– Det har gått for fort i svingene

Hovedtillitsvalgt Conny Lamberg fra Fagforbundet erkjenner at det nå går for fort i svingene, noe som går utover forsvarligheten i tjenester for utviklingshemmende.

Hovedtillitsvalgt Conny Lamberg fra Fagforbundet erkjenner at det nå går for fort i svingene, noe som går utover forsvarligheten i tjenester for utviklingshemmende. Foto:

– Stramme turnuser gjør mange utviklingshemmede deprimerte og hverdagen er vanskelig for både brukere og ansatte, sier Conny Lamberg i Fagforbundet i Bergen.

DEL

Torsdag er det åpen høring i helsekomiteen.

Her skal blant annet helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF) svare på kuttet i ansattes tidsbruk i tjenester for utviklingshemmende. 

Bakgrunnen for høringen er kritikken mot prosjekter som skulle effektivisere helse- og omsorgstjenester, blant annet stoppeklokkeregimet i hjemmetjenestene og prosjektet med å kutte i ansattes tidsbruk i tjenester for utviklingshemmende.

– Ikke tid til å få viktig informasjon

Under høringen fortalte Kari Elster Moen, leder for Norsk forbund for utviklingshemmede i Bergen om manglende informasjon til brukere og pårørende om nye prosjekter og kutt i tjenester.

– Det er veldig frustrerende når kommunen foreslår helt urealistiske kutt i våre tjenester uten at vi får lov til å komme med innspill, sier Moen.

– Har skjært til beinet

Hun mener at turnusen er skjært til beinet i en del bofellesskap.

– Husk det er sårbare mennesker det dreier seg om. Vi opplever at det er budsjettkutt som står øverst på prioriteringslisten, ikke å gi brukerne en best mulig tjeneste.

Hun viser også til mer detaljstyring.

– Det siste året har det skjedd store endringer. En oppbemanning i administrasjonen og en nedbemanning ute hos brukerne.

Hovedtillitsvalgt Conny Lamberg fra Fagforbundet erkjenner at det nå går for fort i svingene, noe som går utover forsvarligheten.

– Vi har turnuser som ikke er noe å skryte av, både i hjemmetjenestene og i tjenester for utviklingshemmede, sier Lamberg.

Hun viser til at overlapping av vakter har den siste tiden blitt kraftig redusert.

 – Det gjør noe med brukerne når ansatte ikke får den informasjonen de skal ha. Den muntlige rapporten er like viktig som det vi gjør. Det handler om forsvarlighet i tjenestene våre. Vi får ikke den viktige informasjon om brukere som ikke kan uttrykke seg, sier Lamberg.

– Brukerne er mer deprimert

– Vi har fått tilbakemelding om at brukere er mer deprimerte og de lukker seg inn i seg selv. Når turnus blir trukket ned, gjør det noe med hvordan vi klarer å utføre jobben vår, sier Lamberg.

Hovedtillitsvalgt Renate Remes fra Fellesorganisasjonen i Hordaland forteller om at de ansatte er frustrert over at svært mange prosjekter pågår samtidig.

– Et slik aktivitetsnivå har jeg aldri opplevd før. Omorganiseringsprosessene har vært for mange og har gått for fort, forteller hun.

Remes er tydelig på at kravene til de ansatte må reduseres, og alle de millionene som skal spares, må reduseres. Grensen er nådd, påpekte Remes.

Kuttet 60 årsverk

Daniel Virkesdal, etatsleder for tjenester til utviklingshemmede, mener det har vært nødvendig å gjøre de endringene de har gjort, basert på budsjettet de har fått tildelt.

Han erkjenner at de kanskje ikke har vært like flinke til å informere brukere og deres pårørende.

– Men vi har informert jevnlig, påpeker han.

Når det gjelder turnusprosjektet har etaten hatt en innsparing på 60 årsverk av totalt 2200 ansatte.

– Vi har gått inn i hvert enkelt bofellesskap for å finne ut hvor mye tid de bruker på hver enkelt bruker. Vi har gjort om på en del turnuser. Noen har fått økt bemanning, andre har stått på stedet hvil, mens noen har måttet redusere, sier han.

– Ikke forsvarlig å kutte

Virkesdal sier at han har fått tilbakemelding fra de ansatte om at dette var viktig.

– Men det var fire tjenestesteder som meldte fra at det ikke var forsvarlig å kutte. Det ble imøtekommet, og her ble det ingen reduksjon.

Men han erkjenner at kuttene har hatt konsekvenser.

 – Det er stramt, men det går rundt. Kan ikke tro at å ta bort 60 årsverk ikke har konsekvenser, sier Virkesdal.

Han viser til at dersom ikke etaten hadde kuttet, ville en hatt store kostnadsoverskridelser.

– Vi måtte kutte 60 stillinger på grunn av budsjettkrav. Uten dette kravet, hadde vi ikke redusert antall stillinger, sier Virkesdal.

– 200 millioner ville vært en total rasering av tjenestene

Bystyrerepresentant Jana Midelfart Hoff (H) har hele tiden vært svært kritisk til prosjektet med å kutte i ansattes tidsbruk i tjenester for utviklingshemmende, og det var hun som tok initiativet til høringen.

Hun er spesielt negativ til logistikkanalysene som ble gjort begge prosjektene. Her ble det sagt det blir sagt at kommunen kan spare inntil 200 millioner kroner på effektivisere i tjenester for utviklingshemmede.

Det virker svært dårlig underbygget, sier hun.

Det kunne etatsdirektør Ole Daniel Vikesdal seg enig under torsdagens høring.

200 millioner er et helt urimelig tall. Det ville vært en total rasering av tjenestene. Det ville ikke jeg ha stått ansvarlig for, sier Virkesdal.

Normtidene som ble innført i hjemmetjenestene i 2015 har i etterkant blitt regelrett slaktet i en evaluering, men også av ansatte, brukere og opposisjonspolitikere. 

Ni av ti svarte at arbeidshverdagen var blitt verre. Byrådet bestemte seg derfor for å droppe stoppeklokkeregimet i hjemmetjenestene.

Les også: Ny rapport: 9 av 10 ansatte i hjemmesykepleien mener hverdagen har blitt verre

Til tross for kritikken de nye normtidene ble møtt med, gikk byrådet i 2016 i gang med prosjektet «Smart arbeidshverdag». Det skal blant annet stramme inn turnusene for ansatte i bofellesskap for utviklingshemmede. Det fikk både SV og H til å se rødt og forlange høring.

– Høyre som satte igang endringene

Helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF) sier hun ser frem til å svare på det komiteen lurer på.

– Vi har veldig gode svar. Men jeg synes det er uheldig at Hilde Onarheim (H), byråden som satte i gang endringene som er grunnlaget for høringen, ikke er til stede.

– Alle vedtakene er fremmet av det forrige byrådet. Vi har blitt bedt av bystyret om å ta en gjennomgang av logistikken og å ta ned merforbruket i avdelingen så mye som mulig. Det er ganske rart at Høyre ber om høring om vedtak de ikke bare har vært enige om, men også fremmet selv, sier helsebyråd Ljosland (KrF) til BA.

Artikkeltags