Nasjonalforeningen for folkehelsen deler hvert år ut to forskningspriser – en for hjertehelse, og en for demensforskning. I år går begge til Bergen, og til Eva Gerdts og Bettina Husebø.

– På en skala fra 1 til 10 gir jeg denne prisen 15, smiler demensforsker Bettina Husebø.

– Først og fremst er det en pris til de eldre selv, deres pårørende og de ansatte i demensomsorgen.

– Dette er en stor faglig anerkjennelse, og det er første gang prisene går til to kvinner, sier hjerteforsker Eva Gerdts.

Håper på økt oppmerksomhet

Torsdag mottok de prisen fra Kongen. De håper også at utdelingen skal skape økt oppmerksomhet om hjertesykdom hos kvinner og om demenslidelser.

– Folk kan gjøre mye selv for å unngå disse lidelsene. Demens-risikoen kan vi selv kutte med hele 40 prosent, forteller Bettina Husebø.

Bare 10 prosent av demensrisikoen kan tilskrives arvelighet. Hvis en passer på blodtrykket, får nok søvn, slutter å røyke og holder seg unna alkohol, er mye gjort.

Det er også viktig å holde seg aktiv, både fysisk, psykisk og sosialt.

– Skjær ned på bruk av sosiale medier, ta heller en prat med naboen eller gå og besøk noen. Nedsatt hørsel er en annen faktor å være oppmerksom på, ikke minst fordi det kan føre til isolasjon og depresjon, påpeker Husebø.

Sjekk blodtrykket

Høyt blodtrykk er den viktigste risikofaktoren for hjertesykdom hos kvinner, og bør måles regelmessig hos fastlegen. Kvinner og menn har litt ulike risikofaktorer hjertesykdom som hjerteinfarkt og hjertesvikt. Derfor er det behov for å utvikle forebyggende råd myntet på kvinner og menn hver for seg.

– De fleste demens-tilfeller er basert på sammensatte lidelser, ofte hjerte/kar-lidelser. Slik sett passer disse to prisene godt sammen, mener prisvinnerne.

Som samfunn bør vi bli flinkere til å forebygge i tide, sier Eva.

– Folk tar sin gode helse for gitt. Men når du begynner å tenke på forebyggende tiltak i 60-årene, er du egentlig 30 år for sent ute. Alt i 30-årene stiger blodtrykket mer hos kvinner en hos menn. Kvinner reagerer også mer enn menn på risikofaktorer som røyking, alkohol og diabetes.

Professor Bettina Husebø er tilknyttet Institutt for global helse og samfunnsmedisin, og leder Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved UiB. I tillegg har hun en bistilling som forsker i Bergen kommune.

Eva Gerdts er professor i hjertesykdom ved UiB, og har en bistilling som overlege ved hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Hun leder også Senter for hjerteforskning på kvinner som ble etablert i juni 2020.

Ulikhet mellom kvinner og menn

– Vi må begynne å snakke om hjertesykdom hos kvinner – og hos menn. De får ulike varianter, og krever ulik behandling, påpeker Gerdts og legger til:

– Dette er kunnskap vi ikke hadde for 20 år siden, så det går fremover! Men det kunne vært god samfunnsøkonomi å satse noen helsekroner på forebygging. Fastlegen har sjelden tid til å gi råd om forebyggende tiltak, og først etter det første infarktet kommer rådene ...

Gerdts ser et økende antall hjerteinfarkter hos kvinner i 40-årene – samtidig som stadig færre menn får infarkt.

– Her har vi et kunnskapshull, poengterer hun.

– Menn har sluttet å røyke de siste 30 årene, og det forklarer at de har lavere risiko for hjerteinfarkt. Men hva er det som skjer med disse relativt unge kvinnene? Slike ting er det vi forskere vil finne ut av. Og for hvert nytt svar vi får, dukker det opp minst to nye spørsmål. Det er det morsomme med forskning!

Omsorg for fremtidens behov

Husebø forsker på hvordan vi i fremtiden kan gi tilstrekkelig omsorg til stadig flere gamle. Hun har arbeidet mye med sykehjemsbeboere med sammensatte sykdommer.

– For å møte de behovene som kommer, må vi skape og teste ut smarte løsninger, minner hun om.

– Når vi blir så mange eldre, må vi satse på hjemmebasert omsorg. Nye måter å bo på må også utvikles, slik at flere kan bo hjemme lenger, sier Husebø og legger til:

– Kanskje kan det skapes digitale løsninger for å kunne gi fysioterapi, eller for å optimalisere behandling og medisinering? Primærhelsetjenesten i dag er ikke rustet for morgendagens eldrebølge, understreker Husebø.