Gå til sidens hovedinnhold

Psykologi-foreleseren bruker barna sine for å engasjere studentene

Studenter har måttet ta til takke med nesten bare digital undervisning i over ett år nå. Psykologi-foreleser Rune Mentzoni bruker egne barn og kreative videoer for å holde studentenes motivasjon oppe.

For abonnenter

Syv av ti studenter mener at digital undervisning ikke kan erstatte fysisk undervisning. Det går frem av Studiebarometer-undersøkelsen fra 2020.

Førsteamanuensis Robert Gray ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen mener at mange forelesere og lærere gjør mye bra, men at det er rom for forbedring.

– Mange bare lager 45 minutter lange videoer av forelesningene. Det fungerer ikke, fordi mye av dynamikken ved å være i samme rom fysisk forsvinner når man underviser via en skjerm, sier Gray til BA.

Han mener videoer ikke bør være lengre enn 6 til 15 minutter, og at studentene etter hver video bør involveres gjennom gruppeoppgaver, diskusjoner, quiz og lignende.

– Foreleserne må tenke: Hva er det viktigste studentene kan få fra meg som de ikke kan få fra bøkene?, sier Gray.

En av dem som allerede før koronapandemien brukte digitale innslag i forelesningene sine, er Rune Mentzoni. Han underviser i utviklingspsykologi ved UiB.

– I 2016 begynte jeg å bruke sønnene mine i undervisningen. Jeg lager videoer av situasjoner som å illustrerer ulike stadier i barns utvikling. På den måten levendegjør jeg teoriene jeg underviser i, forteller han.

Tok av på nettet

Da UiB nylig la ut en av videoene han har laget på Facebook, tok det av. Over 600.000 har sett de to filmsnuttene av Aslak og Even som skal finne ut hvilket glass som inneholder mest appelsinjuice og der Aslak deler eple med pappaen sin.

Under pandemien har Mentzoni fortsatt å bruke videoer av og fortellinger om de to yngste guttene sine, som nå er åtte og fem år gamle, som pedagogiske og morsomme innslag i undervisingen.

Men han har også endret måten han foreleser på. Der et auditorium før var scenen hans, er det nå ulike rom i hans eget hjem som er bakteppet. På spisebordet i stuen hjemme i Åsane, har Mentzoni rigget seg til med en mikrofon, kamera og PC.

– Noen velger å ha vanlige forelesninger over nettet. Jeg har valgt å heller spille inn materialet mitt og legge ut videoene, forteller han.

Sammen med videoene gir han studentene en oppskrift på hvilken rekkefølge de skal sees i, hva som er relevant pensumlitteratur, oppgaver og quizzer.

– Jeg går ikke gjennom pensum slik man vanligvis gjør, men fokuserer mer på egne eksempler, kritisk tenkning og andre perspektiver på temaet, forklarer han.

– Hjelper på motivasjonen

Psykologistudent Hans Fredrik Breden er en av dem som følger Mentzonis forelesninger.

– Vi er mange som sitter alene og sliter med motivasjonen nå. Det hjelper veldig når foreleserne gir litt ekstra, sier Breden.


Han forteller at det varierer veldig fra foreleser til foreleser hvor flinke de er til å legge opp undervisingen.

– Det virker som studentene ikke liker digital undervising. Det er ikke optimalt, men mye bedre enn ingenting, mener Breden.

Mentzoni mener at måten han legger opp undervisingen nå, med ganske korte videoer og mer varierte innslag, pedagogisk sett er minst like bra som standard fysiske forelesninger.

– Problemer er at når dette kommer i en hverdag der nesten alt foregår digitalt, fører det til ekstra slitasje hos studenter og forelesere.

– Vil sette mer pris på fysiske forelesninger

I likhet med mange andre lærere og forelesere, møter Mentzoni mange svarte ruter på skjermen når han underviser på nett.

Han savner å interaksjonen med studentene: Spørsmålene i pausene, latteren når han tar en vits, ansiktsuttrykkene når noe engasjerer dem.

– Jeg tenker mye på hvordan studentene har de nå, og gleder meg til å treffe dem igjen.


Student Breden mener erfaringene under pandemien vil få dem til å sette mer pris på å kunne møte hverandre på fysiske forelesninger i fremtiden.

– Vi er sosiale vesener som trenger å treffes, snakke sammen og bli kjent med folk. Det tærer på folk å sitte alene.

Breden tror likevel at digital undervisning i større grad enn før kan bli et supplement til fysiske forelesninger.

– Men det verken bør eller kan erstatte fysisk undervisning, slår han fast.

Koronagenerasjonen

I serien Koronagenerasjonen forteller BA om hvordan pandemien har påvirket barn og unge.

Som en del av prosjektet følger BA et sisteårskull på Nordahl Grieg videregående skole. De vil i en serie artikler fortelle om skolehverdagen sin og hvordan de ser på fremtiden.

BA har også invitert alle avgangselever ved ungdomsskoler og videregående skoler i bergensområdet til å skrive om sine opplevelser. Bidrag kan sendes til debatt@ba.no, merk med Skoleeksperimentet.

Her er link til sakene som tidligere er skrevet:

Da skolene stengte

– Dette året har vært helt bortkastet

Det store eksperimentet

– Foreldre og lærere følger ikke med på hva barna gjør

Mobbing på nettet øker mest blant de yngste - varsler politiet før foreldrene

Erna om koronagenerasjonen: – Vet at de har ofret mye

Spiseforstyrrelsen ble det eneste 17-åringen følte hun hadde i livet da pandemien rammet

Byrådet klarte ikke å finne en annen løsning: Ber hockey og håndball om å vike

– Noen lærere kjefter om vi ikke har kamera på. Det er ikke greit.

Silje har gym sammen med elevene fra stuen sin

Spurte 3000 ungdommer i Bergen om hvordan det går dem

Da alt annet stengte, ble hockeyen i Bergenshallen ekstra viktig

Endelig tilbake på Rothaugen: – Vi har vært redde for å bli smittet

Kommentarer til denne saken