Terningkast 5: Et sjarmtroll av en Pippi

Marthe Naess Iversen får frem både det rampete, hjertegode og sårbare ved verdens sterkeste jente. Som Pippi herjer hun med både barn og voksne i en veldig morsom forestilling.

Marthe Naess Iversen får frem både det rampete, hjertegode og sårbare ved verdens sterkeste jente. Som Pippi herjer hun med både barn og voksne i en veldig morsom forestilling. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

En supersjarmerende heltinne, en akrobatisk Herr Nilsson og klovnete politifolk gjør Fyllingsdalens Pippi til en vinner.

DEL

Fyllingsdalen Teater lovet en akrobatisk «Pippi Langstrømpe». Og det har de jammen levert, selv om teatersjefen måtte gå med armen i fatle som politikonstabel Kling. Pippi slår hjul og synger, Herr Nilsson klatrer og snurrer, og klossete Kling og Klang gjør mer skade på seg selv enn verdens sterkeste jente.

Bra å være annerledes

Marthe Naess Iversen går inn i rollen som opprørsk heltinne med glød, og får frem både det kreative, rampete, hjertegode og sårbare ved den morløse jenten. Som Pippi har hun et svar på alt, og får oss til å tenke litt ut av boksen. Av og til er det bra å være annerledes.

Nok en gang viser Marthe også for en fabelaktig sanger hun er, og sjarmerer både de som er på scenen og i salen.

Som herr Nilsson er Synne Odland Aase høyt og lavt, og gir nesten bakoversveis med sine kunster i trapes og lange tøystykker. Samtidig får hun frem apekattens nære forhold til sterke, men lengtende Pippi.

Slapstick-show

Arild Von Feste og Simen Olerud gjør innbrudd i Villa Villekulla til et heidundrende show, med morsom replikkveksling. Og «Pippi Langstrømpe» er nesten verdt å se bare for å få med seg teatersjef Jørn Kvist og Even Johannessen i tospann som mindre begavede politikonstabler. Det er bare å gi seg ende over til latteren under de tidvis brutale slapstick-scenene der Klang går i bakken, og de komiske misforståelsene dem imellom. Politi-tandemsykkelen og sykkelhjelmene med blinkende lys står til duoen, for å si det sånn. Og Klings arm i fatle virker som en naturlig konsekvens av hans hang til å handle før han tenker. Slippe en stige for å ta notater, for eksempel.

Herlige Siv May Knutsen gjør Fru Prysselius til en prippen bergensfrue, og får noen ublide møter med akrobatiske Herr Nilsson. Det går hardt ut over fasaden, men er desto mer morsomt.

Villa Villekulla er et høydepunkt i forestillingen i seg selv, fargerik og hjemmekoselig, og en del av markedet og havnen i neste øyeblikk. Flere barn fikk lyst til å klatre på det lille huset som Pippi og Herr Nilsson.

Barnlig glede

Og apropos barn, i motsetning til store institusjonsteatre har ikke Fyllingsdalen Teater manko på barneskuespillere. Her strømmer de over scenen i morsomme skolescener der Pippi herjet med læreren, og skaper liv på markedet. Det skorter ikke på barnlig glede.

Fyllingsdalen Teater viser at det ikke bare er DNS som kan sette opp en bergensk «Pippi Langstrømpe» og gjøre suksess med det. Sturle Bjordal har gjort «Pippi Langstrømpe» enda mer sprelsk, og har talentfulle folk på laget.

Artikkeltags