En herre med fart

Thorstein Selvik er nok mest kjent som arrangør av den årlige Herremiddagen i Bergen. Denne uken kommer han med boken «Ikke avbryt meg er du snill».

Thorstein Selvik er nok mest kjent som arrangør av den årlige Herremiddagen i Bergen. Denne uken kommer han med boken «Ikke avbryt meg er du snill». Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Thorstein Selvik er en arrogant kødd i fra Nesttun. Det ryktet har han selv satt ut.

DEL

Det er overkroppen til Thorstein Selvik som kommer først inn døren.

Som en quarterback på et amerikansk fotballag har han snart skyflet journalisten opp i en kjempeklem og gitt fotografen et varmt håndtrykk.

– Jeg har så vondt i ryggen, stønner han gjennom sammenbitte tenner.

– «Skiveprolaps», sier legen.

Selv håper Selvik han kan trene det av seg og vil i det lengste unngå operasjon, legeskrekk som han har.

Resultatet er at foreløpig ser den 1,95 meter høye mannen rett og slett noe vindskeiv ut.

Skyver ting bort

Ikke det at han lar det bremse seg noe særlig. Med raske skritt småløper vi etter en Selvik i fullt firsprang bortover gangen i Rekstens gamle kontorbygning. Herfra leder Selvik firmaet ACE Capital.

Og oppe i veien ligger Rekstensamlingene, åstedet for alle de famøse Herremiddagen han har stelt i stand siden 2001. Men mer om det siden.

– Jeg tenkte vi kunne sitte her, sier Selvik og viser vei inn til svømmebassenget.

Vel plassert i en kurvstol med myke puter setter han møysommelig sin vonde rygg godt til rette og avslører hvorfor den har slått seg vrang. Moren hans døde i sommer. 86 år gammel og dement.

Etter et fall ble hun mer og mer skrøpelig og avhengig av morfin. 26. juli var livet slutt. Ettertenksomt sier han at når man er så vant til å håndtere stress i alle retninger hele tiden – og når noen da går bort – så tar man det ikke helt innover seg.

– Så jeg tror ikke at det ennå har gått helt opp for meg. Og det er en av grunnene til at ryggen min er så stiv og rar. For stresset setter seg der, sier Selvik, og tror det er litt sånn psykosomatisk for «karer som han som har tusen telefoner og ting på gang hele tiden».

– Man skyver ting litt vekk, ikke sant? Og det må man gjøre, ellers blir man jo helt gal.

«Ikke avbryt meg er du snill»

Det sies at ingenting skjer i Bergen hvis du ikke finner Thorstein Selvik «halvsovende på første benk». Nettverkskongen og finansmannen som ifølge seg selv snakker like godt med svartkledde rockere som med dresskledde konsuler, over champagne og kanapeer.

Denne uken kommer boken «Ikke avbryt meg er du snill», som har kommet i stand gjennom et samarbeid med forfatter Tom Rasmussen.

Portrettboken inneholder ulike kronikker Selvik har skrevet opp gjennom årene, pluss flere portrettintervjuer med finansmannen og samfunnsdebattanten, som har en mening om det meste.

Thorstein Selvik er stor beundrer av Bob Dylan. 
I 2010 lagde Bergensavisen sak på at hans sønn Nicholas (10) hadde begynt å spille Dylanlåter.

Thorstein Selvik er stor beundrer av Bob Dylan. I 2010 lagde Bergensavisen sak på at hans sønn Nicholas (10) hadde begynt å spille Dylanlåter. Foto:

– Det var Tom Rasmussen som mente at dette kunne være bryet verdt. Problemet er jo at jeg liker å ha full kontroll. Her hadde jeg null kontroll, sier han med et lattermildt stønn.

– Det var svært ubehagelig. Jeg prøvde desperat å blande meg opp i det, men fikk bare beskjed: «Nei, glem det!», sier han med glimt i øyet.

I boken tar Selvik blant annet opp at han mener nordmenn flest kun har syv vennepar.

– Disse henger de med i alle helger, ferier og høytider. Det synes jeg er innmari kjedelig og bryter med mine prinsipper om at alle mennesker er mine venner inntil det motsatte er bevist.

Mange bergensere er lite inkluderende, mener Selvik.

– Jeg treffer mange mennesker som kommer til Bergen og som ikke kommer seg inn i miljøer. Jeg synes det er gøy å samle folk og møte nye mennesker på tvers av kjønn, bransjer, yrker og alt mulig sånt. Jeg får energi av det.

«En arrogant kødd»

Boken er spekket med hilsener og beskrivelser av Selvik fra venner som Kristin Clemet, Martin Smith-Sivertsen, Gunnar Staalesen og Hans-Wilhelm Steinfeld, med flere.

«Thorstein er en naturkraft. En fornybar energikilde, som ikke bare har et ustoppelig engasjement, men som også inspirerer andre til trygt å bevege seg langt bort fra egen komfortsone. Thorstein er manisk sosial, utømmelig kreativ, pågående interessert og aldri kjedelig», er bare en av de mange rosende hilsenene.

– Det er nærmest som om ikke Thorstein Selvik er Jesus, så hadde han blitt en rimelig god vikar, sier vi.

Han rynker litt på nesen av sammenligningen, og skifter stilling i stolen.

– Nja ... Jeg tror nok at de fleste liker meg godt, for jeg vil påstå at jeg er en hyggelig kar, men det er klart, så snart du stikker nakken din frem vil det jo alltid være noen som ikke liker en.

– Selv har du ironisk omtalt deg som en «arrogant kødd fra Nesttun»?

Thorstein Selvik gliser godt av sine egne ord og strekker ut kroppen i kurvstolen.

– Du kan si at jeg er veldig preget av Fantomets lov, at jeg er hard mot de harde og myk mot de myke. Jeg er ikke arrogant i den forstand at jeg vil være det, men jeg har ofte dårlig tid og da er jeg veldig fokusert, sier Selvik og innrømmer at det gjerne kan føre til at han overser folk.

– Men det er klart, når jeg møter folk som er sterke og ikke oppfører seg pent, kan jeg blir ganske tøff mot dem, for jeg tar alltid de svakes side.

Gjort svært mye

Thorstein Selvik har blant mye annet studert ved NHH, UIB og ved universiteter i USA og Canada. Til slutt kunne han smykke seg med en doktorgrad i økonomi.

– Jeg likte veldig godt skolen, men ofte blir det litt tilfeldig det der, for jeg synes det var så mye spennende, både mennesker, institusjoner og land.

Da han var ferdig på NHH i 1982 var jappetiden akkurat i gang. De store firmaene nærmest sloss om å få tak i de flinkeste studentene.

– Jeg husker jeg fikk jobbtilbud fra Statoil, det burde jeg sikkert ha tatt. Men jeg ville ikke dra til Stavanger og jeg hadde familiære grunner til å være i Bergen.

Senere har det blitt mange ulike jobber innen strategisk rådgivning, shipping, bank og finans. Siden 2012 har han vært daglig leder for ACE Capital, et firma han også eier.

Livvakt for Nato-sjefen

Som 19-åring dro Thorstein Selvik til Brussel for å avtjene sin militærtjeneste ved NATOS militære hovedkvarter.

Oppdrag: Som militærpoliti ble han tatt ut til å være livvakt for sjefen selv, amerikanske Alexander Haig, som senere ble USAs utenriksminister.

– Jeg var 1,95 høy, da som nå, og jeg var om mulig enda penere og slankere. Da som nå, sier Selvik og setter latterdøren på vidt gap.

– Ett av høydepunktene var da presidenten i USA, Gerald Ford, kom på besøk.

Samtidig så han mange ting som var tøft for en 19-åring.

– Det var mange skjebner blant Vietnam-veteranene. I tillegg var det en del aktivitet fra den tyske terroristgruppen Baader-Meinhof og fra IRA, så det var ikke helt uten terrortrusler den gangen heller. Selv om det selvfølgelig var fredeligere enn det er i dag.

Herremiddagen

Å lage en sak om Thorstein Selvik uten å nevne Herremiddagen er vanskelig.

For det ble et helsikes spetakkel da Selvik samlet 180 menn fra ulike sjikt av byens bedre borgere for en middag i Reksten Samlingene tilbake i 2004.

– Vi hjalp jo Trine Eilertsen (daværende BT-redaktør red.anm.) godt i gang med å bli rikskjendis da vi arrangerte middagen. Hun fikk anledning til å kritisere oss, sier Selvik og legger til at «de hadde begynt med middagene i 2001, men det var først i 2004 at hun ble oppmerksom på den.»

– Dagbladet skrev noe ganske morsomt og sa at hvis de skulle kommentere alle herremiddager i Oslo, hadde de knapt gjort noe annet, for det var det «fire-fem av om dagen».

Selvik gir seg ut på noen lange argumentasjonsrekker for å understreke hva han mener og konkluderer:

Herremiddagen 2014 i Rekstensamlingene på Fjøsanger. Thorstein Selvik og Hans Wilhelm Steinfeldt

Herremiddagen 2014 i Rekstensamlingene på Fjøsanger. Thorstein Selvik og Hans Wilhelm Steinfeldt Foto:

– Man kan ikke forby alt man ikke liker hvis man er i et liberalt samfunn. Vi har vært litt trassige og fortsatt med å arrangere middagen etter 2004.  

Selvik kommenterer at en kan mene hva en vil om dette med «enkjønnede greier», og at det sikkert er litt på vei ut av samfunnet.

– Men selv er du medlem av Frimurerne?

– Ja, men jeg går der ikke ofte, selv om jeg gjerne skulle gjort det. En del media i Norge misforstår frimureriet fordi de ikke har satt seg nok inn i det, sier Selvik og legger til at det er klart at en del av symbolbruken kan virke litt fremmedartet.

– Menn har ofte et problem med at hjerte og hjerne ikke alltid henger sammen. Menn blokkerer ut ting, skyver ting til side og skal være tøffe, sier Selvik, som forteller at da er Frimureriet et fantastisk pedagogisk system.

– Det er en slags terapi på at menn kan bli litt mer bevisst sine egne følelser, verdier og normer, på en litt mer foredlet måte. 

Selvik som ektefelle

De siste 18 årene har Selvik vært gift med siviløkonom Gøril Eikeland Selvik, som han har to barn med.

– Jeg har alltid vært tiltalt av sterke, smarte og oppegående damer.

Hans første ekteskap tok slutt i 1995, etter 13 år og tre barn sammen.

– Det var en tøff tid, kommer det kort.

På spørsmålet om hvordan det er å være gift med Thorstein Selvik kaster han seg ut i et svar som rommer nærmere 70 setninger, for Selvik er glad i å prate og anektodtene kommer på rekke og rad.

– Jeg husker min første kone ringte en gang og spurte om jeg kunne kjøpe med to brød og to liter melk hjem fra jobb. Jeg svarte «gjerne, men jeg er i New York», sier Selvik og brøler av latter, før han med verdens mest troskyldige mine sier:

– Hva? De hadde jo melk og brød i New York også?

 Han trekker på skuldrene og konkluderer at han ikke alltid var like flink til å informere sine omgivelser om sine bevegelser.

En annen gang hadde han vært på konferanse i California og tatt fly fra Los Angeles til London, og så videre fra London til Bergen. Dagen etter skulle han videre for å gå på ski i tre dager på Jostedalsbreen. Så var det bare det at han hadde lovet å male garasjen...

– Jeg var trøtt som en strømpe, men jeg hadde jo lovet å male garasjen. Så da malte jeg den om natten med hodelykt og sånn der rulle.

Legeskrekk

Sykehus og leger er det verste Thorstein Selvik vet.

Som 12-åring brakk han foten og ble liggende i tre uker på Haukeland sykehus, med foten i bøyle ned fra taket. Et sant mareritt for en aktiv guttunge.

– Min mor kom på besøk en gang om dagen, med Donald og peanøtter. Men det var en skrekkelig opplevelse.

Kanskje det er denne opplevelsen som har gjort Selvik så utålmodig? Kø og venting gjør ham nærmest gal, selv om han driver selvterapi, lover han.

De fysiske forutsetnignene gjorde Selvik tidlig til det naturlige keepervalget på fotballbanen. 

– Du, få med at jeg har spilt tre A-kamper for Fana i en alder av 47 år, det vil jeg gjerne skryte litt av, selv om det ikke var seriekamper, smiler han.

25. mai 2012 spilte han og resten av Fana kamp mot Fyllingen. På det laget var det en som, ifølge Selvik, skulle ta «sossene fra Fana».

– Jeg tok alle baller som kom, selvfølgelig, men så var det en rabiat fyr som spente meg og da kjente jeg at vristen brakk.

Vant som han var med skader etter et aktivt liv på fotballbanen, slalåm og skiløypen tok han like godt og tapet vristen så godt det lot seg gjøre:

– Sånn vristbrudd, hva kunne jeg gjøre da? De gipser jo ikke lenger, visste du det? Du får bare en sånn sokk på, og så noe gaffateip, gliser Selvik.

Dagen etterpå dro han like godt til filmfestivalen i Cannes, siden han sitter i styret i filmfondet Fuzz, og hinket rundt fra telt til telt. Krykker hadde han ikke tid til å skaffe seg. Da han kom hjem igjen var det ny tur til Jostedalsbreen, før han senere samme vår både gikk 7-fjellsturen og syklet Bergen-Voss.

– Men da gikk jeg til lege.

Engasjement og følelser

Å si at dette intervjuet fort kunne vært dobbelt så langt, er en underdrivelse.

Historiene er mange. Engasjert snakker Selvik om alt fra musikk til beatpoeter, å være en stresset og engasjert pappa, skjæringspunktet mellom kunst og business, og Høyres dårlige valg, før han plutselig kommer inn på ruspolitikken:

– Jeg er liberal, amerikaner i mitt hode og hjerte og synes tobakkssigaretter er mye verre enn marihuanasigaretter. Hasj tror jeg er skumle greier, men marihuana?

Selvik retter pekefingeren i været og sier:

– Dette er viktig: Det er ikke sånn at en del amerikanere bruker marihuana, alle amerikanere bruker marihuana, om enn ikke hver dag. Det er like vanlig som gulrøtter i Norge.

Selv innrømmer han å ha prøvd mariuahana og har ellers blitt tilbudt det meste, men takket nei.

– Kokain tror jeg ville vært et mareritt for meg å begynne på, for jeg tror det er fantastisk stimulerende. Men jeg må bare holde meg langt unna slike ting, så godt kjenner jeg meg selv.  

Selvik som ordfører?

I portrettboken blir det også tatt til orde for at Thorstein Selvik ville vært en ypperlig kandidat til ordførervervet.

Selv tar han det initiativet med knusende ro og tror ikke det er noen aktuell problemstilling.

– Men i teorien kunne det vært det, for jeg er veldig glad i Bergen og i menneskene i Bergen og jeg tror jeg har mange av de egenskapene du bør ha hvis du skal kommunisere med mange mennesker hver dag.

Hendene danser i luften for å understreke poengene. 

– Du vet, noe sånt politisk menneske er jeg egentlig ikke. Jeg er litt for frittalende til det. 

Artikkeltags