt med «Ups og Downs», der vi starter med historien om Torill Haugland. Dette er en podkast som er støttet av Bergensavisen og Fritt Ord med midler.

Er mennesker med Downs syndrom utrydningstruet?

Teknologi gjør at gravide får vite stadig mer når brikkene faller på plass i mors liv. En ny blodprøve tidlig i svangerskapet kan påvise genfeil hos fosteret som fører til Downs syndrom. Er vi på vei inn i et sorteringssamfunn? Dilemmaet er at ingen ønsker seg et barn med Downs syndrom, mens alle ønsker seg et samfunn der det er plass til de som er litt «annerledes».

Tore og Vigdis Haugland forteller om da datteren Torill kom til verden i 1964 i den første episoden av podkasten «Livet med Downs».

Tore og Vigdis Haugland forteller om da datteren Torill kom til verden i 1964 i den første episoden av podkasten «Livet med Downs». Foto:

Siden 2012 er det født 410 barn med Downs syndrom i Norge. Vi har også sett på situasjonen i Danmark, der det i samme periode bare ble født 166 barn med et kromosom ekstra. Fjernt fra pågående debatter og fødselsstatistikk er det foreldre som grubler på valgene de må ta eller har vært gjennom. Barn, ungdom og voksne prøver etter beste evne å tilpasse seg en verden der deres tilstand blir diskutert gang på gang. Hvorfor velger noen å beholde barnet, mens andre velger å ta abort?

BA har snakket med familier i både Bergen og Danmark som forteller om sine liv med Downs. Vi møter mennesker som har vært gjennom gleder og bekymringer, mennesker som har et sterkt engasjement for hvilket samfunn vi egentlig skal ha.

Her er noen av sakene vi publiserte i fjor:

Nikolaj (36) er universitetsutdannet og i full jobb

Bentine (17) holder foredrag for foreldre

Ønsket ikke å vite om barnet hadde Downs

Du finner denne podkasten på alle mulige plattformer. Har du en smarttelefon, så finner du den i podappen din. Vi er også på Spotify. Bare søk på «Livet med Downs», så finner du podkasten. Det er journalistene Kai Flatekvål og Linda Hilland som har stått for avisprosjektet, også det støttet økonomisk av BA og Fritt Ord.

Artikkeltags