Forsker på Judas

Artikkelen er over 12 år gammel

Alle vil vite Einar Thomassens mening etter at Judas ble renvasket i forrige uke.

DEL

Nå er ikke Judas skurken, men helten. Forræderiet av Jesus er avtalt spill, og Judas får evig liv i premie.

Det er budskapet i Judas-evangeliet, som snur om på alt vi tidligere har hørt om Jesu siste dager. Forrige torsdag ble innholdet i den gamle skriften presentert for første gang, på en pressekonferanse i Washington.

Religionshistoriker Einar Thomassen fra Bergen satte seg ivrig ned og leste teksten allerede samme natt. Fredag kveld måtte han i Fredrik Skavlans «Først & Sist» forklare det norske folk hva dette egentlig betyr.

HULE I EGYPT

– Vi visste at det eksisterte et slikt evangelium fra oldtiden. Men teksten har vært hemmelig, forteller Thomassen.

Judas-evangeliet ble antakelig funnet på slutten av 70-tallet, i en hule i ørkenen i Egypt, av en bonde. Den lå sannsynligvis i en kiste av stein.

– På grunn av de tørre forholdene i Egypt, kan papirene ligge i tusenvis av år uten å råtne.

Skriftsamlingen, eller kodeks som det heter, består av 26 ark papyrus-papir. Teksten er skrevet på koptisk, et eldgammelt egyptisk språk professoren lærte seg allerede for nesten 40 år siden. Totalt tok det ham fire-fem timer å lese Judas-evangeliet.

– Jeg begynte å lære koptisk allerede på gymnaset. Jeg var så heldig å gå på den gamle katedralskolen, der vi lærte de klassiske språkene latin og gresk, sier Thomassen, som for tiden underviser en gruppe unge, entusiastiske studenter i koptisk.

– Hvorfor begynte du å studere religion?

– Fordi jeg er fascinert av antikken og gamle skrifter. Det er spennende når det dukker opp nye skrifter som stiller spørsmål ved vedtatte sannheter.

– Kanskje folk flest trenger å bli mer oppmerksom på at tolkningen av Jesus er skapt av teologer i antikken gjennom maktkamp i flere hundre år, sier Thomassen.

Professoren vokste opp som arbeidersønn på Laksevåg. Siden har han studert i Sverige, Frankrike og Skottland, og undervist i Oslo. Nå bor han på Bønes sammen med konen som er fra Telemark. Han møtte henne da begge gikk på religionshistorie på Universitetet i Bergen sent på 70-tallet.

EKSPERTER I BERGEN

– Det er flott at det er her i byen at vi er eksperter på dette her. I august skal vi ha et seminar i Bergen, der forskere fra Norden og andre land skal lese Judas-evangeliet i en uke.

– Var du spent da du satt der og leste?

– Veldig spent.

– Ble forventningene innfridd?

– Store deler er beskrivelser av himmelske verdener. Det var litt kjedelig, ikke så mye nytt. Men den totale omvurderingen av Judas er like tydelig og oppsiktsvekkende som jeg håpet den skulle være.

– De andre apostlene blir fremstilt som ganske dumme. Bare Judas har skjønt hva Jesus snakker om – hvilken Gud han snakker om. Derfor ga Jesus hemmelig undervisning til Judas, og fortalte ham ting han ikke sa til de andre. Han åpenbarte for ham at det finnes et himmelrike – verdener vi ikke kan se – der den virkelige guden er, forteller Thomassen.

– Den virkelige guden?

– Ja, de andre disiplene tror at Jesus snakker om den Gud som har skapt verden. Men Jesus snakker om en annen Gud, som er mer høytstående enn den Gud som skapte verden.

Rundt år 100-200 var det store stridsspørsmålet i kristendommen hvorvidt Jesus' Gud var den samme guden som jødene trodde på.

– Den tidlige kristendommen hadde to hovedretninger: En fortsettelse av jødedommen, som så på det Gamle Testamente som hellige skrifter. Det er den kristendommen vi kjenner. Den andre var en ny religion. Jesus forkynte ikkevold, og hans Gud var bare kjærlig og god, i motsetning til Gud i det Gamle Testamente som var brutal, hevngjerrig og straffet folk. Han druknet hele Faraos hær.

– Plottet er at Judas er den eneste som forstår, mens de andre disiplene vil holde fast på jødedommen.

Judas får i oppdrag å angi Jesus. Først har han et drømmesyn, der de andre disiplene forfølger og kaster stein på ham. Judas spør Jesus hva det betyr. Jesus svarer: «At det er du som skal overgi meg til de mektige. For det blir du forhatt og foraktet til alle tider».

– Men Judas er den som blir frelst og får evig liv.

– Hva vil de tradisjonelle kristne miljøene mene om disse påstandene?

– De kan bare avfeie det som diktning, selv om det ble diktet i oldtiden. Det blir et trosspørsmål.

– For det er jo ikke sånn at vi får nye opplysninger om Jesu siste dager. Vi får opplysninger om at kristne har tolket Jesu siste dager på ulike måter.

MAKTKAMP

Etter at den egyptiske bonden fant papyruskodeksen, havnet den hos en antikvitetshandler i Kairo, for så å bli smuglet til Europa under uklare omstendigheter i 1983.

– Antikvitetshandleren forlangte tre millioner dollar for skriftene, men ingen ville betale så mye. I 1984 ble den fløyet til New York, forteller Thomassen.

Han har selv vært prøvd i å kjøpe kodeksen, men da visste ikke folkene i Kairo lenger hvor den var blitt av.

– Vi hørte ikke mer om den på flere år, og det viser seg at den har ligget i en bankboks på Manhattan i 17 år. Under uforsvarlige forhold. Tilstanden er forverret, og en del har dessverre gått tapt.

Under en konferanse i Paris i 2004 ble det kjent for all verden at dette faktisk var Judas-evangeliet.

– Det var en stor sensasjon, smiler Thomassen.

– Hvor stor sensasjon?

– Vi har ventet i spenning i flere år på innholdet. Evangeliet nevnes av en kristen forfatter fra oldtiden, biskop Irenaeus, rundt år 180. Han angriper kjettere og avvikende former for kristendom, og nevner at noen er så blasfemiske at de bruker et eget evangelium de påsto var skrevet av angiveren Judas.

– Er det Judas som har skrevet det?

– Det er nok dessverre ikke så sensasjonelt at det er Judas' eget verk. Jeg gjetter det er skrevet rundt år 150.

– Hvem skrev det tror du?

– En eller flere personer som var veldig kritisk mot hovedretningen innen kristendommen. Altså den ortodokse, rettroende kirkekristendommen vi kjenner i dag. Vi har oppdaget en ny kristen sekt, kan tenkes fra rundt år 100, som var i opposisjon til kristendommen og som var i ferd med å etablere seg, sier Thomassen.

– TRENGER EN SKURK

Ifølge Judas-evangeliet var Judas' svik noe som måtte skje, som ikke kunne vært unngått.

– Den dramatiske lidelseshistorien trenger en skurk. Korsfestelsen er en tragisk hendelse, som man i ettertid har prøvd å gi mening. Hvis alt virkelig var planlagt og nødvendig, svekker det noe av dramatikken i fortellingen.

Jesus døde heller ikke for å frelse menneskene fra synder, men for å vise hvordan kroppen er et fengsel og at ånden blir frigjort når man dør.

– Vi hangler rundt med denne gebrekkelige forgjengelige kroppen som eldes og dør. Når Jesus dør på korset, blir kroppen hengende igjen mens ånden lever videre. Det er en annen tolkning av hva frelsen innebærer. Og det var det Judas hadde skjønt. At ånden er uforgjengelig og at vi klarer oss uten kroppen., forklarer Thomassen.

– Judas-evangeliet åpner opp for en tolkning av Jesus som en mer mysteriøs person enn i evangeliene. En gåtefull skikkelse som ikke ble forstått av sine nærmeste.

– Men hva skjedde med Judas?

– Jeg tror ikke vi vet noe om hva som skjedde med ham etter at han forrådte Jesus. Kan hende han startet sin egen sekt, spekulerer professoren.

– Tok han ikke livet sitt?

– Det er bare Matteus som skriver at Judas gikk og hengte seg. Han skriver hele historien om Jesus som at profetiene i Det Nye Testamentet skal oppfylles. Så det er ikke grunn til å feste lit ved hans versjon.

– Hva tror du på da?

– Jeg synes bare dette er spennende. Jeg er ikke selv noen praktiserende religiøs person. Det er viktig at også vi som står utenfor kirken, uten en teologisk agenda, deltar i den vitenskapelige diskusjonen, mener Thomassen.

– Min oppgave er å rokke ved dogmer og ureflekterte forestillinger om hvordan kristendommen ble til.

TVILSOMT SVIK

– Det er lite vi vet konkret om hva som skjedde. Det eneste vi vet sikkert, er at Jesus ble korsfestet av romerne.

– Hvorfor vet vi det?

– Det går ikke an å tenke seg at noen har diktet det opp. Det ville vært for usannsynlig. Det dreier seg mye om sannsynlighet. Alt dette andre, som det siste påskemåltidet og Judas' forræderi, kan man stille seg tvilende til. Hvorfor trengte de en angiver for å få tak i Jesus? De visste jo hvordan han så ut.

– Det er jo veldig rart at Judas skulle angi Jesus til de jødiske lederne, når det var romerne som henrettet ham.

– Ja, hvorfor gikk han ikke til romerne?

– Det er grunn til å tro at evangelistene ga de jødiske lederne større skyld for Jesu død enn det er historisk grunnlag for. Det kan ha sammenheng med at de tidlig kristne kom i konflikt med jødene, som ikke ville tro at Jesus var Messias. Forræderiet i forhold til de jødiske lederne, er en ting som gjør at Judas' forræderi er historisk tvilsomt.

Men hvis ikke Judas hadde gjort det, hadde ikke påsken blitt som den har blitt.

– Det var helt nødvendig for at Jesus skulle frelse menneskene gjennom korsfestelse og oppstandelse. Og det kan være det var urettferdig å gjøre Judas til en skurk. Han gjorde det som måtte gjøres. Det er et tankekors som mange har tenkt gjennom tidene. Allerede i oldtiden ble det resonnementet gjort.

DA VINCI-KODEN

– Hvor mange ganger har du lest Bibelen?

– Jeg jobber med den hele tiden, så jeg leser ikke alt som en helhet. Men jeg blir ofte forskrekket over at allmenndannelsen rundt Bibelen er så dårlig. Folk flest er ikke i stand til å vurdere nye, sensasjonelle oppdagelser. «Da Vinci-koden» har fått ufortjent mye oppmerksomhet. Det er jo ingenting som står der som er riktig. Ikke engang gatebeskrivelsene i Paris.

– Det er utrolig at det er mulig å skrive en bok der nesten alt er feil.

Artikkeltags