Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Ekte og jordnær Prøysen-varme

Artikkelen er over 6 år gammel

Prøysens kjærlighet til unger, dyr og folk flest skinner gjennom i Krabatenes sjarmerende jubileumsforestilling.

Det er 100 år siden Alf Prøysen ble født. Og hva er mer naturlig enn å ta frem de tidløse visene hans og gi dem videre til neste generasjon? Krabatene feirer Prøysen-jubileet og sitt eget 20-årsjubileum som barneteater med «Lykkelig med sukker på». Det er en sjarmerende og jordnær kabaret med et og annet sprell som ungene på Barna Kulturhus satte stor pris på.

Helt fra den 1950-tallskledde gatetruppen på scenen dro i gang Prøysens herlige «Solskinn og sang» til vi endte i jordbæråkeren, klarte Krabatene å holde på oppmerksomheten. Det er lett å glemme, men Prøysens viser er små historier i seg selv.

Her fikk de nytt liv med vaskebrett og trekkspill, gitar og fele. «Soltrall» dro oss med til et varmere sted mens regnet høljet ned ute.

ARTIG OVERRASKELSE

Skuespillerne var like glad i å kle seg ut som Alf Prøysen skal ha vært. Skipskofferten på scenen rommet både skipperluer og hareører. Og «Skipper'n synger» var en artig overraskelse med piperøykende kapteiner som hadde en imponerende last med leker ombord. De fraktet leker til Voss, selv om felespiller Leslie Egerer mente det var Moss. «Det har vært flom», konstaterte Irene Ahnéll tørt.

Vi fulgte visemesterens historie fra barndom på husmannsplassen og grisepass til kunstmalerdrømmer, og den kronglete veien frem til «Barnetimen» på radio. Vi klappet for hesten og kuen, og sang med på Lillebrors vise. «Helene Harefrøken» ble dramatisert med komisk kamp om harerollen og en jeger som dukket opp både her og der.

Tarjei Vatne slo av og til over i Prøysens hedmarksdialekt og ga videre gullkorn som «Jørgen Hattemaker»s «Vi går mot såmmå paradis og hører harper slå. Sola skinn på deg så skuggen fell på meg, men graset er grønt for æille». Det eneste jeg savnet var «Du skal få en dag i mårå».

ENKELT OG EKTE

Varmen og kjærligheten som ligger i Prøysens viser spredte seg gjennom flerstemt sang og spill, og nådde et høydepunkt med herlige, jordbærdrømmende «Vise for gærne jinter». Krabatene holdt det enkelt og ekte. Med små virkemidler viste truppen oss hvilken skatt som ligger der rett foran oss, og barna sang med.

«Lykkelig med sukker på» har også vært spilt som en del av Den Kulturelle Spaserstokken. Det er trist å tenke på at vi har en regjering som synes at de eldste av oss ikke fortjener et kulturtilbud med flerstemt sang, lekent spill og ordentlige instrumenter. Og at de ikke skal få bli vekket til live med «Heile væla er bære minner, finn et strå og træ dom på».

Enn så lenge har barna Den Kulturelle Skolesekken, og levende samlingssteder som Barnas Kulturhus. Og Prøysen lever heldigvis videre gjennom Krabatene.

Kommentarer til denne saken