Les også: Skilt holdt på å falle ned fra Galleriet

Været var historisk dårlig da arbeiderbevegelsen og venstresiden var samlet til 1. mai-feiring i Bergen sentrum onsdag formiddag.

Arrangørene regner med at om lag 3000 mennesker var med på 1 mai-markeringen i sentrum.

Anslaget på 3000 er nok velvillig sett med arrangørøyne, men det er ingen tvil om at det var mange fremmøtte til å være en svært dårlig værdag.

Regnet bøttet ned, sideveis, og opp - og de som ikke hadde kledd seg skikkelig var gjennomvåte etter et par minutter.

Her er talene til to av talerne på Torgallmennigen i ettermiddag:

Roar Flåthen, LO-leder

«Kjære alle sammen – gratulerer med dagen!

Når vi står her på Torgallmenningen den første vakre dagen i mai i et av verdens beste land å bo i, er det lett å glemme det som skjer rett utenfor vår egen stuedør.

Det er arbeidernes internasjonale kampdag vi markerer i dag!

Ikke alle har det like bra som oss:

  • 200 millioner arbeidsledige i verden – høyest noensinne.
  • 10 millioner nye ledige i Europa ETTER at finanskrisa inntraff.
  • Dette skyldes ikke tilfeldigheter.
  • Det er en villet høyrepolitikk som har skapt krisen.

La oss sende en solidarisk hilsen til våre fagforeningskamerater i Europa!

I Norge har vi

  • Verdens høyeste sysselsetting
  • Verdens laveste ledighet
  • Små forskjeller
  • En velferdsstat som omfatter alle

Resultatene av den rødgrønne politikken taler for seg selv

Disse resultatene må vi ta vare på

Vi vil ikke ha en regjering som sitter med henda i fanget når norske lønns- og arbeidsvilkår dumpes

- men en regjering som aktivt kjemper mot sosial dumping!

Vi vil ikke ha en regjering som vil privatisere helse, skole og eldreomsorg

- men en regjering som slår ring om fellesskapsløsningene og den offentlige velferden

Vi vil ikke ha en regjering som gir milliarder i skattelette til de aller rikeste

- men en regjering som bruker de store pengene på de viktige tingene

Vi trenger ikke Frps risikable eksperimenter med norsk økonomi og velferd

Vi trenger ikke høyresidens gamle privatiseringsløsninger

Vi trenger mer fellesskap - mer solidaritet!

DERFOR, MINE VENNER:

VI SKAL GJØRE DET IGJEN

SOM I 2005, SOM i 2009

VI SKAL VINNE VALGET 9. SEPTEMBER!

Vi skal ikke reise lang for å se en annen virkelighet!

Hver fjerde ungdom i Sverige er nå arbeidsledig.

De busser ungdom til Norge.

Til de svenske ungdommene vil jeg si:

Velkommen

Gjør som norske ungdommer – organiser dere

Vi skal sikre at dere får anstendige lønns og arbeidsvilkår

Til Fredrik Reinfeldt – den svenske statsministeren – vil jeg si:

Det er Sveriges nasjonalformue dere setter på bussen

Ikke fordi dere må.

Men fordi dere fører en feilslått politikk

Jeg konstaterer at Høyre her hjemme ser over Kjølen for å hente inspirasjon.

Venner

Dette er en politikk vi tar fullstendig avstand fra!

Dette vil vi ikke ha i Norge!

Også vi merker følgene av krisen.

Stadig oppdages nye problemer i norsk arbeidsliv.

Vi har sett det i dag.

Estiske arbeidere som jobber med å bygge ut flyplassen på Gardermoen - tjener 60 kroner timen.

Det er uakseptabelt.

OG når Fellesforbundet kommer på banen og sikrer dem høyere lønn, får de først tekstmeldinger om å betale tilbake halve lønnen -under hånden. Så - når de nekter - blir de sparket.

Avinor må rydde opp. Og passe på at varslerne ikke blir straffes!

LO er glad for at regjeringen vil styrke arbeidstilsynet. Og fra Youngstorgets talerstol i dag varslet Jens Stoltenberg at det i neste uke vil bli lagt fram en tredje handlingsplan mot sosial dumping!

Den grusomme tragedien i Bangladesh viser hvor langt internasjonale kapitalinteresser er villige til å gå for å maksimere profitt.

Det er en fryktelig påminnelse til oss alle om at når alt skal være billigst mulig, er det noen som må betale. Med et liv i fattigdom, med helseskader – noen med sitt eget liv!

Globale klesmerker og forhandlere har et ansvar for hele leverandørkjeden sin. Myndighetene i Bangladesh har ansvar. Nå må de ta dette ansvaret!

Dette må aldri skje igjen!

Norsk næringsliv er ikke uberørt av krisen i verdensøkonomien.

Og også hos oss forsvinner arbeidsplasser.

Todelingen i industrien bekymrer mange.

Vi må ta dette på alvor.

Bedrifter som har livets rett må få muligheter til å klare seg gjennom krisa.

Ta for eksempel treindustrien!

Hvis Södra Cell på Tofte faller, står flere tusen arbeidsplasser i fare.

Mandag la regjeringen fram en tiltakspakke på 750 millioner til tiltak i skogindustrien.

Nok en gang beviser denne regjeringen at den fører en god og aktiv næringspolitikk.

Nå krever vi at Södra Cell og skogeierne – inkludert Statskog – tar ansvar!

Kamerater, jeg er bekymret.

I mange land bidrar krisen til framveksten av ekstremisme og rasisme.

Hellas har fått et nazistisk parti inn i nasjonalforsamlingen.

I Ungarn har de høyreekstreme grepet makta

Over hele Europa opplever vi trakassering av rom-folk og av innvandrere fra andre deler av verden.

Kjære venner,

Det er vår plikt å bekjempe ekstremisme!

Kampen for solidaritet, likeverd og demokrati

Er vårt adelsmerke!

Vi la i dag krans på minnesmerket etter krigshelten Roger Olsen. Han var 28 år da han i 1944 ble torturert og drept av Gestapo her i Bergen. Han kjempet mot nazismen. Vi må aldri glemme historien

For hundre år siden fikk vi innført stemmerett for alle.

Uavhengig av stilling eller kjønn.

Det var en stor seier, dere!

Norge ble ikke et likestilt samfunn med et trylleslag.

Vi slåss fortsatt:

? For likelønn

? mot diskriminering

? for retten til hel stilling

Også her er høyrepartiene bremseklosser.

De rødgrønne partiene har økt pappapermen.

LO har forhandlet fram lønn under barselperm for menn.

Til helgen vedtar Høyre igjen å fjerne pappapermen.

De vil skru klokka tilbake!

De vil ha mindre – ikke mer – likestilling!

Kjære venner!

Jeg er stolt av norsk fagbevegelse.

Vi har oppnådd mye, men vi skal videre.

Kampen er ikke over

Fremdeles er det viktig å stå sammen for det vi tror på.

Fremdeles er det nødvendig å kjempe for grunnleggende rettigheter

Noen står i første rekke i den kampen:

HKs medlemmer ved Forbo Flooring AS er i streik

El & IT Forbundets medlemmer ved Atea er i streik

Selv i 2013 må vi kjempe for tariffavtale

En grunnleggende rettighet i arbeidslivet

Vi står sammen med dere

Dere har vår fulle støtte.

Denne kampen skal vi vinne!

1 mai er dagen for internasjonal solidaritet.

Kamerater i andre land rammes av fattigdom, arbeidsledighet, forfølgelse og krig!

Vårt bidrag teller!

På bøssene som bæres rundt på gater og torg i dag står det:

FOLK FORANDRER VERDEN

Ta vel imot bøssebærerne!

STØTT NORSK FOLKEHJELPS 1. MAIAKSJON

Ha en fin 1. mai!»

Audun Lysbakken, SV-leder

«Kjære kamerater.

Gratulerer med dagen. 1. mai er arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag. I 124 år har kvinner og menn over hele verden stått sammen for å fremme krav om grunnleggende rettigheter for vanlige arbeidsfolk, i sitt eget og i andre land. I 1913 var kravet om en lovfestet normalarbeidsdag på 8 timer 1. mai-feiringens fremste krav. Slagordet var "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile". Men samme år, for nøyaktig hundre år siden, ble også et krav om rettferdighet til virkelighet. Demokratiet ble innført i Norge i 1913, for det var året da kvinner fikk stemmerett. Ikke noe har vært så viktig for både arbeiderbevegelsen og hele det norske samfunnet de siste hundre årene, som at kvinnene først fikk stemmerett og etter hvert har inntatt samfunnslivet og arbeidslivet på akkurat samme måte som menn. SV gratulerer med stemmerettsjubileet, men lover først og fremst at vi skal kjempe kampen for kvinners rettigheter videre. I dag står den om retten til hele, faste stillinger og om lik lønn for likt arbeid. Ingenting er så avgjørende for norsk velstand og velferd som kvinnenes store deltakelse i arbeidslivet. Vi lever ikke bare av olje her i landet, vi lever av arbeidet til folk. Vi lever av damer! Derfor satser SV på damene.

1. mai er en dag for å vise internasjonal solidaritet, og i år gjør vi det i en situasjon der folk i våre europeiske naboland lever i stor utrygghet. Over 26 millioner mennesker i EU står nå uten arbeid, mer enn hver tiende arbeider. En hel generasjon av unge, ressurssterke mennesker, ser mot framtiden uten håp. I land som Spania og Hellas er annenhver under 25 uten jobb, og tilliten til de europeiske elitene er på nullpunktet. Mange lever med en følelse av at de ikke har noe å miste. Og vi har sett så mange ganger før i historien hva sinne, håpløshet og utenforskap kan føre til. Økonomiske kriser er ikke som været. Med været kommer solskinnsdager og regnværsdager, til og med her i Bergen, og det er lite vi kan gjøre med det. Men økonomiske oppturer og nedturer følger ikke naturlover. Økonomien er menneskeskapt, og menneskestyrt. Krisen i Europa er et resultat av tiår på tiår med høyrepolitikk, der stadig flere avgjørelser er flyttet fra folkevalgte og over til markedet. Den er et resultat av en feilslått økonomisk politikk for privatisering og liberalisering, av knallharde kutt i offentlige budsjetter, av en urettferdig skattepolitikk og en arbeidslivspolitikk som undergraver det regulerte arbeidsmarkedet. Samtidig har de europeiske maktelitene fjernet seg lenger og lenger fra vanlige folk, så langt at folk opplever at de ikke lenger lever i samme verden som dem. For mens vanlige folk i flere europeiske land mister arbeidet sitt, må selge hjemmene sine, eller ikke har råd til medisiner, tviholder en styrtrik politisk og økonomisk elite på sine privilegier. Vår oppgave er å støtte de folkelige bevegelsene i Europa som nå står opp mot usosiale kutt, mot maktmisbruk og mot udemokratiske eliter. Og vår oppgave er å fortsette arbeidet med å gjøre Norge til modell for en annen vei. I regjering har SV bidratt til å redusere forskjellene, bygge ut fellesskapsløsningene og styrke arbeidstakerne og fagbevegelsens makt i arbeidslivet. Det er ikke bare Norges framtidsvei,det bør være Europas. I arbeiderbevegelsen sier vi at vi må skape for å dele. Men erfaringer fra land over hele verden, gjør det stadig tydeligere at det er like viktig å dele for å skape.

Land med små forskjeller har bedre forutsetninger for vekst. Og samfunn med små forskjeller er bedre å leve i for alle. Tilliten mellom oss er sterkere, følelsen av å tilhøre et fellesskap skaper solidaritet mellom mennesker. Kriminaliteten er lavere, helsen og levekårene bedre i land med små forskjeller.

Store forskjeller er gift for et samfunn. Det undergraver fellesskapet og solidariteten. Det er i fellesskap vi kan sikre friheten til det enkelte mennesket. Med trygghet fra sterke fellesskap kommer friheten til å leve ut våre muligheter, til at hver og en uavhengig av bakgrunn kan leve rike, frie liv. Derfor vil vi kjempe mot dem som vil svekke fellesskapet. Fordi vi vet at større ulikhet vil bety færre muligheter i livet for mange blant oss, og at mer marked vil bety at hva slags utdannelse du får og hva slags helse du har blir mer avhengig av lommeboken.

For de som tror at markedet er svaret på alle viktige spørsmål i vår tid, de finnes her i Norge også. De som tror eldreomsorgen blir bedre hvis kommersielle selskaper får konkurrere på et omsorgsmarked. De som tror elevene vil lære mer hvis privatskolekjeder slippes fri i skolen. De som tror leger vil bruke tiden sin mer fornuftig hvis de arbeider på en kommersiell klinikk, og ikke på Haukeland. I januar i år la høyrebyrådet i Oslo krisesenteret ut på anbud. Fristen for å levere inn anbud var 8. mars. Valget i høst handler først og fremst om dette: Skal vi overlate mer av makten til markedet, eller skal vi styrke de demokratiske institusjonene og fellesskapsløsningene i samfunnet vårt? Skal vi overlate mer av ansvaret for omsorg, utdanning og velferd til private, eller skal vi løse disse grunnleggende oppgavene i fellesskap, ved å lytte mer til de ansatte og til dem som bruker tjenestene hver dag? Skal vi gi markedet mer makt, eller skal vi la folk bestemme mer over sine egne liv. Vi vet ikke akkurat hva vi får hvis Høyre og Frp får makt, men vi vet at vi får privatisering innen skole og helse, svekkelser av arbeidsfolks rettigheter i arbeidslivet og store skattekutt til dem som har mest fra før. Det er en oppskrift på økte forskjeller og et dårligere samfunn for alle.

Vi lytter ikke når Norges rikeste menn sutrer over formuesskatten. I stedet lytter vi når barnevernsbarn eller hjelpepleiere på konkurranseutsatte sykehjem eller tillitsvalgte på arbeidsplasser med sosial dumping krever mer solidaritet.

Vi i SV sier det slik: Ikke en krone i skattekutt til den styrtrike sutreklassen. De 15 milliardene formuesskatten gir oss, har vi tenkt å bruke på bybaner og dobbeltspor, flere lærere og bedre omsorg til alle. Nei til all privatisering av offentlig velferd. Vi vil satse på den offentlige skolen, det offentlige helsevesenet og den offentlige eldreomsorgen. Gjennom blant annet større faglig frihet for de ansatte som jobber der, skal vi gjøre velferden enda bedre.

Ja til et trygt og inkluderende arbeidsliv for alle. Det Norge minst av alt trenger nå, er mer høyrepolitikk. Vi trenger en fortsatt aktiv innsats for lav arbeidsløshet, hele og faste stillinger og tiltak mot sosial dumping. Høyre, Frp og Venstre er ikke enige om alt. Men de er alle overbeviste om én ting: Arbeidsmarkedet må bli mer fleksibelt. Det høres så greit ut.

Men hvem skal arbeidslivet bli fleksibelt for? Er det småbarnsmoren i dagligvarehandelen som får friheten til å jobbe på søndager? Er det den kommuneansatte i sekstiprosentstilling som nyter friheten av å møte til ekstravakt på få timers varsel? Eller er det han i midlertidig stilling som ikke får boliglån, og er fri på det private leiemarkedet?

Hver gang jeg hører høyresiden snakke om det fleksible arbeidsmarkedet, tenker jeg på en strikk som tøyes for langt. Og at det er mennesker i den andre enden som er der når den ryker. Vi i SV sier nei til et fleksibelt arbeidsmarked på arbeidsgivernes premisser, og ja til hele og faste stillinger i et regulert og menneskelig arbeidsliv.

I stedet for å overlate mer makt til markedet, burde vi sørge for at de ansatte i velferdsstaten får større frihet og makt over egen arbeidsdag. La de ansatte få bruke sin kompetanse og sine erfaringer til å organisere velferdstjenestene til beste for dem som trenger dem. La hjelpepleiere, sykepleiere og leger bruke mest mulig av sin tid på pasientene, og lærerne mest mulig av sin tid på undervisning.

Over tiår har det vokst fram en markedsinspirert målemani og et skjemavelde i det offentlige som ikke er sunn. Det er på tide å slippe de ansatte og fagligheten fri. SV vil lede an i et oppgjør med markedsinspirert byråkratisering og målstyring i offentlig sektor. Vi støtter kravene fra Helsetjenesteaksjonen og lærerne om en ny kurs for mer frihet og mindre detaljregulering av de ansatte. Det er oppskriften på nye ideer og bedre løsninger, ikke flere kommersielle klinikker eller private skoler.

SV gir regjeringen farge og retning. Med SV i regjering har Norge blitt et land mot strømmen. Vi er landet som fører radikal politikk, i en verdensdel som går mot høyre. Vi skal fortsette å styrke den norske velferdsmodellen, gjennom en aktiv politikk for arbeid, velferd, kunnskap, fordeling og likestilling.

SV er partiet for miljø og rettferdighet. Og de to verdiene henger nært sammen. Klimasaken er også et rettferdighetsspørsmål. Det er de aller fattigste i verden som rammes hardest av klimaendringene. Vi skal vise solidaritet med dem. Vi i Norge har et ansvar, som et av verdens rikeste land, for å gå foran i kampen mot menneskeskapte klimaendringer. Vi kan finne løsningene som omstiller samfunnet vårt til et moderne lavutslippssamfunn, med miljøvennlige transportløsninger, fornybar energi og grønn industri. Å kutte norske klimautslipp er vårt ansvar, men det er også en stor mulighet: Morgendagens arbeidsplasser må leve opp til helt andre klimakrav enn i dag, og de arbeidsplassene kan vi skape her. Også her kan Norge vise verden framtidsveien.

Akkurat nå står vi overfor et nasjonalt veivalg og verdivalg i miljøsaken, nemlig kampen mot oljeboring i de sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I Norge forvalter vi enorme fiskeressurser. På vegne av verden, og på vegne av våre etterkommere. 70% av all fisken som fanges i Norskehavet og Barentshavet har sitt oppvekstområde utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Her finnes verdens siste store torskestamme. Å slippe til oljenæringen betyr å utsette disse enestående fiskeriressursene for en uakseptabel risiko. På Vestlandet skapes fantastiske verdier knyttet til olje og gass, og Norge skal være oljenasjon i mange år til. Men en for sterk satsing på oljeindustrien tjener ingen. Det kan føre til at vi ikke klarer å sette av hodene, hendene og pengene som skal til for å utvikle morgendagens arbeidsplasser.

Sist, men ikke minst, handler dette om å bekjempe klimaproblemene, for våre barn og barnebarns skyld. Det er allerede oppdaget langt mer kull, olje og gass enn det som kan brennes hvis vi skal unngå katastrofal global oppvarming. To tredjedeler av all kull, olje og gass vi vet om i verden må bli liggende under havet eller bakken hvis vi skal ha noen som helst slags mulighet til å hindre katastrofal globla oppvarming. Da er det all grunn til å la oljen i de aller mest sårbare områdene ligge. Vi i SV er krystallklare i vårt nasjonale verdivalg om Lofoten, Vesterålen og Senja: Nei til konsekvensutredning, nei til oljeboring

Første mai er en dag hvor vi viser solidaritet, og jeg har lyst til å takke mange av dere som er her i dag, som har vist mot, engasjement og solidaritet i en sak som ligger mitt hjerte nær. For i dag står jeg her i visshet om at Nathan på syv får fortsette å leke og lære og bo her i vidunderlige Bergen. Det folk i Bergen, og i lignende saker i andre norske kommuner, har vist, er solidaritet i praksis.

I fjor var 1.mai i Bergen preget av asylbarnas sak. Vi må ikke glemme dem i år. Barn som har vært i årevis i vårt land har blitt norske. Vi må sette mennesker foran systemer, og barn foran alle andre hensyn.

Jeg lover dere at vi i SV vil fortsette å kjempe for en rausere asylpolitikk, spesielt overfor de barna som har bodd hele eller store deler av livet sitt her hos oss.

Det må være en æressak for arbeiderbevegelsen å stå opp for dem som har det vanskeligst. Vi tror ikke at fattigdom kan skjules, og de fattige forbys. Vi tror fattigdom må bekjempes, ved å gå løs på fattigdommens årsaker. I Norge fjernet vi jødeparagrafen i 1851. Når jeg hører Per Sandberg ta til orde for at romfolk ikke bør slippe inn i Norge, savner jeg Henrik Wergeland. Når jeg hører Erna Solberg argumentere for at løsningen på tigging er å forby tiggerne, så tenker jeg at vi har en viktig oppgave til høsten. La ikke stengte grenser og jaging av fattigfolk bli Norges nye ansikt mot verden.

Jeg ser mange paroler om internasjonal solidaritet her i dag. Våre tanker er hos folket i Syria, som er fanget i en stadig blodigere krig, hos kvinnene i Kongo som fortsatt lider. Hos dem som undertrykkes av diktaturer, enten det er i Nord-Korea eller Saudi Arabia. Hos dem som kjemper for frihet.

Enda en første mai tenker mange av oss på den ekstreme situasjonen for menneskene i Palestina. Fortsatt okkuperer Israel palestinske landområder i strid med folkeretten, fortsatt lever millioner av palestinske flyktninger i eksil, fortsatt er nød, fattigdom og maktmisbruk hverdagen for vanlige palestinere. Fortsatt holder USA sin beskyttende hånd over okkupanten. Fortsatt skal vi mobilisere vår solidaritet for det palestinske folk. Vi krever rettferdighet for palestinerne, vi krever slutt på okkupasjonen!

Miljø og rettferdighet. Det er de verdier jeg vil vi skal bygge Norge på. Det er de verdier jeg vil vi skal kjempe for ute i verden. Miljø - fordi vi må stoppe klimaendringene hvis vi skal kunne oppnå alt annet som er viktig for oss: fred, utjevning og utvikling. Rettferdighet - fordi det gode samfunn er det vi bygger sammen.

La oss stå opp for verdiene vi tror på. La oss gi høyrekreftene kamp helt til valglokalene stenger, og vinne valget en gang til. La oss vise kraften i våre ideer, våre verdier og vårt samhold.

Gratulerer med 1.mai!»