I kommentarfeltet kan du gi kritikerne så hatten passer og fortelle dem hvem som er din favoritt, eller lage din egen liste.
Bjørn O. Mørch Larsens 10 på topp-album 2014:
1. HOW TO DRESS WELL: «What Is This Heart?»
Tom Krell er nådeløst selvransakende kjentmann i universelt psykisk ulendt terreng. Denne gangen setter han i tillegg personlig rekord i melodikunst.
2. GROUPER: «Ruins»
Liz Harris har gjort pianoklunking og introvert dveling på krakken til en kunstform. En nytelse av et album når du vil ta helt fri. Også fra deg selv. Sett på repeat!
3. JACK WHITE: «Lazaretto»
White er rockens nåværende styrmann. Under Brussel-konserten i november eksploderte riffene i tittellåten. Og «Would You Fight For My Love» fremsto som en klassiker for oss i salen. Kan noen få ham til Bergen?
4. ERLEND ROPSTAD: «Her om natta»
Sørlendingen gjorde en genistrek da han slo om fra engelsk til norsk før forrige plate. I år nådde han et nytt nivå i tekst og melodi.
5. STRAND OF OAKS: «Heal»
I et friskt år for flere rockeband, med Swan og War On Drugs på mange «årets album»-lister, slår jeg et slag for forbigåtte Timothy Showalter. Herlig, ærlig rock.
6. CARIBOU: «Our Love»
Feststemt og vemodig elektronika fra kanadiske Daniel Victor Snaith. Yndig, sterkt og sårt. Årets mest delikate.
7. SILJA SOL: «På hjertet»
Årets plate på bergensk! Direkte, nære «med hånden på hjertet»-tekster, tilsatt Siljas sårbare vokaluttrykk og fine melodilinjer. Herlig ungt.
8. THEA HJELMELAND: «Solar Plexus»
Bergensplate med internasjonal popkunst. Hjelmelands vokal og tekster bærer i seg fortvilelsen ved tap, men også den gryende styrken i å måtte gå videre. Sterke saker.
9. SUN KIL MOON: «Benji»
Singer-songwriter, Mark Kozelek forteller historier fra egen bakgård vel så mye som han synger dem. I år hadde han ekstremt mye klokt å snakke om.
10. CLOUD NOTHINGS: «Here and Nowhere Else»
Årets indierockplate i en sjanger som ikke bød på all verden i år. Ohio-bandet tok et steg i hastigere retning en før. Og kler det.
Ann Kristin Ødegårds 10 på topp-album 2014:
1. THEA HJELMELAND: «Solar Plexus»
Hvorfor se til utlandet når det lages popkunst av verdensklasse i Bergen og Førde? «Solar Plexus» er skjønnhet foredlet gjennom smerte, og Thea Hjelmelands storverk.
2. TEAM ME: «Blind As Night»
Den ekstatiske indiepopen fra ambisiøse Team Me lyser i natten. «Blind As Night» er drømmepop ut av denne verden.
3. LANA DEL REY: «Ultraviolence»
«Will you still love me when I shine from words but not from beauty». Et sterkt og nygammelt album om ensomhet og å finne seg selv fra divaen.
4. HIGHASAKITE: «Silent Treatment»
Highasakite lager den mørke indiepopen du ikke visste at du trengte. Ingrid Helene Håvik forbløffer nok en gang i sine vokale krumspring.
5. SPOON: «They Want My Soul»
Spoon har ikke solgt sjelen. Amerikanerne fenger med sin klassiske rock og elegante pop, og får deg til å undres over liv og kjærlighet.
6. RÖYKSOPP: «The Unevitable End»
Röyksopps farvel til albumet ble et av årets beste i formatet. En drømmende og melankolsk følgesvenn, med Jamie McDermotts halvt jordiske, halvt engleaktige stemme.
7. PRINCE & 3RDEYEGIRL: «Plectrumelectrum»
Som å være på konsert med Prince: Heftig funk, rock, pop og gnistrende gitarsoloer som lager fest. Få funkmesteren til Bergen igjen!
8. EMILIE NICOLAS: «Like I'm A Warrior»
Melankolsk elektronisk soul for vår tid. En drømmedebut fra Nattjazz-aktuelle Emilie.
9. SILJA SOL: «På hjertet»
Herlig ærlig bergensk visepop. Silja Sol har begått årets låt med vemodige «Stemning».
10. NENEH CHERRY: «Blank Project»
Rått og nakent fra den tidligere popstjernen. Få henne til Nattjazz eller Bergenfest!
Per Randers Haukaas' 10 på topp-album 2014:
1. GARY CLARK JR: «Live»
Gary Clark jr lager sin egen miks av blues, rock, hip hop og soul. Denne liveplaten har alle de tøffeste låtene han har skrevet – og tøffe coverversjoner.
2. THE BAND: «Live at the Academy of Music»
Nyttårskonserter fra 1971 som i år ble utgitt i sin helhet. The Band – Robertson, Danko, Manuel, Hudson og Helm – var verdens beste band. Med tre fantastiske stemmer.
3. THE BLACK KEYS: «Turn Blue»
Lange låter der Auerbach, Carney og produsent Brian Burton har et filmatisk lydbilde som suger deg inn.
4. ROSEANNE CASH: «The River & The Thread»
Roseanne Cash og ektemann John Leventhal dro på en musikalsk reise tilbake til sørstatene. Resultatet er elleve sterke sanger med Roseannes flotte stemme i front.
5. JOE HENRY: «Invisible Hour»
Stjerneprodusent Joe Henry kan fortsatt lage egne, gode plater. En samling som uttrykker et «lust for life» i akustisk innpakning.
6. ROBERT CRAY: «In My Soul»
Stax-sounden er tilbake, og det låter frisk når Cray og hans fine band blander blues og soul. Med en sylskarp gitarlyd.
7. NARUM: «Heme»
Familien Narum er blitt enda mer kortreiste. Men sangene, og ikke minst Benedikte Narums stemme, når langt.
8.ROBERT PLANT: «Lullaby and the Ceaseless Roar»
Mange av de gjenlevende artistene fra 1960-tallet har lite nytt å komme med. Plant går nye veier. Og overrasker igjen.
9. MIKE ZITO & THE WEEL: «Gone To Texas»
Produsent, låtskriver, gitarist og vokalist Zito han gitt seg i Royal Southern Brotherhood. Men solokarrieren fortsetter for fullt.
10. DAVE SPECTER: «Message In Blue»
Chicago er fortsatt bluesbyen. Specter holder flammen brennende med sin beste plate til nå.
Ørjan Nilssons 10 på topp-album 2014:
1. TODD TERJE: «It´s Album Time»
Helt siden han begynte å røre på seg for ti år siden med «Eurodans», har Todd Terje opparbeidet seg en lytterskare som ventelig vokste seg meget stor med «It´s album time». En sofistikert og høyst dansbar bruksplate. Og som alltid; med de forunderligste låttitler.
2. DAMON ALBARN: «Lonely Press Play»
Etter å ha gjenforent Blur, levert et knippe energiske konserter og gjort London-OL til en musikalsk minneverdig affære forventet mange at Albarn skulle gjøre mer Blur. Men så kom «Lonely Press Play». Et intimt, saktegående, ærlig og lekent blikk på samtiden. «If you're lonely press play», som Albarn sier.
3. LYKKE LI: «I Never Learn»
Den flyktige svensken vrenger sjelen igjen og viderefører den såre, kjølige og nordiske elegansen fra «Wounded Rhymes».
4. THEA HJELMELAND: «Solar Plexus»
Den glassklare stemmen bærer et storslått album som har armer ut i verden, men likevel føles så nært.
5. SILJA SOL: «På hjertet»
Årets norskspråklige debutplate og en av årets ærligste låter i «Stemning». Albumet spriker i en rekke retninger, men bindes blant annet sammen av en sterk tekstpalett som spenner fra grunnleggende eksistens og knust kjærlighet til undring.
6. LANA DEL REY: «Ultraviolence»
Et velrettet spark i ansiktet på dem som avfeide henne som den store bløffen.
7. FIRST AID KIT: «Stay Gold»
Platen som tok Klara og Johanna enda noen steg ut i verden med sin finstemte folkcountry.
8. RÖYKSOPP: «The Inevitable End»
Albumdød eller ikke. Sjelden har Röyksopp vært viktigere. Og bedre.
9. KENT: «Tigerdrottningen»
Det er tiår siden Kent hadde nyhetenes interesse. Men årets «Tigerdrottningen» manifesterer hva Kent vil og kan best: lage sosialrealistiske album som pirker i borti svenskenes (og hele verdens) politiske, sosiale og strukturelle verkebyller.
10. TORGEIR WALDEMAR: «Torgeir Waldemar»
Et album som roper fra en viltvoksende skog og har, helt fortjent, blitt møtt med hyllest.