I forrige uke skrev BA om Birs forslag om å øke renovasjonsgebyret i 2022 grunnet det nye kildesorteringstilbudet om levering av matavfall.

Prisøkningen vil i snitt utgjøre 360 kroner per boenhet per år.

Artikkelen utløste en rekke spørsmål fra leserne. BA har bedt Bir svare på et utvalg av spørsmålene.

– Hva med oss som har kompostbinge for matavfall, ingen prisreduksjon for oss?

– Med dagens gebyrmodell blir det i praksis ingen økonomisk forskjell om de som komposterer hjemme velger å fortsette med dette eller leverer matavfallet til Bir, svarer kommunikasjonsrådgiver Beathe Pletten i Bir AS.

Leveres videre til Ragn Sells

Hun påpeker at den beste måten å påvirke renovasjonsgebyret på er å redusere mengden restavfall.

– Velger du å kompostere hjemme, lager du mindre restavfall og får verdifull jord til hagen din. Noen kunder har lite restavfall selv uten å sortere mat, med lite matsvinn og annen kildesortering. Denne kundegruppen blir også belønnet med lavere gebyr.

– Har Bir konsesjon angående matavfallet?

– Bir samler inn matavfall, men behandler det ikke. Vi leverer det videre til Ragn Sells som har nødvendige konsesjoner fra Statsforvalteren. Når vi selv skal laste om og behandle matavfallet i biogassanlegg, må vi søke konsesjon, svarer Pletten.

– Hvem i all verden har plass til flere sorteringsbokser under vasken?

– Folk bor forskjellig, med ulike kjøkkenløsninger. Noen velger å ha alle sorteringsboksene under kjøkkenbenken, andre tar kanskje i bruk en ekstra kjøkkenskuff i tillegg. Ommøblering av de andre avfallstypene kan kanskje lage plass. Noen tenker litt utenfor «boksen» og oppbevarer de luktfrie avfallstypene som papir, plast, glass/metall og panteflasker i pene esker og kurver på gulvet eller balkongen.

Oppfordrer alle til å prøve seg frem

Bir må også tåle kritikk, som her:

«Det første de må gjøre er å fjerne papirposene de leverer og komme med en bedre løsning, lukter drit av matavfallet og bosspannet må vaskes veldig ofte. Det som skjer er at ingen gidder og sortere matavfall med den løsningen de har nå. De driter i oss forbrukere uansett og skrur opp prisen», skriver en leser i kommentarfeltet.

– Bir får en del spørsmål om hvorfor vi ikke har valgt bioposer til matavfallet. Undersøkelser har vist at bioplast ikke så lett lar seg bryte ned under våre klimatiske forhold selv om de er laget av mais. Biogassanleggene fjerner mye av bioplasten, men noe blir likevel igjen i bioresten som brukes som gjødsel i landbruket. For å unngå disse problemene ønsker vi derfor å bruke papirposer til innsamlingen, sier Pletten.

Papirposene er spesiallaget til matavfall og som skal tåle en god del fukt, men man bør unngå å kaste altfor fuktig matavfall som for eksempel sauser og supperester i dem og la kaffegruten tørke før den kastes, råder hun.

– Posen bør heller ikke fylles helt opp, slik at du enkelt kan pakke den godt sammen før du legger den i matavfallsspannet ute. Det kan være lurt å legge litt avispapir i bunnen av spannet, slik at det trekker til seg fuktighet. Dette er læring både for Bir og kundene, så vi oppfordrer alle til å prøve seg frem. Begynn først å sortere det tørreste matavfallet og se hvordan det går.

– Fra sent i mai til en varm august går makk og larver amok i bossdunkene, er det et problem eller?

– Med all innsamling av matavfall i spann, er det en fare for at larver dukker opp særlig i sommerhalvåret. Larver er heldigvis helt ufarlige, men selvsagt ekle. Det er ulike tiltak man kan gjøre for å unngå de ubudne gjestene. Det er når matavfallet er ekstra fuktig at larvene trives best. Det er derfor viktig å bruke kurven med luftehull som du får av oss, og ikke en lukket beholder. Luftehullene bidrar til at matavfallet blir mindre fuktig og dermed råtner saktere, svarer Pletten.