Det lille, skjeve huset i bakken i Sandviken er like originalt som mannen som bor der, Terje Ådland, også kjent under rockenavnet, «Jon Jeksel».

– Hai, ikke hval, sier han med et stort glis på bredt «julekalender-engelsk». Terje liker å leke med språk.

Det første han viser frem er sin fargerike hattesamling med matchende solbriller.

Veggene er dekorert med all verdens ting fra fjell og vidde, og kunst som han har laget av skinn og tre. Dette er huset til en kreativ sjel og minner nesten om et museum i miniatyr.

– Jeg liker ikke å ha ting i skuffene. Da er det bedre å henge det på veggen, sier Terje og viser oss rundt i det lille huset.

PICASSO: Terje ønsker ikke å fortelle hvor gammel han er, men i følge ham selv er han født samme året som «Rambo» og Clinton. Etter en rask sjekk på internet forstår vi at han da er litt over 60 år.

– Du er så ung som du føler deg, insisterer han.

I dag er Terje en sprek og livsglad «gutt», men det er på grunn av mye trening og sterk vilje.

For nesten ett år siden, på en av sine turer i blåisen på Jostedalsbreen, opplevde Terje å få et hjerneslag.

– Jeg ble veldig kvalm, og så var det akkurat som om det ble «picasso-bilder» på øynene mine. Det eksploderte inni hodet mitt, forklarer han og holder seg til hodet.

Det er vanskelig å bli helt frisk etter en kraftig hjerneblødning, og Terje har fått problemer med synet.

– Jeg kan ikke kjøre bil, men det gjør ingen ting så lenge jeg kan spille gitar, sier han og tar frem sin «Long horn»-gitar, som han kaller for «Ole Bull».

VETERAN PÅ BREEN: Det er ikke lett å intervjue denne fargerike og livsglade mannen, for han har så utrolig mye å fortelle.

Terje har vært brefører på Jostedalsbreen i snart 30 år, men er nesten like sprek i dag som da han begynte. Han er også bre-instruktør og holder jevnlig kurs på blåisen. Han elsker den norske fjellheimen, og trives best med god musikk og fargerike solbriller i tursekken.

Nå har Terje vært i studio og spilt inn sin norske rock på en CD med tittel «Jon Jeksel». Musikken sin selger han til nysgjerrige turister, som lett lar seg fascinere av denne fargerike breføreren.

– Jeg har alltid med meg CD-en min i sekken. Det blir ofte til at jeg gir en liten smakebit av musikken min, med isøksen som luftgitar, smiler han.

I hjørnet står et monument han har skulpturert av materialer hentet fra eldre stålovner. Dette har Terje samlet fra gamle, falleferdige hytter på sine mange fjellturer.

– En gang gikk jeg ned fra fjellet med 40 kilo på ryggen! Jeg er jo ganske sprek, sier han med stor overbevisning.

SPRÅK OG MUSIKK: Terje er en dyktig språkmann og behersker både fransk, tysk, spansk og italiensk. Han jobbet også som lærer i mange år før han ble brefører.

– «Ni hao»! Jeg kan til og med litt kinesisk, sier han og bukker ærbødig. Å være språkmektig er et godt hjelpemiddel i arbeidet med turister. Og hvis ikke han ikke forstår turistene, er det bare å ta en liten låt, så smelter isen.

Med sitt unge sinn har Terje mye å berette fra sitt rikholdige liv.

Låtene til Terje er vanskelige å beskrive. Norsk er det i alle fall.

Og det rocker, det skal være visst! Noen av tekstene er hentet fra Bob Dylan, men selvfølgelig fornorsket av Terje. «Breens Hogger Mugger», «Ville kvinner» og «Jostedalsbreen på kryss og tvers» er noen av låtene man finner på den nye CD-en.

– Van Gogh solgte kun ett maleri i hele sin levetid, og ble først kjent etter sin død. Jeg har solgt nærmere 100 CDer hittil i livet, så jeg ligger godt an, forteller rockeren med et nytt stort glis.

Målet er å få utgitt alt han har skrevet mens han fortsatt er i live, men Terje har god tid. Han har stor tro på viktigheten av å holde seg i form og forteller stolt:

– Jeg er sterk som en hest og skal leve til jeg blir 150 år gammel – nesten i alle fall.