Gå til sidens hovedinnhold

Olav Dale jazzer opp i vest

Artikkelen er over 7 år gammel

Få har hatt en tydeligere stemme i det bergenske musikkmiljøet de siste 30 årene enn Olav Dale.

Etter 35 år i byen mellom de syv fjell snakker saksofonisten fortsatt kav vossadialekt. Ikke sånn de snakker på Vangen, men «the real thing» – slik vossingene uttrykker seg utenfor sentrumsgatene.

Olav Dale er nemlig bondegutt fra Bjørgum, noen kilometer fra Vossevangen, i retning Hardanger. Her vokste han opp i en skikkelig trekkspillfamilie.

Både far og storebrødre dro så ofte i belgen at Olav ble vaksinert for godt.

VOSSAJAZZ

Han ville heller spille saksofon. Og ble med i korps.

– Men jeg spilte da i band med begge brødrene mine. Det var både Abba og gammeldans på repertoaret. Vi kalte oss Haifa, uten at jeg helt husker hvor det navnet kom fra.

I 1973 skjedde det noe på Voss som kom til å få en avgjørende betydning på Olav Dales liv. En liten gjeng med musikkentusiaster bestemte seg for å lage jazzfestival.

Året etter debuterte han sammen med Voss Storband på festivalen.

– I 1975 satt jeg, 16 år gammel, to meter fra saksofonisten Dexter Gordon og hørte ham spille en hel kveld. Ingenting ble helt det samme etter det. Jeg gikk og gapte i 14 dager etter på. Det var en enorm opplevelse.

– Vossajazz, med Lars Mossefinn i spissen, har betydd utrolig mye for min musikalske utvikling, slår han fast.

FOLKEHØGSKOLER

Olav Dale er noe så sjeldent som en selvlært musiker. Han gikk aldri på Musikkonservatoriet i Bergen eller på jazzlinjen på Høgskolen i Trondheim, som mange andre.

Ikke gikk han på musikklinjen på Voss gymnas, heller.

– Nei, jeg begynte på yrkesskolen, på maskin og mekanikk. Der gikk jeg i ett år. Men jeg spilte i korps og ble også kjent med Per Indrehus, som var et musikalsk kraftsenter på Voss, i tillegg til å være lærer på folkehøgskolen.

– Hva rådet han deg til?

– Han spurte om jeg ikke ville begynne på musikklinjen der. Det var et klokt valg, sier Olav Dale.

Klokt var det også å ta nok et år på folkehøgskole – denne gang på Toneheim utenfor Hamar. Der møtte han nemlig Karin, som fortsatt er hans samboer.

KONGENS KLÆR

Ferden videre tok ham til militærtjeneste i Oslo der Olav Dale ble en av musikerne i Hans Majestet Kongens Garde. På fritiden søkte han opp musikere fra hjemtraktene som hadde flyttet til hovedstaden og som fortalte ham hvor han skulle gå.

– Jeg fikk med meg mye, ikke minst på den legendariske Club 7. Og jeg knyttet flere kontakter. Senere har jeg spilt mye i Oslo, blant annet i bandene Oslo 13 og Lille Frøen saksofonkvartett.

– Men du gjorde ikke som flere av dine bergenske kolleger og flyttet over fjellet?

– Nei, det hadde jeg aldri lyst til. Bergen ble min by. Det var nok av utfordringer og muligheter her, i tillegg til at jeg alltid har reist mye, forklarer han, og legger til:

– Etter alle disse årene er jeg vel å regne som bergenser, selv om jeg mangler dialekten, flirer han.

NY BRIS

Ute av kongens klær ble han straks hyret inn i en annen staselig bygning; nemlig Den Nationale Scene. Kapellmester Tom Harry Halvorsen, kjent som tangentmann i Saft, sørget for at Olav Dale havnet i orkestergraven da prøvene på Tolvskillingsoperaen begynte i 1980.

– Det var nok å gjøre på teateret, i tillegg til at Dag Arnesen satte i gang sitt nye bandprosjekt, minnes han.

Ny Bris var byens supergruppe, med medlemmer som hver og en på sitt vis kunne være frontfigurer: Dag Arnesen på piano, Olav Dale på saksofon, Per Jørgensen på trompet, Ole Thomsen på gitar, Kåre Garnes på bass og Frank Jakobsen på trommer.

– Vi var den tids Jaga Jazzist. Det var fullt på alle jazzklubbene. Folk sto i kø. Jeg har aldri senere opplevd en sånn popularitet som jazzmusiker.

– Du var yngstemann i bandet?

– Ja, det var veldig lærerikt og en stor utfordring for meg. Jeg lærte blant annet at det ikke bare handler om å treffe de rette tonene. Jeg hadde lært mye av smittevernsoverlegen i Bergen kommune, Øystein Søbstad, som også er en dyktig saksofonist.

– I Ny Bris lærte jeg i tillegg at det ikke er nok å være god til å spille. Du må ha antennene ute og hele tiden lytte til de andre. Det er så mye mer som er bak musikken, forteller han.

LÅRENE TIL VIGDIS

Ny Bris sin storhetstid var kort og intens. Et par av medlemmene ville prøve lykken i Oslo. Olav Dale fortsatte å utfolde seg i Bergens musikkmiljø.

Han kastet seg ut i cajun-sjangeren, svingende trekkspillmusikk fra Louisiana, sammen med Arve Håland og Wooly Bullies. Han har turnert med Dizzie Tunes, Ole Paus og Jonas Fjeld.

Og han har spilt i de bergenske TV-suksessene Lollipop, Casablanca og DaCapo.

– Så var jeg ofte gjest i bluesrock-gruppen Alfonzo Band. Jeg spiller med flere av de karene fortsatt, men nå kaller vi oss Almost Brothers Band. Jeg liker all musikk som svinger.

– Du er ingen musikksnobb?

– Haha. Nei, det kan jeg ikke bli beskyldt for, ler Olav Dale.

– Men jeg har jo noe snobbete på CV-en min! Vi spilte på Island og etter konserten traff jeg den daværende presidenten, Vigdis Finnbogadottir. Vet du hva hun sa til meg? «Da du spilte på din saksofon, begynte det å dirre i mine lår». Det glemmer jeg aldri, humrer han.

Presidentens lår er ikke det eneste uforglemmelige fra Olav Dales mange reiser. Inntrykkene har stått i kø på de mange turneene han har vært med på i eksotiske land som India og Kina.

Men en annen reise, ett av flere besøk til storbyen og jazzmetropolen New York, står også spikret i hukommelsen.

BERØMT SAKSOFON

Olav Dale har nærmere 30 blåseinstrumenter – saksofoner, fløyter og klarinetter. I New York pleier han alltid å stikke innom en polsk instrumentmaker.

– Der er det sånn at du må ha med egne munnstykker om du vil teste instrumenter der. Han spurte om jeg ville prøve en sopransaksofon, og jeg satte i det medbrakte munnstykket, sier Olav Dale, tar en kort pause, før han slå ut med hendene og utbryter:

– Det viste seg at denne sopransaksofonen hadde tilhørt John Coltrane. Hårene reiste seg i nakken på meg. Hver tone ble spesiell. Jeg glemmer det aldri.

– Den kjøpte du vel?

– Den var ikke til salgs. Er du gal?

17 MANN PÅ TUR

Nå om dagen handler det mye om Bergen Big Band og deres nye plate sammen med den engelske saksofonisten, John Surman.

Men en lei senebetennelse i foten plager Olav Dale denne dagen, der han sitter bandasjert i stolen hjemme i stuen og kikker bort på slagverket og pianoet, som sønnene Øyvind og Trond spiller på når de er hjemme. Med faren på ulike blåseinstrumenter.

– Det er flere prosjekter på gang denne høsten. Bergen Big Band er blant annet invitert til London Jazzfestival i november. 17 mann på tur. Det blir kjekt det, smiler han.

Kommentarer til denne saken