Redd fakta forsvinner

Kjeld Næsheim var teknisk direktør hos Hilmar Reksten. Han advarer Den Nationale Scene mot historieforfalskning når det setter opp «Reksten ? firmaets mann» neste lørdag.

Kjeld Næsheim var teknisk direktør hos Hilmar Reksten. Han advarer Den Nationale Scene mot historieforfalskning når det setter opp «Reksten ? firmaets mann» neste lørdag. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

I 18 år arbeidet Kjeld Næsheim tett på den berømte rederen. Nå advarer 84-åringen teateret mot å forfalske historien om Hilmar Reksten.

DEL

– Jeg er litt bekymret, sier Kjeld Næsheim.

Han har selv kjøpt billetter til forestillingen «Reksten – firmaets mann» som får urpremiere på Den Nationale Scene neste lørdag. Han frykter en skjev fremstilling av den omfattende skattesaken som ble kjørt mot bergensrederen.

18 ÅR I REDERIET

Han påpeker at det ikke akkurat er Reksten-venner som styrer på teateret for tiden.

– Jeg frykter at fakta forsvinner i «den kunstneriske friheten», at det hele blir en historieforfalskning, sier han.

I nesten 18 år jobbet han sammen med den profilerte rederen.

– Jeg hadde nær kontakt med ham også etter at rederiet ble tatt fra ham og frem til hans død i 1980, sier Næsheim.

Han ble kjent med vårens storsatsing på DNS, da nyheten om oppsetningen ble kjent gjennom Bergens Tidende.

– Jeg og mange med meg ble ille berørte da Reksten med krigstyper ble erklært som svindler på førstesiden, sier Næsheim til BA.

Han sa det samme i et brev til teatersjef Agnete Haaland da hun gjestet senioruniversitetet i Fana i fjor høst.

SKARP OG FLOTT PERSON

– Hilmar Reksten var en flott person, skarp og interessant å høre på. Vi hadde lange samtaler, men det var nok han som snakket mest, smiler Næsheim.

Han fremstiller sjefen sin som løsningsorientert og skikkelig – en person man stolte på, som reiste rundt i verden og gjorde business med sitt omdømme og håndtrykk som viktigste garanti.

– Han var opptatt av at folk skulle ha det de hadde krav på, ikke minst sjøfolkene hans.

Næsheim forteller om en forutsigbar sjef. Han kom på kontoret klokken 1030 og gikk til middag klokken 1500. Så var han på kontoret igjen klokken 1530 og ble til klokken 2100.

– Da trakk han seg tilbake for å lese historie og drikke whisky, forteller han.

Næsheim tegner et bilde av en mann med omsorg både for folk, byen og landet.

FRA ARBEIDERKLASSEN

Han vokste opp i en arbeiderklassefamilie på Nordnes som sønn av en maskinist. Han etablerte sin rederivirksomhet i 1929. Da krigen kom flyktet han utenlands, tok aktivt del i motstandskampen og ble en av Nortraships personligheter.

Han var en av Norges største skipsredere gjennom tidene.

Det var denne «sfinksen på Fjøsanger» som i 1967 kjøpte Statsraad Lehmkuhl fra Bergen Rederiforening, som ville selge skuten utenlands.

– Men Reksten hadde bare penger han hadde tenkt å investere til reservedeler og oppgradering av andre skip. Beskjeden var klar: Det får vi vente med, sa Reksten til meg, husker Næsheim.

Reksten betalte 1,4 millioner og sikret at det stolte skipet forble et skoleskip i byen.

GA MILLIONER

Tidlig på 1950-tallet var han fødselshjelper for Festspillene. Han ga store beløp til kunst og kultur. Han ordnet det slik at krigsseilerne kunne overta Kronstad hovedgård og han ga et bygg til kunstsamlingen til Rolf Stenersen.

Han skal også ha lagt ut 7,5 millioner kroner til å kjøpe opp tomter rundt den planlagte Grieghallen, slik at byggingen kunne starte. I 1971 opprettet han sitt allmennyttige fond, det største veldedighetsfondet i landet.

Han samlet en svær kunstskatt på Fjøsanger som ble konfiskert av staten og spredd for alle vinder.

– Dersom det er en røverhistorie noe sted, er det her den finnes, mener Kjeld Næsheim.

PÅ KANTEN

– Bobestyrerne brukte mellom 200 og 300 millioner på å finne en utenlandsformue. Det eneste det resulterte i var at byens befolkning mistet sin unike samling av kunst. Røde Kors mistet et helsesenter på Lanzarote og arvingene etter rederen ble 60 millioner kroner fattigere, skriver Næsheim i brevet til Agnete Haaland.

– Men det er lett å glemme at Hilmar Reksten ble frikjent for skatteunndragelse. Han ble bare dømt for en mindre feil i regnskapsførselen, sier Næsheim.

I brevet til teatersjefen skriver 84-åringe følgende:

– Noen få journalister, blant dem din egen mann, og to bobestyrere la grunnlaget for sine karrierer i den så omtalte jakten på «den skjulte formuen», skriver han til Haaland, som er gift med selve «Reksten-dødaren», Erling Borgen.

«REKSTEN-HATERE»

Han sier også at teaterets kommunikasjonssjef, Finn Bjørn Tønder, har fremstått som «Reksten-hater».

– Likevel ønsker jeg dem lykke til. Jeg håper bare at ikke såkalte «kunstneriske friheter» kan ende opp som historieforfalskning, sier Næsheim.

Tidligere styreleder ved Den Nationale Scene, Arnljot Strømme Svendsen, har tidligere redigert boken «Stridbar, raus og elsket» om Hilmar Reksten.

Han ønsker ikke å uttale seg om det premiereklare stykket. I Hilmar Rekstens Allmennyttige Fond vil heller ikke Bjørn Erdal uttale seg «om det som skjer».

– INGEN REKSTEN-HATER

– Jeg elsket Hilmar Reksten, sier Finn Bjørn Tønder.

Kommunikasjonssjefen ved Den Nationale Scene er overrasket over at den tidligere Reksten-medarbeideren Kjeld Næsheim omtaler ham som «Reksten-hater».

– Jeg så jo opp til Hilmar Reksten. Vi var i samme buekorps. Jeg var stolt av å kjenne ham, en kjuagutt fra Nordnes som ble en av verdens rikeste menn.

Da Tønder jobbet i Morgen-avisen kom han ut på skipene til Reksten og laget reportasje, nettopp på grunn av tilhørigheten til Nordnes.

– Ingen andre fikk lov til det, sier Tønder.

Senere satte han seg ordentlig inn i Reksten-saken.

– Jeg skjønte at Hilmar ikke var den helten jeg trodde. Men jeg ble ingen «hater», bare en journalist som gjorde jobben sin. Reksten tok dessverre loven i egne hender, sier Finn Bjørn Tønder, som var en god venn av sønnen Audun Reksten.

Til premieren neste lørdag er flere fra Reksten-familien invitert. Få kommer.

I tillegg er andre personer med tilknytning til saken invitert, opplyser Finn Bjørn Tønder.

Begge bobestyrerne i Reksten-saken, Jens Kristian Thune og Kristian Roll er inviterte, men ingen av dem har anledning til å komme neste lørdag.

HADDE SKJULT FORMUE

Etter Hilmar Rekstens død i 1980 ble det bekreftet at den gamle rederen virkelig hadde en formue skjult i utlandet.

Hambros Bank forvaltet store deler av pengene.

Etter forlik mellom Hambros Bank og Garantiinstituttet for skip og borerigger ble det tilbakeført til Norge 400 millioner som var hold skjult.

Erling Borgen jobbet med Reksten-saken i elleve år i Dagsrevyen.

– Jeg synes det er både fascinerende og trist at gamle direktører hos Reksten overser at han lurte skattebetalerne for mange millioner kroner.

–Selv sønnen Audun la jo sannheten på bordet og bekreftet dette. Det står det respekt av, i motsetning til hva gjelder gamle Reksten-direktører.

Borgen, som laget 355 TV-innslag om Reksten-saken, kan fortelle om en rekke representanter for rederne som forsøkte å legge hindere i veien for arbeidet hans.

– Min gamle sjef i Dagsrevyen, Eivind Otto Hjelle (87), sto beinhardt på min side.

–Jeg gleder meg til å se ham på urpremieren, sier «Reksten-dødaren» og teatersjefens mann til BA.

Eivind Otto Hjelle har også vært redaktør i BA.

Artikkeltags