Terningkast 4: Det rappkjeftede varemerket er intakt

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Jo, Anne Kat Herland er dønn ærlig og dessuten noen hakk mer alvorlig enn før. Litt repeterende blir det likevel.

DEL

Man vet hva man får. En mitraljøsekjeft av de sjeldne. Varemerket er intakt. Tone Damli får sitt, det får Aksel Hennie, Petter Stordalen, Mia Gundersen og Rimi-Hagen også. Pluss Bjørn Eidsvåg, i nylig ervervet posisjon som rufseskjegget der nede, Eller som hun selv sier, fitta. Som hun sier gjentatte ganger.

I protest mot mannlige, poetiske omskrivinger som «pasjonsblomsten». På den måten får Ari Behn sitt han også, denne gangen også.

Og det er jo akkurat det vi vil ha av Anne Kat. Stilen som er så uredd og knallhard at alt blir lov. Og som også gjør det naturlig å kreve mye av henne. Deriblant fornyelse.

Der leverer hun ikke helt. Jo, hun viser seg både sårbar og i stand til alvor, men det er inne hovedinntrykket. At hun hater dameblader, realityserier, New Age-fenomener og motebloggere, er ingen nyhet. Men innenfor det munnrappe varemerket, der leverer hun. Fordi hun fortsatt er like skarp og fresende, ofte poengtert, alltid politisk ukorrekt. Og med en blanding av sylskarp timing og tilsynelatende spontanitet som man ikke alltid ser hos rutinerte artister.

OK, å si at det ikke er fornyelse, er kanskje å overdrive litt, det ligger en fornyelse i at hun er blitt mer alvorlig, samt i at mange av tekstene tar konsekvensen av at hun har passert førti. Men noen av tiradene mot kjendiskollegene (eller deres yngre partnere), føles som omskrivninger av forrige show.

ALDRI TAMT

Samtidig er det også noe forfriskende i at det aldri, aldri blir tamt, fra denne rappkjeften ved mikrofonen. Hun oppnår «tør hun virkelig!?»-effekten ved et flere anledninger denne gangen også. Men jeg kan ikke si hvordan, uten å bryte «vær varsom»-plakaten.

Uansett er hun ikke best når hun gyver løs på kjendiskolleger, men når hun tar for seg litt større samfunnstrender. Da gjør det ikke noe å være skyteskive heller. «Når menn blir overflødige? Når man finner opp en vibrator som også kan åpne syltetøyglass!».

Mot slutten går hun løs på noen virkelig alvorlige temaer, og med Bjarte Hjelmeland som instruktør så er det mulig å turnere temaet at Norge faktisk ikke forandret seg etter 22. juli, at naivitet lever i beste velgående, uten at det virker plumpt at det kommer fra Norges mest rappkjeftede kvinne.

Favorittemaet skjønnhetshysteri dukker også opp igjen, tilsynelatende med selvironi, en egenskap hun med fordel kan utvikle enda mer. For det er noe litt underlig i å angripe kroppshysteriet i showet og samtidig ha en skjønnhetskirurgisk klinikk som sponsor i programmet. En sponsor man mistenker at hun har mer enn tilfeldig kjennskap til.

Artikkeltags