Skatter av 5,4 millioner på bygg til 15 millioner

9,75 millioner i bunnfradrag: Denne leiegården har 13 boenheter i tillegg til næringsareal. Takst før bunnfradrag er cirka 15,16 millioner kroner. Eier skatter for 5,41 millioner kroner av verdien etter bunnfradrag er trukket fra. Det betyr en drøyt 15 000 kroner mindre i eiendomsskatt enn om eier hadde fått ett bunnfradrag for hele eiendommen.FOTO: VIDAR LANGELAND

9,75 millioner i bunnfradrag: Denne leiegården har 13 boenheter i tillegg til næringsareal. Takst før bunnfradrag er cirka 15,16 millioner kroner. Eier skatter for 5,41 millioner kroner av verdien etter bunnfradrag er trukket fra. Det betyr en drøyt 15 000 kroner mindre i eiendomsskatt enn om eier hadde fått ett bunnfradrag for hele eiendommen.FOTO: VIDAR LANGELAND Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Eier man et bygg med flere boenheter, får man ett bunnfradrag per boenhet. Det sparer utleiere for flere tusen kroner i eiendomsskatt.

DEL

Som BA tidligere har skrevet er det ikke nødvendigvis de med de dyreste boligene som betaler den høyeste eiendomsskatten.

Dette skyldes at boligverdien beregnes sjablongmessig ut fra blant annet bydel, størrelse og alder. Det tas ikke hensyn til forhold som utsikt, solforhold og standard.

Også ordningen med bunnfradrag på 750.000 kroner per boenhet i en bolig eller bygård bidrar til at eiendomsskatten ikke alltid står i samsvar med boligen eller byggets verdi.

LES OGSÅ: Slik klager du på eiendomsskatten

14.000 for 13 boenheter

Eiendomsutvikler Christian Foss er en av mange som driver med boligutleie i Bergen.

Han eier blant annet Fjøsangerveien 33A gjennom selskapet Milepel AS.

Slik slår ordningen med ett bunnfradrag per boenhet ut for den eiendommen:

  • Boligdelen av eiendommen har 13 boenheter og er taksert til 15,16 millioner kroner, går det frem av eiendomsskattelisten.
  • Det gis et bunnfradrag på 750.000 kroner per boenhet, totalt 9,75 millioner kroner.
  • Dermed skatter han av 5,4 millioner kroner.
  • Det gir en årlig eiendomsskatt på 14 076 kroner.
  • Hadde det blitt gitt ett bunnfradrag for hele eiendommen, hadde skattegrunnlaget vært 11,25 millioner kroner. Det ville betydd 29.250 kroner i eiendomsskatt.

Leieinntektene på hele bygården, inkludert næringslokalene som han skatter drøyt 18.000 kroner for, er 3,7 millioner kroner årlig, ifølge Foss.

Selv anslår Foss den reelle markedsverdien på boligdelen til 30 millioner kroner.

– Beliter meg

Foss forteller at de lever helt greit med eiendomsskatten.

– Jeg blir ikke avskrekket av nivået. Jeg beliter jeg meg, for det er åpenbart at kommunen trenger penger til å få økonomi- en til å gå i hop, sier han.

Ifølge Foss har de ikke planer om å snu seg rundt og hanke inn ekstrakostnadene ved eiendomsskatten fra leietakerne som bor der med det første.

– Nei, på grunn av bunnfradraget utgjør eiendomsskatten for hver av de 31 leietakerne i bygården kun 30 kroner per måned. Hadde det ikke vært for bunnfradraget hadde det derimot utgjort cirka 100 kroner. Alle driftskostnader blir over tid lempet over på leietakerne, så ordningen med bunnfradrag per boenhet er vel et forsøk fra myndighetenes side på å unngå for stor belastning for leietakere, tror han.

Lik verdi, ulik skatt

Det er ikke bare på bygårder bunnfradraget kan føre til betydelig redusert eiendomsskatt.

Her er ett annet eksempel:

  • To eneboliger i samme nabolag har en beregnet boligverdi på fem millioner kroner.
  • Den ene boligeieren leier ut en godkjent leilighet på 40 kvadratmeter for 8000 kroner måneden. Leieinntekten er skattefri.
  • Den andre boligeieren bor på hele arealet i boligen sin.
  • Boligeieren som leier ut, får ett bunnfradrag på 750 000 kroner per boenhet i boligen, totalt 1,5 millioner kroner. Naboen får bare ett bunnfradrag.
  • Huseieren som leier ut må ut med 6500 kroner årlig i eiendomsskatt, mens naboen uten utleie må ut med 8450 kroner.

– Forholder oss til loven

Finansbyråd i Bergen  Liv Røssland (Frp) sier at det var mye debatt rundt størrelsen på bunnfradraget i byrådet og bystyret for å finne en modell som gjør at alle er med og bidrar.

– Når det kommer til antallet bunnfradrag per eiendom, forholder vi oss til eiendomsskatteloven. Vi har ikke problematisert den, sier hun.

Røssland sier hun forstår at utslag som de BA har beskrevet over, kan oppleves urettferdig.

– I den grad eiendomsskatt kan være rettferdig, ville nok de fleste opplevd det som mer rettferdig om man kunne gi ett bunnfradrag per eiendom, og at det heller var høyere.

– Må se på systemet

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat i Bergen, Harald Schjelderup, understreker at eiendomsskatten er nødvendig, men forstår også at mange synes at den slår ut urettferdig.

– En forutsetning for at bergenserne skal støtte opp om eiendomsskatten er at den oppleves rettferdig. Vi må se på om det kan gjøres justeringer i kommunens modell. Men det kan hende det er bestemmelser i eiendomsskatteloven som gir problematiske utslag. Da må vi ha en dialog med finansdepartementet om det, påpeker han.

Artikkeltags