Guidet tur i Bergens styggeste hus

Karianne Sværen (24) rydder i to års opp- og nedturer fra lagerplassen i containeren sin.

Karianne Sværen (24) rydder i to års opp- og nedturer fra lagerplassen i containeren sin. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Bergen arkitekthøyskole (BAS) fyller 25 år.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Det er slettes ikke uvanlig at studentene jobber på skolen 16 timer i døgnet. Det er helt sant!

Borti svingene ved Sandviksbodene, rager Bergens styggeste bygning.

– Stygt eller pent er irrelevant.

Benjamin Barth (32) ler godt. Han har akkurat stilt ut diplomoppgaven sin.

– Dette bygget er en oase for faglig og personlig utvikling.

Døm selv: Se bildeserie til høyre i artikkelen!

SAUEBÆSJ

«Oho..?» En lurvete, liten dør åpner seg inn til en diger, iskald hall med en ganske så rungende stillhet i denne uken. «Oho’»en drukner under 14 meters takhøyde.

På mesaninen oppe i andre enden, er det en utstilling. I White Box, en utstilling i samarbeid med kinesiske artsfrender i faget. Brakkene på gulvplan inneholder ymse. Men studenter er det lite av.

– Vi bestemmer selv når vi skal være på skolen, får BA høre.

Oversatt betyr det at det slett ikke er sjelden at studenter overnatter på skolen. Dessuten er det ganske vanlig at de jobber 12 til 16 timer i døgnet når de har prosjektoppgaver. Det har de hele tiden.

Hvis de ikke er på en av sine mange ekskursjoner. Akkurat nå er 2.-klassingene på tur til Kvamsøy for å lære om trær, deres hogst, foredling og andre viderverdigheter i flere uker på et sted uten mobildekning.

Førsteklassingene sover utendørs like lenge, omgitt av sauebæsj på Solund for å lære om naust, natur – og bygge hemmelige saker og ting i tråd med vår mangslungne fortid med byggeteknikker og landsens liv med fiske og småbruk.

DET STINKER

Den gamle kornsiloen lukter fremdeles emment sursøtt, «BAS-lukten». 1300 kvadratmeter i minst syv etasjer stinker. Odøren setter seg i klærne, håret, i sjelen. Her inne i arkitektspirenes verden er det rått, røft. Uten et eneste alminnelig rom.

– Vil du se «6,5»?, spør Gunvor Bakke Kvinlog (31), som også er akkurat ferdig med diplomoppgaven og har fått jobb her på BAS.

En skrekkens heis dunker seg opp i en tarm i det gamle bygget. «This could be your gateway til Hell», forteller tusjbokstavene på slitte malingsflekker.

Fra syvende etasje må man balansere ned en smal vindeltrapp i jern for å komme til en av etasjene mellom etasjene. Derav navnet. Den tunge jerndøren åpnes:

– Velkommen!, sier Øyvind Tveit (25). 3. klasse holder på med to ukers eksamen.

Rommet er, ved første øyekast, stappfullt av tullerot. Men ser du nøye etter!

– Se all den kjærligheten som ligger i disse små tingene!

KORREKTIV

Vil du bli en god arkitekt, nytter det ikke å sitte på forelesninger i fem år og drikke av stettglass med sjampis på fine møter. På BAS blir du skitten.

Alt eksamensfolkene har gjort i to år, ligger på gulvet. Oppgaver i form og rom, i farge og stofflighet. Ørsmå modellmennesker, bærebjelker og utopiske konstruksjoner er modellert frem gjennom lange arbeidsdøgn og -uker. Modeller av overlevelsessenter ved naturkatastrofe, restaurering og nye uttrykk på et gammelt gårdsbruk fra ørtenhundre og dentid. BAS er en utdanning som gir tid til egen refleksjon i en profesjonsutdanning. Her foregår både personlig og faglig utvikling parallelt, på flere plan. Kontinuerlig og krevende.

Vindeltrappen opp til administrasjonslabyrinten er pyntet med fargeglade gladioler etter høytidelig jubileumsfest med fine folk. Bergen Arkitektskole er blitt omdøpt til Bergen Arkitekthøgskole. Stoltheten ruver.

Line Frøyland (46) er forskningskoordinator og har selv gått på BAS.

– Hva er det med BAS?

– Alt.

– Utstrakt lærer-student-kontakt. Alle behandles individuelt.

– Tenk om bygget utenpå kunne vise hva som er inni. Tenk om vi kunne fått litt varme inne om vinteren. Bare vi hadde penger ...

– Men! Her er ingen helhetlige løsninger, heldigvis. Dette bygget skaper motstand og gir energi.

BAS var et uønsket bergensbarn blant fagmiljøer, arkitektskolene i Oslo og Trondheim, og blant myndighetene. Blant annet på grunn av sin ekspreminterende og erfarne studieform, et korrektiv til teoretiske og stillesittende undervisning på de andre skolene. De har de vært døden nær flere ganger. Men resultatene kom. Nå er de langt inne i varmen og vel så det.

«GRADUATE SHOW»

Forbi verkstedets sagflisfylte gulv, går det lukt ned i byggets mørke tarmer via en 29 grader bratt betongsti. Før man er slukt av siloens mørke indre og venner seg til lyset, er det bare å bøye hodet bakover og la det stå til:

Rop. Rop ut alt hva du har av smerte, glede eller undring. Stemmen din forvrenges der lyden slår oppover, oppover, og spises til slutt opp av den mørke sjakten flere titalls meter der oppe.

Det er da du oppdager det: Utstillingen med resultatet studenter har jobbet med i åtte måneder. Det kompakte mørket der i kjelleren er opplyst av soner hvis inneholder storslagne arbeider: «Statements. Graduate Show 2011» viser diplomoppgaver om hvordan en psykiatrisk institusjon kan bli. Omgivelser i Sandviken. Store tanker og spennende løsninger på Marineholmen, Bryggen, Loddefjord. Og nærmiljø for slumbarn i Kenya. Lydinstallasjoner understreker oppgavene.

ÅPEN FORM

Man går seg bort i konglomeraten. Og ramler uforberedt inn i en intens forelesning om luft og inneklima for såkalte burhøns. Grusomme bilder får studentene til å måpe. Store diskusjoner blir større. Fakta og kreativitet runger og veves sammen.

En av syvendeetasjene huser «Katedralen». På gulvet, sitter tre studenter i hvit stillhet mens de blar seg gjennom bunker med tegninger av nakne kropper.

Forkaste, bevare. «Eksamen», lyser det av de tre.

Si ordene «åpen form» til en BAS-student, og du får forskjellig, og sterk, reaksjon fra alle. «Åpen form» er skolens mantra og viser seg både menneskelig, faglig, filosofisk, estetisk, eksistensielt. Eller hva du vil.

Bygget er også slik. Ingen har oversikt over alle kroker, høyder, sjakter og kriker. Heldigvis. Byggets indre forandrer seg stadig etter hvilke studenter det huser.

145 søkte til BAS i år, 30 kom inn. Alle søkere blir intervjuet. Du kommer ikke inn uten at du beviser sterk motivasjon. Her må du utgjøre en forskjell.

Det er slettes ikke uvanlig at studentene jobber på skolen 16 timer i døgnet. Fordi de brenner for det.

Artikkeltags