Fanget i garnet

Artikkelen er over 15 år gammel

Når åtte slutter og flere blir sykemeldt på en så liten arbeidsplass, må et eller annet være riv, ruskende galt.

DEL
Kommentariv>
  • Flere av de ansatte har enten sluttet eller fått helseproblemer som et resultat av festspilldirektør Bergljot Jonsdottirs lederstil. To av elleve ansatte er for tiden langtidssykemeldt. Åtte har sluttet siden Jonsdottir overtok jobben som direktør for Festspillene i 1995. Hun karakteriseres som «ekstremt detaljstyrende», har en lederstil etter «splitt og hersk-metoden», hun er « kontrollerende» og «krever mer av sine medarbeidere en det man med rimelighet kan forlange». Flere av karakteristikkene er gjengitt i gårsdagens BT, og stemmer overens med det inntrykket vi også har fått fra tidligere ansatte i festspilladministrasjonen.
  • Selv om bildet av Bergljot Jonsdottir som festspillsjef er mer nyansert enn disse karakteristikkene, er det liten tvil om at hun har en lederstil som mange finner det vanskelig å forholde seg til. Nå r åtte slutter og flere blir sykemeldt på en – tross alt – så liten arbeidsplass, må et eller annet være riv, ruskende galt. Og det er tross alt en leder sitt ansvar å legge forholdene til rette slik at medarbeiderne både utvikler seg og føler trivsel og trygghet på arbeidsplassen. Slik har det tydeligvis ikke vært for mange i festspilladministrasjonen etter at Jonsdottir fikk sin første åremålsperiode i 1995.
  • Likevel klarte altså «Bella» i fjor høst å få fast ansettelse som direktør for Festspillene i Bergen. Styret med styreformann Jannik Lindbæk i spissen fikk gjennomført den nø dvendige vedtektsendringen som gjorde det mulig å se bort fra ansettelse p å åremål. Begrunnelsen var behovet for langsiktig tenkning – og Bergljot Jonsdottirs fremragende egenskaper som direktør for Festspillene. Men selv om festspillstyret og Bergljot Jonsdottir fikk viljen sin, var det flere kritiske røster. Undertegnede var en av dem. Jeg mente – og mener – at kunstneriske ledere ikke bør sitte på ubestemt tid. Åremå lskontrakter sikrer både kontinuitet og fornyelse. Og det er fortsatt et paradoks at Bergljot Jonsdottir, som har brukt en hver anledning til å understreke hvor viktig det er med fornyelse og utvikling, var den festspilldirektøren som satte hardt mot hardt og sa at «Enten blir jeg fast ansatt eller så reiser jeg». Det sier også mye om det tette forholdet mellom henne og styreformann Lindbæk at dette ble vedtatt. Det var også Lindbæk som stod lojalt ved festspilldirektørens side da Bergljot Jonsdottir høsten 2000 må tte legge frem et pinlig underskudd på nesten to millioner kroner.
  • Den samme Lindbæk forsvarte i gårsdagens BT Bergljot Jonsdottir mot anklagene om at hennes lederstil har vært og fortsatt er ødeleggende for arbeidsmiljøet i festspill-administrasjonen. «En krevende sjef som oppnår resultater», sier styreformannen. Eller sagt på mer folkelig vis: Du må knuse egg for å lage omelett. Men for meg virker det som om Bergljot Jonsdottir bare har lyktes på ett område som festspillsjef: Hun har laget noen flotte festivaler etter at hun kom til Bergen. Og det er selvsagt viktig. Men det har tydeligvis kostet mye – både i kroner og ikke minst i menneskelige ressurser.
  • Nå er styret i Festspillene egentlig fanget i sitt eget garn. Bergljot Jonsdottir har i prinsippet livstidskontrakt. Festspillstyrets eneste håp er at hun omsider tar konsekvensen av sin problematiske lederstil og prøver å endre på den til det beste for arbeidsmiljøet – eller at hun selv velger å forlate stillingen som direktør for Festspillene i Bergen.

Artikkeltags