Klar med krim nummer to

Monika Yndestad er klar med sin andre krim om BA-journalisten Alice Bratt.

Monika Yndestad er klar med sin andre krim om BA-journalisten Alice Bratt. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

– Jeg er mer nervøs nå, sier Monika N. Yndestad før hun slipper den vanskelige andre boken.

DEL

I 2012 kom den første av i alt syv krimbøker om BA-journalisten Alice Bratt, «Jentene fra balletten». Den ga Monika Nordland Yndestad Maurits Hansen-prisen for beste norske krimdebut.

– Jeg er mer nervøs nå enn før «Jentene på balletten» kom ut. Nå har jeg lesere med forventninger, og de ønsker jeg ikke å skuffe, sier Yndestad.

Forfatteren fra Os har selv vært krimjournalist i BA, og i boken «Gapestokk – alt har en pris» får vi komme lenger inn i redaksjonslokalene.

TATT FOR FYLLEKJØRING

Det hele starter i den mørke bakgården til BA, der Alice Bratt parkerer bilen før prisutdelingen Gullparaplyen. Samme natt blir hun funnet tilsynelatende døddrukken i bilen etter en utforkjøring på Paradis. Det siste hun husker er å ha løftet sjampanje-glasset for å feire at hun har vunnet en journalistpris for en sak om nettopp fyllekjøring.

–Hun våkner opp i fyllearresten, siktet for fyllekjøring. Politiet sier at hun har tilstått, forteller forfatteren.

Det blir ikke akkurat bedre for Bratt når hun ser avisoppslaget i BA: «Du av alle».

– Det får henne til å lure på om det er sant. Hvis ikke – hvem er det som leser notisen om at det ikke stemmer noen uker senere? spør Yndestad.

– Så du er litt mediekritisk i denne boken?

– Nei, jeg skriver ikke dette for å moralisere, men for å skape god krim. Men det er ikke nødvendigvis en bok som er flatterende for pressen.

BYENS FARLIGSTE MANN

Handlingen er lagt til Bergen og steder der vi kjenner oss igjen. Nettopp dette gjør at mange fra bergensområdet leser bøkene til Yndestad.

– Bergen har et stort regionalt marked, og så er det naturlig for meg å skrive om steder jeg kjenner.

– Det er ikke fordi jeg er for lat til å drive research, ler hun.

– Er det noe som er basert på reelle situasjoner eller personer?

– Ja. En av de første sakene jeg dekket som krimjournalist i BA på 1990-tallet involverte byens påstått farligste menn. En av dem møtte meg på trappen utenfor Tinghuset hver dag for å påpeke feil i det jeg hadde skrevet. Den situasjonen bruker jeg, men mannen har fått en litt annen rolle, røper hun.

Artikkeltags