Bergensk Fargespill-suksess i Etiopia

Musiker og komponist, Ole Hamre sørger for mye energi på Fargespill sine øvinger.

Musiker og komponist, Ole Hamre sørger for mye energi på Fargespill sine øvinger. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– Nå har vi eksportert Fargespill til utlandet også, sier kunstnerisk leder Ole Hamre.

DEL

Se video i bunnen av saken

Mange har etterhvert fått et nært og kjært forhold til det musikalske konseptet Fargespill, der barn og unge fra hele verden kommer sammen for å skape en forestilling basert på egen kultur, sang, dans og musikk, ispedd folkemusikk fra Norge.

I vår debuterte Fargespilgjengen med egen musikkvideo og Ole Hamre er storfornøyd med resultatet.

– Det er Gutu fra Oromofolket i Etiopia som er hovedsangeren og han har bare så mange stjernekvaliteter og er veldig, veldig flink, sier Hamre og tilføyer leende:

– Dessuten kom det som en stor overraskelse på ham at han kunne synge.

– Det er ikke mange som er klar over at det finnes en stor gruppe fra Oromofolket i Bergen, og det å få vise frem deres kultur er veldig flott, sier sanger, pedagog og kunstnerisk leder for Fargespill, Sissel Saue.

VISES PÅ ETIOPISK TV

I videoen ser vi Gutu Abere synge en tradisjonell oromosang, før musikken sømløst tar oss videre til «Kråkevisa».

Ole Hamre ler og traller i vei:

– Ja, «Og mannen han gjekk seg i vedaskog. Heifara, i vedaskog!»

Videoen, som kan sees på Fargespills nettsider, har faktisk spredd seg helt til Etiopia, kan Hamre og Saue fortelle.

– Faktisk er det sånn at den ble vist på etiopisk TV hver morgen klokken ni og det er veldig morsomt, smiler Hamre og legger humrende til:

– Det hadde jo vært morsomt om «Kråkevisa» ble en hit i Etiopia?

Saken fortsetter under videoen (Leser du BA på mobil? Trykk her for å se video)

NYTT HUS

I disse dager flytter ansatte og aktører inn i den gamle ærverdige villaen som en gang var Christian Michelsens lyststed på Florida.

– Vi har jo faktisk drevet kulturskole uten lokaler, konstaterer Ole Hamre, som, sammen med Sissel Saue og koreograf Hilde Sol Erdal dro i gang forestillingen «Fargespill» i 2004.

Rundt 30 barn og ungdom fra hele verden, inkludert Norge, kom sammen i et musikalsk fyrverkeri av en forestilling, og gjorde braksuksess under Festspillene i 2004.

Men i alle disse ti årene har forestillingen vært drevet i kummerlige lokaler for de ansatte og en nomadetilværelse fra sted til sted for å skaffe øvingssteder.

ET HUS FOR AKTØRENE

– Dette skal bli et hus for aktørene våre. Her skal de kunne samles og få eierskap til stedet, sier Ole Hamre.

Daglig leder Kjersti Berge viser mer enn gjerne rundt i huset og er spent som et barn på julekvelden på alt de skal få til i nye og faste lokaler.

I øverste etasje er det muligheter å få gjøre lekser før øvingen tar til, i andre etasje er det kontorer for de seks fast ansatte, og i første etasje store og fine øvingsrom.

I kjelleren er det også flere øvingsrom, i tillegg til lager.

– Mange av våre aktører har ikke så mange sosiale arenaer der de kan samles. Da er det flott hvis dette kan bli et «Fargespill hjem», smiler Frøydis Moberg, som er administrativ koordinator og presseansvarlig.

MANGE AKTIVITETER

Kjersti Berge påpeker at det som begynte med en enkel konsert i 2004 har utviklet seg til nærmest bli et konsern, med seks fast ansatte, og mange frilansere på lønningslisten.

– Fargespill er noe som trengs i samfunnet, det gir ikke bare opplevelser, men det er også et behov, som flere og flere oppdager, sier hun.

En konsekvens av dette er stadig flere prosjekter utenom selve forestillingen.

Det jobbes blant annet med å få Fargespill inn i skolen, og i samarbeid med Høyskolen i Bergen skal det lages opplegg for videreutdannelse for lærere.

– Vi holder også på å utvikle et fantastisk og nyskapende digitalt læringsverktøy som vi håper at skolene i Bergen og resten av Norge vil ta det i bruk, sier Kjersti Berge.

– Det aktørene kommer med er det vi lager forestillingen av. Det er den måten vi har lyst til å gå inn i skolene også. Hva har elevene med seg i bagasjen som hele klassen kan få bruk for, og som man kan jobbe med, fortsetter Berge.

JUBILEUM OG DOKUMENTAR

I høst jobber Fargespillgjengen iherdig mot først forestilling i Oseania 18. oktober, før den store jubileumsforestillingen i Grieghallen 16. november.

– Uten å røpe for mye, vil vi gjøre noen tilbakeblikk med aktører og numre og samtidig se fremover, sier Berge, og fortsetter:

– Vi hadde en fantastisk forestilling på Operaen 17. mai i forbindelse med grunnlovsjubileet. Hele prosessen frem til forestillingen er filmet i en dokumentar av Flimmer film.

Nå jobber de med å få finansieringen i orden slik at den kan fullføres med alt etterarbeidet og klipping.

– Så hvis det er noen gode givere der ute må de bare ringe til meg, ler Kjersti Berge.

FIENDER BLIR VENNER

Etter ti år har over tusen barn og ungdom vært innom Fargespill. 120 000 publikummere har løst billett.

Og mange rørende øyeblikk: Møtet mellom en hutu og en tutsi. Med minnene fra en grusom krig i bagasjen skulle de samarbeide på en scene i Bergen.

– Så er de så steile til å begynne med, men blir etter hvert bestevenner, og synger hverandres sanger. For meg er det et bilde på hva Fargespill handler om og kunstens kraft, sier Berge.

– Ja, det er noe med hva som skjer med barn og ungdommer som blir møtt som ressurser, når andre folk forventer noe av oss, sier Ole Hamre.

35 NASJONER

– Aktørene kommer gjerne fra helt andre samfunnsforhold og det at de skjønner at de har med seg noe som har en sånn verdi for oss, er utrolig viktig å få løftet frem, sier Saue.

– Vi har jo aktører fra 7 år til midten av 20-årene, fra 35 nasjoner. Ikke alle er like komfortabel med å synge, men vi kombinerer sang og dans og musikk. Det gjør at vi får hentet ut veldig mye av de aktørene som deltar, sier Frøydis Moberg.

– En av aktørene lærer meg sangen sin, og lærer koreograf Elizabeth Guiono-o dansen, men det er aktøren som er sjefen for dette nummeret, vi skal bare være med og rydde litt, sier Saue.

ØKONOMI

Kjersti Berge påpeker at Fargespill har vokst enormt på disse ti årene.

– På en måte har vært en naturlig utvikling, men det har gått ganske fort. Likevel har vi har omtrent de samme offentlige bidragene som vi hadde da vi startet, mens budsjettet har økt kolossalt.

For tiden jobber Fargespill derfor iherdig med å få en litt mer forutsigbar ramme for økonomien.

– Vi har støtte fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, uten det hadde det ikke gått, sier Berge, men er klar på at dette er en liten del av budsjettet.

– Uten de gode private støttespillerne våre hadde det heller ikke gått rundt, sier Berge og påpeker at Sparebanken Vest har vært fantastisk, det samme har Norske Veritas og Stor-Bergen.

– Kavli-fondet som har vært helt fantastisk, de ville se oss inn på statsbudsjettet og det har vært enormt viktig for Fargespills eksistens, sier Berge.

TI ÅR

– Vi startet med 30 aktører. I dag er vi 100 og vi tenker på alle de over tusen barn og unge som har vært innom Fargespill gjennom disse ti årene, sier Saue.

Ole Hamre påpeker at selv om budsjettene ikke er veldig store, har Fargespill den fordelen at de selger mange billetter.

– Så vi genererer jo en del inntekter også og har solgt ut alle forestillingene vi har hatt de siste årene, sier han, før Kjersti Berge følger opp:

– Det er viktig for oss, vi gjør alt for å bidra selv og bringe inn inntekter, men så stort som Fargespill er blitt så er vi helt avhengige av støtte for å kunne overleve.

– På den annen side kan vi tenke på alt vi har spart samfunnet for i sosiale utgifter. Dette er et prosjekt som genererer vinnere.

Artikkeltags