– Disse tallene understreker at det har blitt stadig flere farlige oppdrag. Vi opplever at det er flere personer som utgjør en risiko vi rett og slett ikke har kontroll på og oversikt over, sier leder for felles enhet for operativ tjeneste i Vest politidistrikt, Gunnar Fløystad.

Da 2022 var et faktum hadde politiet passert 4000 oppdrag knyttet til psykiatri.

– Det betyr flere oppdrag for dagen, sier Fløystad.

I 2017 måtte politiet rykke ut på 1941 psykiatrioppdrag. Da politiet denne uken presenterte tallene for 2021, hadde antallet oppdrag bare økt.

Politidistriktet har de siste årene varslet om en økning hvert år. Oppdragene er ofte i forbindelse med bistand til helsevesenet, men også der politiet må gripe inn overfor psykisk syke personer som er utagerende og voldelige.

Flere av personene er gjengangere hos politiet.

– Vi ser at det øker og det er stor bekymring knyttet til dette, sier Fløystad.

Han forteller videre at dette stemmer overens med tall på landsbasis.

– Disse oppdragene er av ulik karakter. Noen typer er avtalt der vi yter bistand, og andre er akutte hendelser, sier Fløystad.

Stadig flere væpnede oppdrag

Lederen for operative tjenester forteller også at det har vært en kraftig økning i væpnede oppdrag knyttet til psykiatri i 2020 og 2021.

I 2016 bevæpnet politiet seg i psykiatrioppdrag 49 ganger. I 2021 gjorde politiet den samme vurderingen i 185 oppdrag.

– Det jobbes nå med å se på løsninger, men det er grunn til å tenke at lovendringen i 2017 har hatt en negativ effekt, sier Fløystad.

Et samlet storting vedtok i 2017 å endre tvangslovgivningen. Da ble loven om psykisk helsevern endret, og man fremhevet pasientenes rettigheter når det kommer til tvangsbehandling innen psykiatrien.

Les også

Politiet: – Mener vi har fått et hardere samfunn med lovendring

Dette mener politiet er en del av utfordringene som nå viser seg i den enorme økningen av antall saker relatert til psykisk syke mennesker.

Fløystad er ærlig når han sier at det ikke virker som om at diskusjonen rundt lovendringen i 2017 er blitt tatt opp i særlig grad av rikspolitikerne.

– Det er sagt at en skal evaluere denne lovendringen. Fra vår side er det vanskelig å se at det skjer noe, og utviklingen er fortsatt negativ. Inntrykket vårt er nesten slik det må komme nye saker av dramatisk karakter før en skal få fokus på dette problemet, sier Gunnar Fløystad.

Han synes dette er en gruppe mennesker i samfunnet som verken har høy prioritet eller er vedtatt nok til at en debatt rundt tvangslovgivningen settes i gang.

– Lokalt har vi et godt samarbeid med helsevesenet. Inntrykket er at de gjør så godt de kan med begrensede midler. Her handler det nok om politisk vilje til å gjøre noe med utfordringene. Det er tydelig at enkeltsaker styrer om dette skal bli anerkjent som et generelt problem i samfunnet, sier Fløystad.

Politioppdrag innen psykisk helse er et nasjonalt problem, og Fløystad forteller at dette har fokus hos lovens lange arm, både lokalt og nasjonalt.

– At politiet fremhever oppdrag knyttet til psykiatri både i den nasjonale og lokale trusselvurderingen, forteller om alvorlighetsgraden i dette, sier Gunnar Fløystad.

Nedgang i volds- og trusselhendelser

Mens politiet opplever stadig flere oppdrag knyttet til psykiatri, har Sandviken sykehus hatt en nedgang i registrerte volds- og trusselsituasjoner i 2021.

– Det har vært en signifikant nedgang, sier klinikkdirektør Brede Aasen til BA.

Han tror en av grunnene er at pandemien skapte tørke på visse rusmidler, som gjorde at en fikk færre utagerende personer. Aasen trekker også frem klinikkens kompetanseprogram og bygningsmessige tiltak som medvirkende faktorer.

– Vi har også hatt mindre politivakt i denne perioden, sier Aasen.

Men sykehuset har også opplevd flere tilfeller av kraftigere utagerende personer enn tidligere.

– Vi har flere tilfeller der vi har vært nødt å tilkalle politiet for å hjelpe til i farlige situasjoner inne på klinikken, forteller klinikkdirektøren.

Psykiatrisk akuttmottak på Sandviken (PAM) er avdelingen som tar imot mange av pasientene på Sandviken. Det er den avdelingen som oftest trenger bistand av politiet.

– Roligere tider under pandemien med andre ord?

– Absolutt ikke. I snitt ble det lagt inn 6,5 personer per døgn på Sandviken i 2021, mot 7 i 2020. Det har også vært en økning i antall tvangsinnleggelser i perioden 2017 til 2021, forteller Brede Aasen.

Derfor arbeider sykehuset i Sandviken nå med å differensiere behandlingstilbudet blant annet ved å planlegge for flere sikkerhetsplasser.

Det snakkes mye om at barn og unge har slitt under pandemien, men også voksne har opplevd å slite med restriksjoner og et samfunn i unntakstilstand.

– Vi har også hatt en stor økning i antall henvisninger til poliklinikkene på DPS (Distriktspsykiatrisk senter). En økning på vel 30 prosent sammenlignet med 2020. Psykisk helsevern er under kraftig press i disse dager, sier Aasen, som legger til:

– De aller fleste personer som har en psykisk lidelse vil aldri bli et politianliggende, men det er viktig at helse og politi samarbeider godt når oppdraget krever dette., sier Brede Aasen.

Har vi fått et farligere samfunn?