Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg sitter jo der og snakker med en hund

Artikkelen er over 7 år gammel

Pedro Carmona-Alvarez gir ut plate og dikt. Han venter med å følge opp romansuksessen.

I fjor høst gav Carmona-Alvarez ut romanen «Og været skiftet og det ble sommer og så videre».

Anmeldelsene her hjemme var glitrende. Turbine Forlag i Danmark og tyske Open House var raskt ute med signere kontrakter for å gi boken ut i hver sine land. Interessen var stor og den bergensbaserte forfatteren reiste rundt og leste for folk. Både i utlandet og i Norge.

På denne siden av nyttår vant «Og været skiftet og det ble sommer og så videre» P2-lytternes romanpris.

– Vi satser på verdensherredømme innen julen 2013. Det er vel bare en formalitet, antar jeg, sa en fornøyd Carmona-Alvarez til BA 2. november i fjor, under to måneder etter at boken var på plass i butikkene.

ALBUM OG DIKT

Men istedenfor for å følge opp den prisbelønte suksessen fortsatte han å grave seg ned i haugen av bøker om lydteknikk som han kjøpte da han fikk royaltypenger for romanen «Rust» som kom ut i 2009. Nå var det på med mikrofonene og innspilling av album som stod på agendaen. I tillegg til dikt.

– Jeg må innrømme at jeg har fått en del tilbakemeldinger fra kolleger sier at det er tøft å gi ut dikt nå og ikke melke kuen, men det er ikke noe jeg har tenkt så veldig mye på.

– Det var rett og slett sånn at jeg begynte å skrive noen dikt tidligere i år og så var det bare den katten jeg måtte følge. Jeg måtte bare gjøre meg ferdig med det før jeg begynte på romanstoffet. Men jeg jobber jeg, altså. Jeg er ikke lat, forteller han. Vi møter forfatteren og musikeren under Forfattersleppet. Etter en samtale om lyrikk og musikk med Ingrid Olava og før det han kaller et multimedialt The Clash-show sammen med blant andre Frode Grytten.

Oppfølgeren til «Og været skiftet og det ble sommer og så videre» skal fortsatt hete «Bergen Ungdomsteater». Den tredje boken i serien får etter alt å dømme navnet «Dokkeveien revisited». Fortsatt gjenstår mye jobb før oppfølgeren er klar.

– Da «Og været skiftet ...» kom ut begynte den plutselig å virke litt. Den fikk priser og ble oversatt og jeg reiste masse, mye utenlands. Det var første gang jeg har gjort den typen reising etter en bok. Jeg reiste til en del universiteter i Europa og det var kjekt å se mange steder jeg ikke har sett før. Ikke minst var det fint å merke at boken blir lest, og lest på en annen måte enn de andre bøkene mine. Jeg har aldri fått så mye respons.

– Det har vært veldig godt for selvtilliten og for fremdriften i forfatterskapet. Når du gir ut en bok gjør du på en måte en avtale med boken, det er forpliktelse der boken sier at «nå stikker du ikke av fra meg». Det har vært veldig kjekt.

EN SAMTALE MED EN HUND

Under navnet Moonpedro and the Sinking Ship gir han ut albumet «Homegrown» 15. oktober på det nystartede plateselskapet Solsystemet. Den tidligere Sister Sonny-frontmannen vil nemlig fortsette sitt musikalsk-litterære parallelløp.

– Musikken var min første kjærlighet og den vil jeg ha. Derfor vil jeg gi ut plate nå og det er derfor jeg har bygd meg opp et lydstudio og lest og lært om lydteknikk. Jeg insisterer på at musikken skal ha stor plass.

Carmona-Alvarez forteller om musikken som gir energi, ikke bare fordi det er musikk, men fordi det har en annen form enn romanformatet. I tillegg er det en signifikant forskjell på musikerdelen og forfatterdelen av livet hans.

– Når jeg jobber med musikk er jeg sammen med folk, det er det kollektive. Skrivingen min er bunntrist. Jeg sitter der måned ut og måned inn helt alene og snakker med en hund.

Innstillingen til og ambisjonene med musikken har derimot forandret seg siden Sister Sonnys siste pust på midten av 2000-tallet.

– Med Sister Sonny ville vi jo ut og bli popstjerner eller hva det nå var. Nå merker jeg at ambisjonene med musikken er at det må lages. Vi skal ikke ut og leve av dette. Jeg lever godt av å skrive bøker så derfor har ikke musikken noe press på seg til at den må levere masse kroner. Jeg mener ikke å si at det er ambisjonsløst, men ambisjonene ligger bare et annet sted.

Kommentarer til denne saken