En garagsk drømmeaften

Artikkelen er over 19 år gammel

Gjenforeningskonserter kan ha en tendens til å bli pliktløp, men slikt var det lite av da tre av de bandene som regjerte den tidlige nittitalls-scenen i Bergen satte hverandre i stevne i forbindelse med Garage-jubileet natt til fredag.

DEL
Ikke alle levde helt opp til fordums storhet, riktig nok. Pogo Pops åpnet ballet, og her var det tidvis tydelig at det er fire år siden gjengen har spilt sammen. Alle fløt litt på rutinen, og Pogo-sjef Frank Hammersland måtte rett og slett innrømme fra scenekanten at «formen er elendig for tiden».

Det gjaldt riktig nok bare den fysiske formen, Frank Hammersland har en unik, Bowie-aktig stemme som det gjorde godt å høre igjen. Stemmen hans holder seg utrolig godt. Dominic O'Fahey er stadig en av Bergens beste gitarister, men det totale lydbildet var en smule grøtet, og sceneopptreden var ikke akkurat hyperenergisk. Men dette var en kveld i nostalgiens tegn, og publikum kom raskt i stemning av gjenhør med Pogo-favoritter som «Pop Trip» og «Scooter Girl» - selv om ingen kastet truser mot scenekanten.

Neste band ut var Barbie Bones. Og siden Barbie ikke hadde vunnet loddtrekningen om å avslutte ballet, så hadde de tydeligvis bestemt seg for å gjø re som jyplingen Jerry Lee Lewis gjorde da han varmet opp for en av datidens storheter på femtitallet - å levere et høytrykks rockekjør som Pompel ikke skulle ha mulighet til å toppe.

De åpnet med årets coverlåt, en heidundrende versjon av «Sergant Pepper», og det var tydelig at Pogos
grøtlyd ikke skyldtes lydteknikeren.

For som vanlig, selv om Barbie Bones
spiller rått og hardt, så er leverer de samtidig et utrolig detaljrikt lydbilde, ikke minst i bass-riffene til Espen Lien. Han bør være selvskreven i det neste, bergenske superbandet.
Her var det få alderstegn, utover at vokalist Yngve Sætre er blitt litt gråere i håret. Barbie Bones hadde fullt trøkk fra start til slutt, og kontrasten til Pogo Pops nå det gjaldt «stå på» -energi var påfallende.

Men om Barbie Bones gjorde sitt ytterste for å holde et energinivå som Pompel and the Pilts ville få problemer med å toppe, så åpnet «Piddi» Fjeldstad med likevel maks selvtillit. «Takk til oppvarmingsbandene. De er greie gutter og har gjort en flott innsats. Takk til dem», åpnet han med et flir. Og Pompel leverte varene, deres bergensrock med fandenivoldske tekster på dialekt er en sikker vinner uansett årstid.

Det er unektelig litt synd, om musikere i denne klassen kun møtes til gjenforeningskonserter. En runde til når Garage har tyveårsjubileum er absolutt påkrevd, men førstevalg er nytt materiale fra samtlige av disse tre bandene.

Artikkeltags