I kveld får medlemmene i Høyre representantskap en 21 sider lang evalueringsrapport som tar for seg valgkampen og valgresultatet. Rapporten er et resultat av intern gransking i form av en mengde anonymiserte intervjuer med medlemmer og tillitsvalgte.

Høyre tapte makten etter 12 år med sammenhengende styring av Bergen. Hva gikk galt? Hvordan kunne partiets oppslutning synke så mye. Hvorfor forlot hver tredje Høyre-velger partiet i Bergen?

Nedgangen er større enn på landsbasis, og må forklares med lokale årsaker, mener evalueringsutvalget ledet av partiets store nestor i Hordaland, Oddvard Nilsen.

– Valgkampen manglet troverdighet

Selve valgkampen gikk ikke bra. «Den ble forstyrret av en del saker som var negative, slik som intern uro, bybane-saken, cruise-saken, rushtidsavgiften, KrF ut av byråd, Liv Røssland ut av byråd, byrådslederskifte og innføring av eiendomsskatt i samme periode som den ble avskaffet», står det i et avsnitt.

– I tillegg ble det mye fokus i pressen på de negative sakene som beskrevet over, og ikke på de positive hovedsakene. Tilbakemelding fra flere var også at hovedsakene var lite visjonære og at det måtte mer til for å engasjere velgere etter tolv år med et høyrestyrt byråd.

Høyre gikk til valg på «trygg styring og godt borgerlig samarbeid».

– Vi fikk tilbakemeldinger på at dette manglet troverdighet hos velgerne, spesielt etter gjeninnføringen av eiendomsskatt og bråket rundt Bybanen, står det i rapporten.

I rapporten beskrives med fin pensel mye intern uro, bråk og dårlig kommunikasjon mellom forskjellige ledd i partiet.

– Tilbakemelding som valgmedarbeidere hadde mottatt fra velgere var at bergenserne var slitne av Høyre og ønsket et skifte. Disse sakene førte til at Arbeiderpartiet uten særlig særpreg på sin politikk kunne ta valgseieren, står det i rapporten.

Det tas også opp at flere mener det tok for lang tid før alvoret gikk opp for folk i Høyre.

– En del av partiet tok det for gitt at Høyre skulle vinne valget og dermed fortsette med byrådsmakt.

Fikk ikke råd

Fotfolket som var ute og traff folk i valgkampen, bydelsforeningene, kritiserer den organisatoriske gjennomføringen. «De fikk heller ikke rettledning for hvordan man skulle takle og svare på de vanskelige og negative utspillene i pressen, slik som cruise-saken».

Utvalget mener det er antall saker og hendelser som i sum har forårsaket det svake valgresultatet. Særlig legger de vekt på...

  • At det ikke lykkes å etablere en troverdig borgerlig samarbeidsplattform før valget (KrF ville ikke binde seg)
  • Prosessen knyttet til saken om valg av trase for Bybanen mot Åsane (KrF trakk seg fra byrådet etter bråket om bybanen langs Bryggen).
  • Innføring av eiendomsskatt i 2015.
  • Cruise-saken til ordfører Trude Drevland, som var aktuell i tiden rett før valget.

– Summen av disse og andre saker og hendelser ga etter utvalgets syn opphav til at velgerne stilte spørsmål ved Høyres styringsevne og ved om Høyre fortjente velgernes tillit i valg, og til at styringsslitasjen etter 12 år ble fremtredende.

Enkelthendelser som har skadet partiet

I rapporten trekkes også frem eldre saker – som narkotikadomfellelsene mot Erik Skutle, andre i Unge Høyre og Henning Warloe – som negative for partiet.

– Bergen Høyre har de sist årene blitt konfrontert med en del enkelthendelser som har skadet partiet. Flere folkevalgte og tillitsvalgte har blitt siktet for besittelse og bruk av narkotiske stoffer, eller er blitt siktet for korrupsjon, står det.

– I andre saker har personer uttalt seg anonymt og negativt i pressen ved flere anledninger. Utvalget mener at det er en manglende forståelse for den tillitsrollen den enkelte politiker har. Handlingene har ikke bare personlige konsekvenser, men også konsekvenser for partiet, for partiets tillit blant velgerne og dermed eventuelt også oppslutningen som partiet får, står det i rapporten.

De mener at «et antall saker i sum må regnes å ha påvirket valgresultatet negativt».

Slik mener Høyre at de skal bli bedre

1) Opplæring: Utvalget anbefaler at Bergen Høyre legger til rette for opplæring i det parlamentariske systemet, både for dagens folkevalgte og fremtidige politikere.

2) Kommunikasjon: Bergen Høyre må skape en mer åpen organisasjon, hvor alle ledd i partiorganisasjonen har mulighet til å bidra og bli hørt. Utvalget anbefaler også bedre kommunikasjonskanaler mellom Høyre i Bergen og Høyres fylkestingsgruppe, samt mellom Bergen Høyre og Høyres lokalforeninger rundt Bergen.

3) Valg av ny byrådsleder: Utvalget anbefaler at Bergen Høyre legger til rette for en handlingsplan for de tilfeller hvor partiet må velge en ny byrådsleder ved uventede omstendigheter.

4) Nominasjon: Utvalget anbefaler at Bergen Høyre vurderer om hovedelementene i hvordan nominasjonsprosessen legges opp, skal fastlegges av representantskapet samtidig med at nominasjonskomiteen velges.

5) Borgerlig plattform: Utvalget anbefaler at Bergen Høyre snarest mulig legger til rette for en handlingsplan for hvordan et nytt fremtidig borgerlig samarbeid kan etableres.

6) Personlig rolleforståelse: Utvalget er av den mening at Bergen Høyre må fortsette den prosessen som allerede er valgt i henhold til etikkskolering og skoleringer som er rettet mot den individuelle politikerens rolleforståelse. Høyre er et parti for kritiske politikere, men partiets interesse må alltid gå fremfor den individuelle interessen.

7) Merkevarebygging: Utvalget er av den mening at politisk merkevarebygging må være en del av det strukturelle politiske arbeidet i Bergen Høyre. Utvalget anbefaler derfor at Bergen Høyre legger mer til rette for politisk verksted og politikkutvikling i flere ledd av organisasjonen.

8) Tillitsbygging: Utvalget anbefaler Bergen Høyre å sette i gang tiltak for å gjenoppbygge den brutte tilliten. Dette inkluderer iverksettelse av samtlige anbefalinger i rapporten. Bergen Høyre må i 2019 stille til valg med dyktige politikere, et tydelig valgprogram som er basert på Høyres prinsipper. Uenigheter og konflikter må løses internt og ikke i offentligheten.

Hva var politikken - igjen?

Høyre slet også med mediene. En tilbakemelding til evalueringsutvalget fra en del medlemmer er at de savnet en tydelig strategiendring, ettersom Høyre i liten grad klarte å sette agendaen.

– Typiske Høyre-saker som eiendomsskatt og køprising kunne ikke brukes som kampsaker, ettersom Høyre selv hadde vedtatt å innføre disse beskatningene, står det tørt i rapporten. 

«Bergen Høyre lyktes etter utvalgets vurdering kun i begrenset grad å profilere seg på saker som skole, god (økonomisk) styring og en fremtidsrettet by- og miljøutvikling».

– Det tar tid å bygge opp en tillitsfull merkevare som velgerne kobler til et bestemt parti. Dette lyktes ikke Bergen Høyre med i stor nok grad i forkant av valget.

Her er hele listen over det som gikk galt:

Oppsummert mener utvalget at følgende elleve punkter har i større eller mindre grad ødelagt for Bergen Høyre:

  1. De lykkes ikke å bli enige om et borgerlig samarbeid før valget i høst.
  2. Det var sterk intern uenighet om Bybanen langs Bryggen. «Ressursbruk, internt fokus på saken, standhaftighet i oppfatninger og arbeidsmetoder og lekkasjer som ikke er ønskelige har bidratt til det mange tilbakemeldinger til utvalget karakteriserer som kaos, rot og mangel på styringsevne», står det.
  3. Eiendomsskatten for boliger ble avskaffet i Bergen i 2012. Etter forslag fra byrådet ble den innført på ny i 2015. Høyres velgere er imot dette.
  4. Cruise-saken, der ordfører Trude Drelvand ble siktet for korrupsjon. «Basert på tilbakemeldinger fremstår det sannsynlig for utvalget at den hadde negativ innflytelse på valgresultatet», står det.
  5. Byrådet foreslo å innføre køprising.
  6. Mange forstår ikke hva parlamentarismen innebærer, gir svekket tillit mellom byråd og bystyre og dette svekker tro på styringsevne.
  7. Byrådslederbyttene, fra Monica Mæland til Ragnhild Stolt-Nielsen til Martin Smith-Sivertsen gjorde at sistnevnte fikk lite tid til å profilere seg før valget.
  8. «Flere folkevalgte og tillitsvalgte har blitt siktet for besittelse og/eller bruk av narkotiske stoffer, eller er blitt siktet for korrupsjon. I andre saker har personer uttalt seg anonymt og negativt i pressen ved flere anledninger. Utvalget mener at det er en manglende forståelse for den tillitsrollen den enkelte politiker har».
  9. Manglende kommunikasjon mellom forskjellige ledd i partiorganisasjonen, og Høyres folkevalgte, har gitt dalende tillit.
  10. Partiet gikk til valg uten tydelige valgkampsaker som skilte seg fra motstanderne. «Typiske Høyresaker som eiendomsskatt og køprising kunne ikke brukes som kampsak, ettersom Høyre selv hadde vedtatt å innføre disse beskatningene».
  11. Generelt har tilliten til politikerne sunket blant bergenseren siste året.