Historien om piken og Bergen

Forfatter Gunnar Staalesen har Amalie Skram som ett av sine litterære forbilder, og vet mye om hennes liv. Her står han utenfor en av husene hvor hun bodde, i Cort Piilsmauet 1 (til venstre). I helgen er han aktuell som dramatiker med premiere på «Hellemyrsfolket» på DNS.

Forfatter Gunnar Staalesen har Amalie Skram som ett av sine litterære forbilder, og vet mye om hennes liv. Her står han utenfor en av husene hvor hun bodde, i Cort Piilsmauet 1 (til venstre). I helgen er han aktuell som dramatiker med premiere på «Hellemyrsfolket» på DNS. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Mandag 22. august 1846 kom Berthe Amalie Alver Skram til verden i et smau som ikke eksisterer lenger. Den litterære arven derimot, gjør akkurat det motsatte.

DEL

Vi befinner oss på hjørnet hvor Christian Michelsens gate smelter sammen med den travle Strandgaten i Bergen sentrum. Biler, busser, syklister og fotgjengere haster forbi.

– Før bybrannen i 1916 var det stort sett trebebyggelse i dette området. Byen ble bygd opp veldig annerledes i etterkant, sier Gunnar Staalesen.

Forfatteren stopper opp like foran inngangsdøren til det som nå er en frisørsalong i Strandgaten 2. Store glassvinduer med neonfarget skrift lyser mot oss.

– Her lå Apothekersmuget. Før brannen gikk den veldig smale gaten helt opp til Markeveien, og det var i et hus her inne at Amalie Skram ble født, forteller Gunnar Staalesen.

BYENS IMPULSER

Lørdag er det premiere på Amalie Skrams «Hellemyrsfolket» på Den Nationale Scene. Krimforfatter Gunnar Staalesen har sammen med teaterkomponisten Julian Berntzen arbeidet med musikalen i tre år.

– Det er først og fremst i «Hellemyrsfolket» at Skram har benyttet inspirasjonen fra fødebyen. Det er en historie som forteller oss mye om hvordan det var å leve i Bergen på denne tiden, sier Gunnar Staalesen, mens han geleider oss i retning Østre Muralmenning.

Forfatteren vet veldig mye om byen, og mye om livet til ett av sine litterære forbilder. Han er blant annet med i Amalie Skram Selskapet som deler ut den skjønnlitterære Amalie Skram-prisen årlig.

– Amalie Skram gikk på pikeskole i Dreggen etter at familien flyttet til Strandgaten. For å komme dit har hun nok gått gjennom Muren utallige ganger, forteller forfatteren ivrig.

Lydene, luktene og synet av de ulike menneskene i bybildet gjorde inntrykk på Amalie. Såpass inntrykk at hun kunne skrive «Hellemyrsfolket» mange år senere i København. Men det var ikke nødvendigvis kun de vakre sidene av livet som gjorde inntrykk.

– Hun brukte lang tid på å komme seg til og fra skolen fordi hun var så ufattelig nysgjerrig. I stedet for å løpe vekk fra alkoholiserte byoriginaler fulgte hun heller etter dem, sier Staalesen.

STRANDGATEN 54

Amalie Skrams far, Mons Monsen Alver, kom opprinnelig fra en liten gård i Alversund. Han drev først en liten kjellerhandel, men arbeidet seg opp og fikk forretning i Strandgaten.

– Da familien kom til pengene, flyttet de hit. Mange tror at det er Cort Piilsmauet 1 som er Amalies barndomshjem, men nærmere undersøkelser av statsarkivar Christopher John Harris viser at det var her hun bodde lengst som barn, forteller Gunnar Staalesen.

Vi har beveget oss noen meter unna Muren, og står helt i starten av Gågaten. På adressen Strandgaten 54 ligger en treetasjes bygning som nå huser Look Hårstudio.

I november 1850 kjøpte Mons Monsen Alver dette huset, for hele 3.400 speciedaler i et av byens beste handelsstrøk.

I dag er fasaden på huset dekket av store glassvinduer i første etasje. På ytterveggen, rett rundt hjørnet, henger en liten støvete plakett med Amalie Skrams navn. På kanten har en edderkopp funnet seg til rette.

– I dette huset bodde Amalie Skram fra hun var fire til elleve år. Deretter skulle det gå fryktelig galt for familien, forteller Gunnar Staalesen, før han vender blikket over mot den andre siden av gaten.

VED FROKOSTBORDET

Mons Monsen Alvers forretning gikk dårlig, og han ble etter hvert slått konkurs. Etter flere runder i retten om ubetalt gjeld.

Det vakre huset i Strandgaten 54 blir solgt på tvangsauksjon 2. november i 1857.

– Dette må ha vært fryktelig traumatisk for en jente på elleve år. Familien flyttet rett over gaten for det store treetasjes huset, til en ettromsleilighet. En dramatisk omveltning, sier Staalesen.

I årene som fulgte finnes det spor av familien på flere ulike adresser i samme området. Amalies mor Ingeborg, fødte i alt ni barn. Fem av dem overlevde.

– Amalie Skram brukte mye av opplevelser i sitt eget liv som inspirasjon. Karakteren Fie i «Hellemyrsfolket» er mest sannsynligvis basert på henne selv, mens Severin er basert på en av brødrene, sier forfatteren, mens han tar oss med opp den korte veien til Cort Piilsmauet 1.

Ifølge Christopher John Harris, som har studert kirkebøkene, skal familien ha dukket opp på denne adressen i 1861.

– Amalies far hadde fortsatt dårlig økonomi på denne tiden, og ble slått konkurs nok en gang. Det var i dette huset at han samlet familien ved frokostbordet for å ta farvel, sier Gunnar Staalesen.

Mons Monsen Alver fortalte konen Ingeborg og barna at han skulle på en reise til Lærdal.

Det han egentlig gjorde, var å rømme vekk fra de økonomiske problemene, og alle de rettslige følgene som ventet ham. Hele veien til Amerika.

HUSET I ENDEN AV REKKEN

På dette tidspunktet hadde Amalie fylt 17 år, og det tok ikke lang tid før moren fikk det travelt med å gifte vekk sin fagre datter. Uten faren, hadde familien ingen livsgrunnlag.

– Petra i «Hellemyrsfolket» er en skrekkelig morsskikkelse. Det kan hende at Amalies anstrengte forhold til moren kan ha vært noe av bakgrunnen for denne karakteren, forteller forfatteren tankefull.

18 år gammel blir hun giftet vekk til den ni år eldre skipsføreren August Müller. Dessverre for moren, fikk de lite støtte fra skipsførerens familie, noe som sannsynligvis var tanken bak ekteskapet.

Gunnar Staalesen viser veien fra Cort Piilsmauet, og videre inn i Amalies Skrams verden i Bergen. Den fører oss til Nykirkealmenning 11.

– Her flyttet hun og August inn som nygifte i 1864. I huset, helt i enden av rekken. De hadde et turbulent ekteskap, men det førte også noe godt med seg.

Etter hver ble hun med han på lange sjøreiser. Til Mellom-Amerika, Jamaica og på jordomseilinger.

– Hun fikk mye inspirasjonen. Mye mer enn forfattere generelt fikk på den tiden, sier Staalesen.

Amalie Skram får etter hvert psykiske plager, og skiller seg fra August.

I 1884 gifter hun seg på nytt med den danske forfatteren Erik Skram, og flytter til København. Der døde hun, 58 år gammel.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken