Terningkast 3: «Hva ville Kim Jong-un sagt?»

Artikkelen er over 3 år gammel

Et absurd freakshow var rammen for en time med fantastiske prestasjoner i Logen torsdag kveld.

DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

Kunst skal ikke forklares i hjel. En låt, en performance, en film fyller sin visjon når den kommuniserer med betrakteren. At kunsten treffer et sted i kroppen og virvler opp en reaksjon, det være seg pur glede, undring, sinne eller inspirasjon. Men uten at kunstopplevelsen kommer med en bruksanvisning. Ledetråder; ja takk, men en følelsesmanual; nei. «Kardemomyang» derimot har en så tung politisk slagside at en forståelsesplattform mer enn forklaringen «en forestilling om forestillinger» som ble annonserte før start, hadde vært på sin plass.

Torsdag var det nemlig premiere på den allerede utskjelte og debatterte teaterkonserten, et bestillingsverk fra Festspillene. Traaviks fremtoning i radiodebatter, intervjuer og innlegg i forbindelse med alle hans prosjekter knyttet til Kim Jong-uns rike er også et moment her. Det nærmeste uangripelige diskusjonsklimaet han har lagt opp til har vært hemmende for det som kunne vært en interessant grobunn for mer innsikt og kunnskap om det lukkede landet.

For at livet i Nord-Korea er ille er intet nytt, selv om det på Civitas frokostmøte på Litteraturhuset torsdag morgen kom frem at det er bedring. Flere nordkoreanere har nå DVD-spillere. Anbefalt litteratur for et dypere innblikk i livene til de som ikke har noe med blankpolerte Kum Song Middle School No. 1 å gjøre er den amerikanske journalisten Barbara Demicks bok, «Mørkets rike». Ta også en titt på FNs Menneskerettighetsråds rapport om menneskerettigheter i Nord-Korea som kom tidligere i år.

Men tilbake til Logen. Litt over klokken åtte entrer de syv kulturskoleelevene scenen med «Nystemten». Med et tett og skarpt dansebandkomp krydret med brede smil, rakrygget perfeksjonisme og skinnende enkeltprestasjoner drar de publikum gjennom Thorbjørn Egners «Kardemomme by». Vi får også høre et knippe nordkoreanske folketoner og sanger som hyller foreldre, landet og myndighetene før Alexander Rybaks «Fairytale» ljomer ut i salen med trampeklapp som respons. Låtene kontrasteres med bilder på storskjerm i bakgrunnen av alt fra russ, Bryggen, norsk natur og nordkoreansk disiplin. At den visuelle rammen er kitsch er en mild underdrivelse.

På hvilket parallelt forståelsesnivå er de på scenen med oss i salen? Når sangen «My country is The best» annonseres høres det latter flere steder. Litt søkt, men hva ville Kim Jong-un sagt? Latterliggjøring står ikke høyt i kurs i Nord-Korea. Du skal ikke lese deg opp på mye litteratur om landet før du ser en kort linje mellom å snakke ned myndighetene eller lederen før du skjønner hvor det bærer.

Så hva vil egentlig Traavik fortelle oss? Vanskelig å si. Den bebudede dialogen i forestillingen er enda vanskeligere å trekke ut av den korte timen i Logen. Som Natt & Dag-redaktør og mediekommentator Håvard Nyhus ytret om TV 2s dekning av Nord-Korea oppleves «Kardemomyang» raskt på samme måte; dette ikke handler om Nord-Korea. Det handler om oss. Etter at de første minuttenes fascinasjon av barnas norsk-uttale og det at man sitter noen meter fra Kim Jung-Uns små glansbilder har lagt seg er det ikke så mye mer å hente.

Som teaterkonsert er heller ikke «Kardemommeyang» videre imponerende. I løpet av den timen konserten varer spilles «Nystemten» to ganger og absurditeten når sitt klimaks når det synges, med bredt smil og disiplinert sjarm; «Jeg er en papegøye fra Amerika». Det skurrer. På mange plan. Det er nok også Traaviks intensjon.

Artikkeltags